Bølger som dreper — myter og fakta

DET var bare noen minutter siden solen hadde gått ned. Denne rolige fredagen, 17. juli 1998, ble mennene, kvinnene og barna i en rekke små landsbyer på nordkysten av Papua Ny-Guinea plutselig rammet av et jordskjelv med en styrke på 7,1 på Richters skala. «Hovedskjelvet førte til at en 30 kilometer lang kystlinje ristet voldsomt . . . og til at havbunnen plutselig ble deformert,» står det i Scientific American. «På den normalt flate havoverflaten ble det dannet en stor hevelse, noe som forårsaket en fryktelig tsunami.»

En som var vitne til dette, sier han hørte noe som lignet på torden i det fjerne, som gradvis avtok etter hvert som vannstanden i sjøen langsomt sank til under det som var normalt ved lavvann. Noen få minutter senere fikk han øye på den første bølgen, som var omkring tre meter høy. Den tok ham igjen mens han prøvde å løpe unna. Neste bølge, som var større, jevnet landsbyen hans med jorden og feide ham med seg nesten en kilometer, til en mangroveskog. «Vrakrester som hang i toppen av palmetrær, viste at bølgene hadde kommet opp i 14 meters høyde,» melder Science News.

Den kvelden førte kjempebølger til at minst 2500 mennesker mistet livet. Senere donerte et trelastfirma tømmer til bygging av nye skoler, men det var praktisk talt ingen skolebarn igjen. Nesten alle — over 230 — var blitt drept av tsunamien.

Hva er en tsunami?

Tsunami er et japansk ord som betyr «havnebølge». Dette er «en passende betegnelse,» sier boken Tsunami!, «for disse kjempebølgene har ofte ført til død og ødeleggelse i japanske havner og kystlandsbyer». Hva er det som gjør at disse uvanlige bølgene blir så store og har så enorm kraft?

 Tsunamier blir noen ganger kalt tidevannsbølger. Men tsunamier forårsakes ikke av solens og månens tiltrekning, slik tidevannet gjør. Ikke engang svære bølger som blir pisket opp av stormvinder, og som noen ganger blir over 25 meter høye, kan sammenlignes med tsunamier. Hvis du stupte uti tidevannsbølgene, hadde du kunnet oppdage at de ble svakere jo dypere ned du kom. Nede i en viss dybde er vannet nesten ikke i bevegelse. Men slik er det ikke med tsunamier. Energien i tsunamibølger er fordelt gjennom hele vannsøylen, fra overflaten til havbunnen, selv der hvor havet er flere kilometer dypt.

En tsunami strekker seg helt ned til havbunnen fordi den vanligvis er forårsaket av voldsom geologisk aktivitet på havbunnen. Av den grunn kaller forskerne noen ganger tsunamier for seismiske bølger. Det kan være at havbunnen hever seg, slik at vannsøylen over den løftes opp og skaper en hevelse på havoverflaten, som kan dekke et område på over 25 000 kvadratkilometer. Eller det kan være at havbunnen synker, slik at det en kort stund blir en fordypning på havoverflaten.

Uansett fører gravitasjonen til at det berørte vannet svinger opp og ned — en bevegelse som forårsaker en rekke konsentriske bølger, lik de ringene som blir dannet når en stein blir kastet i en dam. Dette fenomenet slår bena vekk under den alminnelige myten om at tsunamier bare er enkeltstående lumske bølger. I stedet sprer de seg som regel i vifteform og danner en bølgegruppe, et såkalt tsunami-bølgetog. Tsunamier kan også forårsakes av vulkanutbrudd og underjordiske skred.

En av de mest ødeleggende seriene av tsunamier vi kjenner til i historien, ble dannet da den indonesiske vulkanen Krakatau fikk et utbrudd i august 1883. Noen av de bølgene utbruddet utløste, raget utrolig nok 41 meter over havoverflaten og feide bort omkring 300 byer og landsbyer langs kysten. Tallet på omkomne var sannsynligvis over 40 000.

Tsunamienes to ansikter

Bølger som er forårsaket av vinden, kommer aldri opp i høyere hastighet enn 100 kilometer i timen, og vanligvis beveger de seg mye langsommere. «Tsunamibølger, derimot, kan bevege seg like fort som et jetfly,» sier boken Tsunami!, «forbausende 800 kilometer i timen eller mer i det dype vannet i et havbasseng.» Men til tross for denne hastigheten er de ikke farlige på dypt vann. Hvorfor ikke?

For det første fordi en enkelt bølge ute på åpent hav vanligvis er mindre enn tre meter høy, og for det andre fordi det kan være  flere hundre kilometer fra bølgetopp til bølgetopp, slik at det bare blir en slakk bølgedal. Derfor kan tsunamier passere under båter uten engang å bli oppdaget. En kaptein på et skip som lå i nærheten av en av Hawaii-øyene, var ikke klar over at en tsunami hadde passert, før han så gigantiske bølger velte inn over land. En generell regel når det gjelder sikkerhet til sjøs, er at skip bør komme seg ut på dyp som er på minst 180 meter.

Tsunamier forandrer karakter når de nærmer seg land og kommer inn på grunnere vann. Her fører friksjonen mot sjøbunnen til at bølgen bremses — men ikke jevnt. Den bakre delen av bølgen er alltid i dypere vann enn den fremre delen, og derfor beveger denne delen seg litt fortere. Bølgen komprimeres, slik at dens avtagende hastighet forvandles til økt bølgehøyde. Etterfølgende bølger i bølgetoget innhenter bølgene foran, og sammen blir de til en svær bølge.

I sitt siste stadium kan tsunamien komme mot land som en brottsjø eller som en mur av vann, men det er vanligere at den opptrer som en hurtigvoksende, tidevannsaktig bølge som svulmer opp til godt over det som er normalt ved høyvann. Det er blitt rapportert at vannet har steget til over 50 meter høyere enn normalt havnivå, og at vannet har ført med seg vrakrester, fisk og til og med blokker av korallrev over tusen meter inn på land, slik at alt som lå i dets vei, ble knust til pinneved.

En tsunami som nærmer seg, kan ha et bedragersk utseende, for til å begynne med ser man ikke nødvendigvis at det kommer en voksende bølge inn mot land. Det kan være at det første tegnet er det stikk motsatte — at vannet på unormalt vis suges utover mot åpent hav, slik at strender, bukter og havner blir tørre og fisken blir liggende og sprelle på sanden eller i gjørmen. Det som avgjør hvordan de første forholdene blir, er hvilken del av bølgetoget som først når fram til land — om det er bølgetoppen, eller om det er bølgedalen. *

Når stranden blir tørr

Det var en rolig kveld, 7. november 1837, på Maui, en av Hawaii-øyene. I sjutiden begynte vannet å forsvinne fra stranden, forklarer boken Tsunami!, slik at revet ble bart og fisken strandet. Mange opprømte øyboere løp ut for å plukke opp fisken, men noen få, som var mer på vakt, la på sprang for å komme seg høyere opp på land, kanskje fordi de visste av erfaring hva som kom til å skje. Snart veltet en fryktelig bølge innover og feide med seg hele landsbyen på 26 stråhytter, sammen med innbyggerne og buskapen, og dumpet dem i en liten innsjø 200 meter lenger inn på land.

Samme kveld var tusenvis av mennesker samlet ved en strand på en annen øy for å holde gudstjeneste. Igjen førte det at vannet plutselig ble borte, til at nysgjerrige hawaiiere løp ned til stranden i flokker. Så dukket en  gigantisk bølge opp, tilsynelatende uten forvarsel. Den raget seks meter over det som var vanlig ved høyvann, og dundret i land «med like stor hastighet som en veddeløpshest,» ifølge en iakttaker. Da vannet trakk seg tilbake, ble selv dyktige svømmere dratt med ut i havet, hvor noen av dem druknet på grunn av utmattelse.

Hvor ofte slår de til?

«Siden 1990 har ti tsunamier tatt mer enn 4000 menneskeliv,» sa Scientific American i mai 1999. «Alt i alt ble det rapportert 82 tsunamier verden over — en langt høyere hyppighet enn det historiske gjennomsnittet på 57 hvert tiår.» Men tidsskriftet sier at denne innrapporterte økningen for en stor del skyldes forbedret kommunikasjon, mens det høye tallet på omkomne delvis skyldes økningen i kystbefolkningen mange steder.

Særlig Stillehavet er kjent for tsunamier, for det er der havbunnen er mest seismisk aktiv. Faktisk «går det neppe et år uten at minst én ødeleggende tsunami slår til et eller annet sted i Stillehavet,» sier Tsunami!, som også nevner at «i løpet av de siste 50 årene har 62 prosent av alle jordskjelvrelaterte dødsfall i USA vært forårsaket av tsunamier».

Kan de varsles?

Mellom 1948 og 1998 var omkring 75 prosent av alle de tsunamiadvarslene som ble gitt på Hawaii, falske alarmer. Dette fører forståelig nok til at man begynner å ta lett på advarsler. Men nå er det tatt i bruk et mye bedre varslingssystem, hvor moderne teknologi er utnyttet. En viktig del av dette forbedrede systemet er en trykkmåler (en såkalt BPR, forkortelse for «bottom pressure recorder») som plasseres dypt nede på havbunnen.

Dette høyst følsomme apparatet kan registrere forskjellen i vanntrykket når en tsunami passerer over den — til og med når tsunamien ikke er høyere enn én centimeter. Ved hjelp av lydbølger overfører apparatet informasjon til en spesiell bøye, som så sender den videre til en satellitt. Satellitten sender i sin tur signalet videre til varslingssentret. Forskere har tillit til at dette varslingssystemet, som er mer presist og kan varsle i god tid, vil redusere tallet på falske alarmer.

Det som kanskje er aller viktigst for tryggheten, er at folk er årvåkne og har gode kunnskaper om tsunamier. Selv det beste varslingssystem er nytteløst hvis folk ignorerer det. Så hvis du bor i et tsunamiutsatt, lavtliggende kystområde og de lokale myndigheter kommer med en tsunamiadvarsel eller du merker et jordskjelv eller ser at vannet blir borte på uvanlig vis, må du straks komme deg opp i høyden. Husk at en tsunami ute på åpent hav kan bevege seg like fort som et jetfly, og at den når den kommer rullende inn mot kysten, kan ha like stor hastighet som en bil på motorveien. Så når du får øye på bølgen, er det stor risiko for at du ikke klarer å løpe fra den. Men hvis du støter på en tsunami når du er ute på havet — kanskje på et cruise eller på fisketur — kan du ta det med ro. Vinglasset ditt eller kaffekoppen din på bordet vil sannsynligvis stå helt støtt.

[Fotnote]

[Illustrasjon på side 25]

(Se den trykte publikasjonen)

Tsunamier er ofte forårsaket av en seismisk forstyrrelse på havbunnen

FORKASTNING

BØLGEDANNELSE

SPREDNING

OVERSVØMMELSE

[Illustrasjon på side 27]

(Se den trykte publikasjonen)

Ved hjelp av ny teknologi, deriblant bruk av varslere på dypt vann, tar man sikte på å forutsi tsunamier

SATELLITTFORBINDELSE

BØYE

HYDROFON

AKUSTISK FORBINDELSE

TSUNAMI- VARSLER

ANKER

5000 meter

[Rettigheter]

Karen Birchfield/NOAA/Pacific Marine Environmental Laboratory

[Bilde på side 25]

En tsunami sendte en planke gjennom dette lastebildekket

[Rettigheter]

U.S. Geological Survey

[Bilder på side 26]

Fyrtårnet Scotch Cap i Alaska før det ble rammet av en tsunami i 1946 (til venstre)

Den totale ødeleggelsen etterpå (øverst)

[Rettigheter]

Foto: U.S. Coast Guard

[Bilderettigheter på side 24]

U.S. Department of the Interior