Prisen for å prøve å gjøre for mye

DAGENS VESTLIGE VERDEN ER BETATT AV FART OG KOMFORT.

OPPVASKMASKINER er tidsbesparende på kjøkkenet. Vaskemaskiner sparer oss for tid på vaskerommet. Millioner trenger ikke engang å forlate hjemmet for å handle eller for å gå i banken lenger. De bare slår på datamaskinen og bruker Internett.

Ja, verden, i hvert fall noen deler av den, er full av alle slags tids- og arbeidsbesparende apparater. Så man skulle tro at folk hadde nok av tid til å være sammen med familien og til å slappe av. Men altfor ofte hører man mange si at de er trettere og mer stresset enn noen gang. Årsakene er mange og sammensatte.

Økonomisk press kommer høyt opp på listen. Et australsk senter for forskning og opplæring i industrielle samarbeidsforhold undersøkte hvor mange timer folk i Australia er på arbeid. Undersøkelsen viste at «en stor prosentandel regelmessig arbeider mer enn 49 timer i uken», og at «denne økte arbeidstiden sannsynligvis har en svært uheldig virkning på familien og samfunnet». Mange arbeidere velger å bo i utkanten av byene, der det er grønnere og roligere. Det kan bety at man bruker flere timer hver uke — eller hver dag — på å pendle fram og tilbake på overfylte tog og busser eller på sterkt trafikkerte veier. I realiteten gjør dette arbeidsdagen lengre, og stresset øker.

Har du underskudd på søvn?

De siste årene er det blitt så vanlig med søvnproblemer at det er blitt åpnet søvnklinikker mange steder i verden. Forskere har funnet ut at når folk ikke får nok søvn over tid, samler de opp et søvnunderskudd. Kroppen ønsker naturlig nok å dekke dette underskuddet og oppmuntrer til det ved å få personen til å føle seg trett. Men på grunn av vår tids søvndepriverende livsstil er det mange som er konstant trette.

I ett vestlig land bruker folk nå 20 prosent mindre tid på å sove enn det de gjorde for hundre år siden — gjennomsnittet på ni timer pr. natt har sunket til sju. Forskere har  samlet sammen beviser for at søvnunderskudd fører til lærevansker, hukommelsessvikt, dårligere motorikk og et svekket immunforsvar. De fleste av oss har selv merket at det er lettere å gjøre feil når man er trett. Slike feil kan dessverre være både alvorlige og dyrekjøpte.

Tretthetens høye pris

Det sies at den trettheten som følger med lange arbeidsdager og innskrenkninger, har bidratt til noen av de verste katastrofene på slutten av 1900-tallet. Blant disse er kjernekraftulykken i Tsjernobyl i Ukraina, eksplosjonen av romfergen «Challenger» og oljeutslippet fra tankskipet «Exxon Valdez», som gikk på et rev i Prins William-sundet i Alaska.

Eksplosjonen i Tsjernobyl skjedde under en spesialtest ved atomkraftverket. Martin Moore-Ede sier i boken The 24-Hour Society at testen «ble utført under tilsyn av et team av slitne elektroingeniører som hadde vært på anlegget i minst 13 timer, sannsynligvis enda lenger, fordi tillatelsen til å sette i gang var ti timer forsinket». Uansett har det radioaktive utslippet fått alvorlige langtidsvirkninger. En nyere undersøkelse viser at siden 1986 har ti ganger så mange barn i Ukraina fått kreft i skjoldbruskkjertelen.

En kommisjon som var oppnevnt av presidenten, foretok en grundig granskning av eksplosjonen av romfergen «Challenger» og meldte at grensen på 20 timer overtid i uken var blitt overskredet i 480 tilfeller av én gruppe akkordarbeidere og i 2512 tilfeller av en annen gruppe. Rapporten sa også at de som arbeidet i ledelsen, var trette fordi de i «flere dager hadde hatt uregelmessige arbeidstider og ikke hadde fått nok søvn», og at dette var en sterkt medvirkende faktor til at romfergen fikk det ukloke klarsignalet til oppskytning. Rapporten sa at «når arbeiderne jobber for mye overtid, blir de mindre effektive, og faren for menneskelig svikt øker».

Representanter for en fagforening forteller at mannskapet på «Exxon Valdez» var blitt redusert, angivelig for å skjære ned på driftsutgiftene, noe som betydde at sjømennene om bord fikk ekstraoppgaver og lengre arbeidsdager. En rapport om katastrofen forteller at tredjestyrmannen, som hadde kommandoen da skipet gikk på grunn rett etter midnatt, hadde vært oppe siden tidlig om morgenen. Nesten 42 millioner liter olje — det største oljeutslippet i USAs historie — forårsaket forferdelige ødeleggelser på strendene og i dyrelivet, og det kostet nesten 20 milliarder kroner å rydde opp.

 Tretthetens snikende pris

Ifølge en beregning koster tretthet verden minst 3,5 billioner kroner hvert år! Men ikke noe pengebeløp kan måle seg med kostnadene i form av menneskeliv og helse, som altfor ofte også blir berørt. Trafikkulykker er et eksempel på det. Ifølge en søvnklinikk i Sydney i Australia skyldes mellom 20 og 30 prosent av trafikkulykkene der i landet at føreren sovner bak rattet. Det er blitt anslått at døsighet er en medvirkende årsak til minst 100 000 trafikkulykker hvert år i USA.

Men konsekvensene av tretthet slutter kanskje ikke med dette. Et ulykkesoffer som i all hast blir brakt til et sykehus for å bli operert, håper at legen er våken og opplagt. Men fordi legen har en travel timeplan og lange arbeidsdager, er det slett ikke sikkert at han er så våken og opplagt. En rapport fra et australsk institutt for helse og velferd viser at cirka 10 prosent av legene arbeider mer enn 65 timer i uken, 17 prosent av alle spesialistene arbeider enda mer, og 5 prosent av de yngre legene arbeider over 80 timer i uken!

«Maskiner blir beskyttet; det finnes håndbøker for hvordan de skal brukes, advarende merkelapper og kurser,» sier Martin Moore-Ede. «Menneskene kommer til verden uten en slik beskyttelse. . . . Den sjokkerende sannhet er at vi vet mye mindre om hvordan mennesket er konstruert, enn vi vet om den maskinvaren og programvaren som en person bruker.»

Kroppen har ikke noe blinkende rødt lys eller noen alarm som forteller oss at det er på tide å stoppe eller å ta det med ro. Men den gir oss faktisk faresignaler. Slike faresignaler kan være konstant tretthet, humørsvingninger, depresjon og en tendens til lett å bli smittet av vanlige virus. Hvis du har disse symptomene — underforstått at du ikke har noe bakenforliggende fysisk eller helsemessig problem — kan det være på tide å ta din livsstil opp til revurdering.

De sosiale kostnadene ved å ha det for travelt

En stresset livsstil som ikke gir en nok tid til å sove, skader også forholdet mennesker imellom. Tenk over hvordan det gikk med et nygift par, John og Maria. * De ville ha det som de fleste nygifte ønsker seg — et komfortabelt hjem og økonomisk trygghet. Så begge to tok seg heltidsarbeid. Men de jobbet forskjellige skift, så de fikk lite tid til å være sammen. Det gikk snart ut over forholdet. Men de ignorerte symptomene og gjorde ikke noe med den krevende timeplanen. Slik fortsatte de helt til ekteskapet, som bare så vidt hadde begynt, raknet.

«Undersøkelser viser at skilsmissehyppigheten blant de familiene der noen arbeider skift, er 60 prosent høyere enn blant dem som jobber om dagen i en fast jobb,» sier boken The 24-Hour Society. Men uansett om  de arbeider skift eller ikke, så er det mange par som prøver å presse så mye inn i livet at det i virkeligheten kveler ekteskapet. For andre kan stress og tretthet føre til at de kommer inn i en ond sirkel av narkotika- og alkoholmisbruk og dårlige spisevaner — faktorer som ikke bare forverrer trettheten, men som også kan føre til mange andre problemer, til og med til barnemishandling.

For å hjelpe foreldre til å mestre sin krevende timeplan blir det stadig flere institusjoner for barnepass, og noen av disse tilbyr faktisk barnepass døgnet rundt. Men for mange barn er TV-en den egentlige barnevakten. Hvis barn skal vokse opp og bli ansvarsbevisste, følelsesmessig veltilpassede voksne, trenger de som kjent å bruke mye kvalitetstid sammen med foreldrene. Så de foreldrene som er for trette til å ta seg av barna sine, fordi de prøver å opprettholde en urimelig høy levestandard, gjør klokt i å beregne omkostningene — for barna og for seg selv.

I dagens travle, teknologiske samfunn blir også de eldre ofte skadelidende. Forandringene skjer fort, og det er en stadig strøm av nye innretninger man kan skaffe seg, og dette får mange til å føle seg forvirret, usikre, redde og gammeldagse. Hvordan vil framtiden arte seg for dem?

Er det slik at vi alle — unge og gamle — er fullstendig prisgitt en verden som ser ut til å være bestemt på stadig å sette opp tempoet? Eller er det noe vi kan gjøre som kan hjelpe oss til å takle dette og øke vår livskvalitet? Det er det heldigvis, og det skal vi se på i den neste artikkelen.

[Fotnote]

[Bilder på side 6]

Tretthet kan ha vært en medvirkende årsak til kjernekraftulykken i Tsjernobyl, eksplosjonen av romfergen «Challenger» og oljeutslippet fra «Exxon Valdez»

[Rettigheter]

Gjengitt med tillatelse av U.S. Department of Energy’s International Nuclear Safety Program

NASA-foto

[Bilder på side 7]

En hektisk hverdag kan bli en belastning for ekteskapet

[Bilde på side 8]

Noen misbruker alkohol i et forsøk på å takle hverdagen