En fargerik appelsin

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I ITALIA

VI SNAKKER om den sicilianske blodappelsinen. Den har fått navnet sitt på grunn av den iøynefallende fargen på fruktkjøttet, som kan variere fra oransje ispedd rubinrødt, til sinoberrødt og knallrødt og nesten svart. Skallet er oransje med et anstrøk av rødt eller fiolett, og den friske aromaen får tennene til å løpe i vann. Appelsinen har en kraftig og sursøt smak, og noen sier at den minner litt om bringebær.

Sitrusfrukter er blitt dyrket i Italia fra gammel tid av. Appelsinene kom sannsynligvis til Sicilia fra Asia på 300-tallet, men dette var lyse (ikke røde), sure appelsiner. Portugiserne brakte med seg den søte appelsinen til Europa på 1300- og 1400-tallet, og derfra kom den til Amerika sammen med andre varieteter av sitrusfrukten. Det var ikke før i begynnelsen av 1900-tallet at blodappelsinen første gang formelt ble identifisert på Sicilia.

Hvorfor er den rød?

Alle appelsiner inneholder karoten, det samme guloransje pigmentet som gir eggeplommer og gulrøtter deres farge. Det uvanlige ved de sicilianske blodappelsinene Moro, Tarrochi og Sanguinelli er at de utvikler et rødt pigment som kalles antocyan, som gir de modne fruktene en karakteristisk rød farge. * Men flytt et blodappelsintre herfra — et begrenset område innenfor provinsene Catania, Syrakus og Enna — og plant det et annet sted, og frukten som det frambringer, blir ikke nødvendigvis rød i det hele tatt. Hvorfor ikke? Hva er det som er så spesielt med denne delen av det østlige Sicilia?

Man har ikke klarlagt alle de faktorene som spiller inn ved dannelsen av antocyan i de sicilianske blodappelsinene. Fremdeles er det nødvendig å få fastslått hva jordsmonnet eventuelt har å si for fargen på frukten. Andre variable faktorer er enten med på å øke eller å hemme syntesen av det røde fargestoffet etter hvert som frukten modnes. Det er for eksempel blitt lagt merke til at frukten begynner å få den rødlige fargen når det er kaldt om nettene, og når dagslyset er sterkt. Når det gjelder fruktens smak, gir mye solskinn den rette mengde enkle sukkerarter, mens moderat nedbør gjør at frukten får en sterk, frisk smak.

Man tror at denne unike kombinasjonen av faktorer er det som gir den sicilianske blodappelsinen sitt særpreg. Lignende frukter er blitt dyrket visse steder i Sør-Italia, og dessuten i Spania, Marokko, Florida og California, men det  sies at ingen har lykkes i å få fram alle de kvaliteter som den sicilianske blodappelsinen har.

En frukt som bør settes pris på

I tillegg til sin uvanlige farge har disse fruktene også høy næringsverdi. Av alle sitrusfruktene er det tarrochiappelsinene som har høyest innhold av vitamin C. Bare én mellomstor appelsin er nok til å gi den anbefalte daglige dosen av dette vitaminet. Det blir hevdet at blodappelsinene har stor nytteverdi. For bare å nevne noe så er et glass med nypresset juice en deilig og sunn kilde til lettfordøyelige, energigivende enkle karbohydrater, mineraler og fiber. Det er derfor ikke uten grunn at de som dyrker sitrusfrukter på Sicilia, gjør det de kan for å beskytte sitt særegne produkt og øke verdsettelsen av det.

Kjennere er overbevist om at disse sicilianske fruktene er «blant verdens fineste dessertappelsiner». Grunnen til det er «den kraftige smaken, den ideelle balansen mellom syrlighet og søthet og den ubestemmelige, lange ettersmaken». En dag får du kanskje mulighet til selv å avgjøre om du er enig.

Selv om blodappelsinen er forholdsvis ny, er den bare en liten del av den store variasjon av velsmakende mat som Jehova Gud har tilveiebrakt, og som det er mulig for menneskene å nyte. For alle som setter pris på Guds gavmildhet, er det derfor slik at selv ’frukttrærne . . . lovpriser Jehovas navn’. — Salme 148: 9, 13; 1. Mosebok 1: 29.

[Fotnote]