Hvordan mestre livet som kronisk syk

DU SKAL vite at de mange følelsene du kanskje strir med i forbindelse med sykdommen eller funksjonshemningen din, er berettigede. Selv om helseproblemet er et fysisk faktum, kan det være at du i ditt sinn motsetter deg de forandringene det har påtvunget deg. Det kan virke som om det foregår en slags tautrekking, ja, det kan hende at sykdommen eller funksjonshemningen får deg til å slites mellom tanken på den personen du tidligere har vært, og tanken på den du muligens blir. Og akkurat nå ser det kanskje ut som om helseproblemet har bukta og begge endene. Men du kan lære å mestre situasjonen. Hvordan?

«Når en lider tap på grunn av sykdom,» sier psykologen Kitty Stein, «har en følelser som ligner mye på de følelsene som oppstår i forbindelse med et dødsfall.» Hvis en har mistet noe så dyrebart som helsen, er det derfor bare normalt å tillate seg selv å sørge og gråte, omtrent som hvis en hadde mistet en person en var glad i. Det tapet en har lidd, omfatter kanskje mer enn helsen. Som en kvinne forklarer: «Jeg måtte gi avkall på jobben min. . . . Jeg måtte gi avkall på selvstendigheten min, som jeg alltid hadde satt pris på.» Det er imidlertid bra å se det hele i perspektiv. «Du må gi deg selv lov til å sørge over det du har mistet,» tilføyer Kitty Stein, som selv har multippel sklerose, «men du trenger også å ha klart for deg hva du fortsatt har i behold.» Ja, når du har fått gråte ut i begynnelsen, vil du oppdage at du fortsatt er i besittelse av viktige ressurser. Du har for eksempel evnen til å tilpasse deg.

En seiler har ikke herredømme over et uvær, men han kan komme seg velberget igjennom det ved å justere båtens seil. I tråd med dette har du kanskje ikke kontroll over den sykdommen som har feid inn i livet ditt, men du kan mestre utfordringen ved å justere «seilene» dine, det vil si dine fysiske, mentale og følelsesmessige ressurser. Hva har hjulpet andre som lever med kronisk sykdom, til å gjøre dette?

Skaff deg informasjon om sykdommen

For mange er det slik at når de har fått summet seg litt etter å ha blitt konfrontert med diagnosen, synes de det er bedre å ha kjennskap til den smertelige sannheten enn å grue seg for det uvisse. Frykt kan virke lammende, men det å vite hva det er som skjer med deg, kan hjelpe deg til å vurdere hva du kan gjøre — og dette har i seg selv ofte en positiv virkning. «Legg merke til hvor mye bedre du føler deg med hensyn til ting som bekymrer deg, når du har lagt en plan for hvordan du skal takle dem,» sier legen David Spiegel ved Stanford universitet. «Lenge før du egentlig har gjort noe, reduserer du følelsen av ubehag ved å planlegge hva du skal gjøre.»

Du føler kanskje behov for å få vite mer om tilstanden din. Som et bibelsk ordspråk sier, er det slik at «en mann med kunnskap øker sin makt». (Ordspråkene 24: 5) «Skaff deg bøker på biblioteket. Lær så mye du kan, om sykdommen din,» lyder rådet fra en mann som er sengeliggende. Når du skaffer deg kjennskap til tilgjengelige behandlingsmetoder og metoder for mestring, finner du kanskje ut at tilstanden din ikke er så dårlig som du hadde fryktet. Det kan være at du til og med finner grunner til å være optimistisk.

Å forstå sykdommen rent forstandsmessig er imidlertid ikke ditt endelige mål. Spiegel forklarer: «Det å skaffe seg informasjon er en del av en viktig prosess som består i å lære å leve med sykdommen, å lære å forstå hva den går ut på, å se den i det rette perspektiv.» Det å godta at livet ditt er blitt forandret, men at det ikke er slutt, kan være vanskelig og er ofte en langsom prosess. Men dette skrittet framover — fra det å forstå sykdommen rent forstandsmessig til det å godta den følelsesmessig — er et skritt du kan ta. Hvordan?

 Finn den rette likevekt

Du trenger kanskje å forandre syn på hva det vil si å godta sykdommen. Det å godta at du er syk, er nemlig ikke et tegn på svakhet, akkurat som det ikke er et tegn på svakhet hos en seiler å erkjenne at han har kommet ut for et uvær. Det at han har en realistisk innstilling til uværet, får ham jo til å handle. På lignende måte er det ikke et tegn på svakhet å godta at du er syk; det betyr snarere at du «går framover i en ny retning», som en kvinne som er kronisk syk, uttrykte det.

Hvis du er blitt svakere i fysisk henseende, trenger du kanskje å minne deg selv om at dette ikke nødvendigvis har noen innvirkning på din mentale, følelsesmessige og åndelige styrke. Er det for eksempel ikke slik at du fortsatt er i besittelse av intelligens og er i stand til å organisere forskjellige ting og til å resonnere? Kanskje du fortsatt har et varmt smil, en omsorgsfull måte å være på og evnen til å være en god lytter og en sann venn. Og viktigst av alt: Du har fortsatt troen på Gud.

Husk også at selv om du ikke kan forandre alle de omstendighetene du lever under, kan du selv bestemme hvordan du vil reagere på dem. Irene Pollin ved det amerikanske kreftforskningsinstitutt sier: «Det er du som bestemmer hvordan du skal reagere på sykdommen. Du har makt til dette uansett hva sykdommen innebærer.» Helen, en 70-årig kvinne som har multippel sklerose i et fremskredent stadium, bekrefter dette. Hun sier: «Det er ikke så mye sykdommen din, men din reaksjon på den, som avgjør om du klarer å gjenvinne likevekten.» En mann som har vært funksjonshemmet i en årrekke, sier: «En positiv innstilling er det som holder båten på rett kjøl.» Disse uttalelsene er i tråd med det som sies i Ordspråkene 18: 14: «En manns ånd kan utholde hans sykdom; men en nedslått ånd, hvem kan bære den?»

Hvordan gjenvinne kontrollen

Når du gjenvinner din følelsesmessige likevekt, stiller du kanskje ikke lenger spørsmål av typen: «Hvorfor måtte dette hende meg?», men spør heller: «Siden dette nå har hendt meg, hva skal jeg så gjøre med det?» På dette tidspunktet kan det være at du velger å ta ytterligere skritt for å komme ut av din nåværende situasjon. La oss se på noen av de skrittene du kan ta.

Vurder helsetilstanden din, tenk over hvilke forandringer du trenger å gjøre, og forsøk så å forandre på det som kan forandres. «Sykdommen din gir deg anledning til å revurdere livet ditt — det er en vekker, ikke en dødsklokke,» sier dr. Spiegel. Spør deg selv: «Hva var viktig for meg før jeg ble syk? Hvordan har dette endret seg?» Still slike spørsmål, ikke for å konstatere hva du ikke lenger er i stand til å gjøre, men for å finne ut hvilke muligheter som fortsatt finnes, kanskje ved å gjøre ting på  en annen måte. Tenk for eksempel på det som Helen, som er nevnt tidligere, har gjort.

Gjennom de siste 25 årene har multippel sklerose ført til at musklene hennes er blitt svekket. I begynnelsen klarte hun å ta seg fram ved hjelp av gåstol. Da hun på et tidspunkt ble ute av stand til å bruke den høyre hånden, begynte hun å bruke den venstre i stedet. Senere sviktet også venstrehånden. Det neste problemet, som inntraff for drøyt åtte år siden, var at hun ikke lenger var i stand til å gå. Nå må hun stelles, mates og kles på av andre. Dette gjør henne trist til sinns, men hun sier likevel: «Mottoet mitt er: ’Tenk på det du kan gjøre, og ikke på det du gjorde før.’» Og med hjelp fra mannen sin og hjemmesykepleiere og ved hjelp av sin egen oppfinnsomhet klarer hun å fortsette med noen av de gjøremålene hun alltid har likt. Helt siden Helen var elleve år gammel, har hun for eksempel gledet seg over å kunne gjøre andre kjent med Bibelens løfte om en kommende, fredelig, ny verden, og dette holder hun fortsatt på med hver uke. (Matteus 28: 19, 20) Hun forklarer hvordan:

«Jeg ber en hjemmesykepleier holde avisen for meg. Vi leser diverse opplysninger om dødsfall sammen og velger ut noen pårørende vi skal skrive til. Så forteller jeg sykepleieren hvilke tanker jeg ønsker å formidle i et slikt brev, og hun maskinskriver brevet. Sammen med brevet sender jeg brosjyren Når en du er glad i, dør, * som forteller om Bibelens trøsterike håp om oppstandelsen. Dette gjør jeg hver søndag ettermiddag. Jeg er lykkelig over at jeg fortsatt kan gjøre andre kjent med det gode budskap om Guds rike.»

Sett deg rimelige og oppnåelige mål. Én grunn til at Helen forsøker å forandre på det som kan forandres, er at hun dermed kan sette seg mål og nå dem. Dette er også viktig for deg. Hvorfor det? Fordi når du setter deg mål, er sinnet ditt opptatt av framtiden, og når du når målene dine, gir dette deg en følelse av å ha utrettet noe. Det kan også gi deg tilbake noe av selvtilliten. Men vær sikker på at det målet du har satt deg, er konkret. Du kan for eksempel si til deg selv: «Jeg skal lese ett kapittel i Bibelen i dag.» Sørg også for at de målene du setter deg, er realistiske i betraktning av din situasjon. Du er i fysisk og følelsesmessig henseende annerledes enn andre som sliter med langvarig sykdom, så det er ikke sikkert at du kan nå de samme målene som de kan. — Galaterne 6: 4.

 «Uansett hvor lite et mål kan virke, vil det at du når det, motivere deg til å gjøre mer,» sier Lex, som bor i Nederland. For over 20 år siden, da han var 23, ble han utsatt for en ulykke som gjorde at han ble lam. Under de mange fysikalske behandlingene som fulgte, ble han oppfordret til å sette seg mål, som for eksempel det å vaske ansiktet med en vaskeklut. Det var anstrengende, men han klarte det. Da han skjønte at han hadde klart å nå dette målet, satte han seg et nytt mål — å greie å skru av og på korken på tannkremtuben. Også dette målet nådde han. «Det var ikke lett,» sier Lex, «men jeg oppdaget at jeg kunne gjøre mer enn det jeg hadde trodd var mulig.»

Med støtte fra sin kone, Tineke, nådde Lex faktisk større mål. I rullestol og sammen med Tineke er han for eksempel nå i stand til å besøke folk fra hus til hus for å gjøre dem kjent med Bibelens budskap. Hver uke foretar han også oppmuntrende besøk hos en sterkt funksjonshemmet mann, som han studerer Bibelen med. «Det å hjelpe andre gir meg stor glede og tilfredshet,» sier Lex. Og dette bekrefter Bibelens ord: «Det er større lykke ved å gi enn ved å få.» — Apostlenes gjerninger 20: 35.

Kan du også sette deg som mål å hjelpe andre? Det kan være at du har gode forutsetninger for å kunne trøste og oppmuntre andre, ettersom din egen sykdom eller funksjonshemning kanskje gjør det lettere for deg å føle med andre som har det vondt og vanskelig.

Hold kontakt med andre. Medisinske studier viser at sosial kontakt er bra for helsen. Men det motsatte er også tilfellet. En forsker sier at sosial isolasjon medfører like høy dødelighet som røyking gjør. Han tilføyer: «Det kan være like viktig for helsen at du går inn for å ha mer sosial omgang, som at du slutter å røyke.» Ikke overraskende konkluderer han med at evnen til å holde kontakt med andre «er viktig for å overleve»! — Ordspråkene 18: 1.

Som nevnt i den foregående artikkelen kan problemet være at noen av vennene dine har sluttet å oppsøke deg. For din egen skyld må du gjøre noe for å unngå å bli enda mer isolert. Men hva kan du gjøre? Du kan begynne med å invitere vennene dine til å besøke deg.

Gjør det til en hyggelig opplevelse for andre å besøke deg. * Det kan du gjøre ved ikke å snakke så mye om sykdommen din at de som besøker deg, blir lei av å høre om den. En  kvinne som har en kronisk sykdom, har løst dette problemet ved å begrense den tiden da hun og mannen hennes snakker sammen om sykdommen. «Vi var rett og slett nødt til å la være å snakke så mye om dette,» sier hun. Heller ikke i ditt tilfelle trenger sykdommen å være det altoverskyggende samtaleemnet; det er jo mye annet du kan snakke om. En som hadde besøkt en venn som var sengeliggende, og som hadde snakket med ham om kunst og historie og om hvilke grunner han hadde til å tro på Jehova Gud, sa etter besøket: «Han er ikke bare opptatt av sykdommen sin. Det var virkelig hyggelig å snakke med ham.»

Hvis du bevarer din humoristiske sans, er dette også noe som vil gjøre at vennene dine synes det er hyggelig å stikke innom. Du har dessuten selv gagn av å le. «Humor er til hjelp i mange situasjoner,» sier en mann som har Parkinsons sykdom. Og latter kan faktisk være bra for helsen. Ordspråkene 17: 22 sier: «Et hjerte som gleder seg, er god medisin.» Selv noen få minutters latter vil gjøre deg godt. Og «i motsetning til noen av de øvrige midlene vi prøver, er latter fullstendig trygt, giftfritt og morsomt,» sier forfatteren Susan Milstrey Wells, som selv har en kronisk sykdom. «Det eneste en god latter kan koste oss, er vårt dårlige humør.»

Lær å minske stresset. Undersøkelser viser at stress kan forverre de fysiske symptomene ved en sykdom, men at det blir lettere å leve med dem når stresset reduseres. Unn deg derfor en pause fra tid til annen. (Forkynneren 3: 1, 4) La ikke absolutt alt du gjør, dreie seg om sykdommen. Hvis du er bundet til hjemmet, kan du forsøke å minske det følelsesmessige presset ved for eksempel å lytte til rolig musikk, lese en bok, ta et langt bad, skrive brev eller dikt, male et bilde, spille et musikkinstrument eller snakke med en god venn. Dette vil ikke føre til at problemet ditt blir løst for godt, men det kan være bra for deg av og til å la tankene være opptatt med noe annet enn sykdommen.

Hvis du er mobil, kan du gå eller kjøre en tur, dra ut og handle, gjøre hagearbeid eller, hvis det er mulig, dra på ferie. Det skal innrømmes at det å reise kan være mer komplisert på grunn av sykdommen din, men med noen forberedelser og en viss improvisasjon kan hindringer overvinnes. Lex og Tineke, som er nevnt tidligere, klarte for eksempel å dra til utlandet. «I begynnelsen var det litt anstrengende,» sier Lex, «men vi hadde en fin ferie!» Ja, selv om sykdommen er en del av livet ditt, behøver den ikke å dominere livet.

Hent styrke i troen. Sanne kristne som har mestret den utfordring det er å leve med et alvorlig helseproblem, sier at deres tro på Jehova Gud og deres samvær med den kristne menighet er kilder til stadig oppmuntring og styrke. * Her følger noen av kommentarene deres om verdien av å be, studere Bibelen, meditere over framtiden og være til stede på kristne møter i Rikets sal.

● «Av og til blir jeg fremdeles deprimert. Når det skjer, ber jeg til Jehova, og han hjelper meg til å fornye min beslutning om å fortsette å gjøre det jeg kan.» — Salme 55: 22; Lukas 11: 13.

● «Jeg synes bibellesning og meditasjon er en enorm hjelp til å bevare freden i sinnet.» — Salme 63: 6; 77: 11, 12.

● «Når jeg studerer Bibelen, blir jeg minnet om at det virkelige liv fremdeles ligger foran oss, og at jeg ikke kommer til å være funksjonshemmet for bestandig.» — Jesaja 35: 5, 6; Åpenbaringen 21: 3, 4.

● «Min tillit til det Bibelen lover om framtiden, gir meg styrke til å ta én dag om gangen.» — Matteus 6: 33, 34; Romerne 12: 12.

● «Når jeg er til stede på møtene i Rikets sal, holder jeg sinnet rettet mot ting som er oppmuntrende, og ikke mot sykdommen min.» — Salme 26: 12; 27: 4.

● «Oppmuntrende samvær med andre i menigheten varmer mitt hjerte.» — Apostlenes gjerninger 28: 15.

Bibelen gir oss denne forsikringen: «Jehova er god, en borg på trengselens dag. Og han kjenner dem som søker tilflukt hos ham.» (Nahum 1: 7) Det å ha et nært forhold til Jehova Gud og å komme sammen med den kristne  menighet er kilder til oppmuntring og styrke. — Romerne 1: 11, 12; 2. Korinter 1: 3; 4: 7.

Ta tiden til hjelp

Å lære å leve med alvorlig sykdom eller funksjonshemning er en prosess som «skjer over tid og ikke over natten,» sier en sosialarbeider som hjelper folk til å hanskes med virkningene av langvarig sykdom. En lege sier at du må ta tiden til hjelp, ettersom du holder på med å tilegne deg «en helt ny ferdighet: evnen til å hanskes med en alvorlig sykdom». Du må se i øynene at selv med en positiv innstilling kan du ha dårlige dager eller uker, da virkningene av sykdommen gjør deg nedtrykt. Men med tiden vil du kanskje se at du gjør framskritt. Det var tilfellet med en kvinne som sa: «Jeg var så fornøyd da det gikk opp for meg at det hadde gått en hel dag uten at jeg så mye som hadde tenkt på kreft. . . . For en tid siden ville jeg aldri ha trodd at det var mulig.»

Ja, når du har kommet deg gjennom den første vanskelige tiden, som ofte er forbundet med frykt, og har satt deg nye mål, blir du kanskje overrasket over å se hvor bra du mestrer situasjonen. Slik har det vært for den pasienten du kan lese om i den etterfølgende artikkelen.

[Fotnoter]

[Bilde på side 7]

Å skaffe seg informasjon om sykdommen kan være en hjelp til å lære å leve med den

[Bilde på side 8]

Med hjelp fra andre skriver Helen oppmuntrende brev

[Bilde på side 8]

«Jeg er lykkelig over å kunne gjøre andre kjent med det gode budskap om Guds rike»

[Bilder på side 9]

«Jeg oppdaget at selv om jeg var lam, kunne jeg gjøre mye mer enn det jeg trodde var mulig.» — Lex