Overveldet av et virvar av følelser

«DA JEG fikk vite at jeg hadde en livstruende sykdom,» forteller en eldre mann, «forsøkte jeg å skyve frykten til side, men følelsen av uvisshet slet på nervene.» Denne uttalelsen illustrerer det faktum at en sykdom er en påkjenning ikke bare i fysisk, men også i følelsesmessig henseende. Det finnes imidlertid mennesker som klarer å takle slike påkjenninger. Mange av dem vil gjerne forsikre deg om at det er mulig å mestre livet som kronisk syk. Men før vi drøfter hva du kan gjøre, skal vi først se nærmere på noen av de følelsesmessige reaksjonene du kanskje har til å begynne med.

Vantro, benektelse, nedtrykthet

Det kan godt være at du reagerer nokså annerledes enn andre. Helsepersonell og pasienter forteller imidlertid at folk som får et alvorlig helseproblem, ofte har nokså like følelsesmessige reaksjoner. Først reagerer de gjerne med sjokk og vantro, og deretter forsøker de å benekte situasjonen: «Det kan ikke være sant.» «Det må være en misforståelse.» «Kanskje de har forvekslet noen laboratorieprøver.» En kvinne som beskrev hvordan hun reagerte da hun fikk vite at hun hadde kreft, sa: «En har lyst til å dra dynen over hodet, og en håper at når en titter fram igjen, vil problemet være borte.»

Når virkeligheten begynner å gå opp for en, kan det være at benektelse viker plassen for en følelse av nedtrykthet som i billedlig forstand henger over en som en mørk og truende sky. Det kan hende at du nages av spørsmål som: «Hvor lenge har jeg igjen å leve?», og: «Er jeg dømt til å leve med smerter resten av livet?» Du ønsker muligens at du kunne skru tiden tilbake, til et tidspunkt før du fikk diagnosen, men det kan du ikke. Snart føler du deg kanskje overveldet av andre vonde og sterke følelser. Hvilke følelser kan det være?

Usikkerhet, bekymring, frykt

Ved alvorlig sykdom blir uvisshet og bekymringer uvegerlig en del av livet. «Det at situasjonen min er så uforutsigelig, gjør til tider livet svært frustrerende,» sier en mann som har Parkinsons sykdom. «Hver dag må jeg vente og se hva som kommer til å skje.» Sykdommen gjør deg kanskje også redd. Hvis du er blitt rammet av den uten forvarsel, føler du muligens en lammende frykt. Hvis du på den annen side har fått en diagnose etter at du i mange år har engstet deg på grunn av symptomer som er blitt feiltolket, kan det være at frykten utvikler seg gradvis. I begynnelsen føler du kanskje en viss lettelse ved tanken på at folk nå endelig vil tro på at du virkelig er syk, og forstå at det ikke dreier seg om innbilte plager. Men innen kort tid kan lettelsen vike plassen for en skremmende erkjennelse av hva diagnosen innebærer.

Du er kanskje også bekymret for at du skal miste kontrollen over livet ditt. Spesielt hvis du setter pris på å klare deg selv, kan det være at du  gruer deg ved tanken på å bli mer og mer avhengig av andre. Du bekymrer deg kanskje for at sykdommen skal begynne å dominere hele tilværelsen og bestemme hvert skritt du tar.

Sinne, skamfølelse, ensomhetsfølelse

Når en føler at en i økende grad mister kontrollen over situasjonen, kan dette også føre til sinne. «Hvorfor skulle dette hende meg? Hva har jeg gjort som skulle tilsi at jeg fortjener dette?» spør du kanskje deg selv. Det virker urettferdig og urimelig at du skulle få et alvorlig helseproblem. Kanskje føler du deg også overveldet av skamfølelse og fortvilelse. En mann som er lam, forteller: «Jeg følte meg så skamfull fordi alt dette hadde hendt meg på grunn av en tåpelig ulykke.»

Du føler deg kanskje også isolert. Fysisk isolasjon fører lett til sosial isolasjon. Hvis sykdommen gjør at du er bundet til hjemmet, er du kanskje ikke lenger i stand til å omgås gamle venner. Men mer enn noen gang tidligere lengter du etter å ha kontakt med andre mennesker. Kanskje er det slik at du får en mengde besøk og telefonoppringninger i begynnelsen, men at det siden er færre og færre som stikker innom eller ringer til deg.

Det er vondt å merke at venner trekker seg unna, og som reaksjon på denne smertefulle erfaringen har du kanskje trukket deg inn i deg selv. Det er naturligvis forståelig at du kan trenge en viss tid før du møter andre igjen. Men hvis du på dette tidspunktet tillater deg selv å trekke deg enda mer tilbake fra andre, kan det hende at du beveger deg fra sosial isolasjon (det at andre ikke kommer og besøker deg) til følelsesmessig isolasjon (det at du ikke ønsker å se andre). Hvordan det nå enn forholder seg, sliter du muligens med en sterk ensomhetsfølelse. * Noen ganger lurer du kanskje på om du kommer til å klare én dag til.

Lær av andres erfaring

Det finnes imidlertid håp. Hvis du nylig har fått et helseproblem som har utløst en følelsesmessig krise, er det visse praktiske skritt du kan ta som vil hjelpe deg til å gjenvinne et visst mål av kontroll.

Denne artikkelserien vil naturligvis ikke kunne løse ditt kroniske helseproblem, hva det nå enn måtte bestå i. Men de opplysningene som blir framholdt, vil kanskje kunne hjelpe deg til å se hvordan du kan takle problemet. En kvinne som har kreft, fortalte om de følelsesmessige fasene hun har vært igjennom: «Først benektet jeg situasjonen, så ble jeg veldig sint, og deretter begynte jeg å finne ut hvilke ressurser jeg hadde.» Du kan foreta en lignende «oppdagelsesreise» ved å vende deg til mennesker som har vært i samme situasjon som deg, og lære av dem hvordan du kan utnytte de ressursene du har.

[Fotnote]

[Uthevet tekst på side 5]

«Hvorfor skulle dette hende meg? Hva har jeg gjort som skulle tilsi at jeg fortjener dette?» spør du kanskje deg selv