Vi betrakter verden

Ren transport i framtiden

«Brenselcelleteknologi som ser ut til å ville revolusjonere den globale bilindustrien, kommer nå på markedet,» melder avisen The Australian. Brenselcelleteknologien er særlig egnet for bybusser, for den gir langt mindre støy og ingen forurensende utslipp. Bussene kan kjøre 300 kilometer før ny fylling, ha en topphastighet på 80 kilometer i timen og ha plass til 70 passasjerer. Bussene vil bli tilbudt transportfirmaer rundt omkring i Europa til en pris av over ni millioner kroner pr. stykk til å begynne med, og det ventes at de er i drift innen utgangen av 2002. I framtiden kan brenselceller også bli vanlig i biler, men foreløpig er ikke slike biler i produksjon. «Vi må redusere kostnadene og også størrelsen og vekten på brenselcellesystemene for at de skal kunne ta opp konkurransen med vanlige forbrenningsmotorer,» sier professor Ferdinand Panik.

Barn og det okkulte

«Satanisk og okkult stoff på Internett utsetter barn for fare,» sier et lærerforbund, ifølge London-avisen The Independent. En britisk undersøkelse som er foretatt for Association of Teachers and Lecturers (ATL), viste at over halvparten av barna mellom 11 og 16 år «var interessert i det okkulte og det overnaturlige», nesten en fjerdedel var «veldig interessert», og hver sjette sa de var blitt «redde» når de hadde hatt med det okkulte å gjøre. Peter Smith, generalsekretæren i ATL, advarer: «Barn kan lett besøke hundrevis av forskjellige nettsteder som dreier seg om hekseri, trolldom og årelatingsteknikker, uten at noen voksne har noen kontroll med hva de leser. . . . Dette er en ytterst bekymringsfull tendens blant unge mennesker. Foreldre og lærere bør lære barn og ungdommer om farene ved å lukte på det okkulte før de blir altfor oppslukt av det.»

Ikke vent med å sette varm mat i kjøleskapet

Det er ikke bra å la varm mat bli stående på kjøkkenbenken for at den skal bli avkjølt før den settes i kjøleskapet, sier Bessie Berry, lederen for Department of Agriculture Meat and Poultry Hotline i USA. «Til og med mat som kommer rett fra stekeovnen eller fra platen», bør straks settes i kjøleskapet hvis den ikke skal spises med én gang. Et medisinsk informasjonsblad sier: «Jo fortere du får satt varm mat i kjøleskapet, jo raskere vil eventuelle skadelige bakterier den inneholder, slutte å formere seg.» (Tufts University Health & Nutrition Letter) Men vil ikke dette ødelegge kjøleskapet eller bli en for stor belastning for motoren? Berry sier nei. Moderne kjøleskap er laget slik at de kan håndtere varm mat. Den oppfatning at de ikke kan det, skriver seg kanskje fra den gangen man brukte isskap, da varme fikk isen til å smelte. Det er likevel to forholdsregler som må tas: Hvis du skal avkjøle en stor porsjon mat — for eksempel en hel kylling, en bolle med suppe eller en gryterett — bør du først dele opp maten og legge den i beholdere som ikke er så dype, for ellers vil den ikke avkjøles raskt nok inni til at bakterieveksten stanser. Og du bør passe på at det blir plass mellom varm mat og annen mat i kjøleskapet, slik at luften kan sirkulere og avkjøle maten raskt.

Datastemmer som uttrykker følelser

For å få datastemmer til å høres vennligere ut har forskere prøvd å finne måter å legge følelse i stemmene på. Ifølge den tyske avisen Gießener Allgemeine har et forskningsteam ved Berlin tekniske universitet analysert hvordan stemmer forandrer seg ved forskjellige sinnsstemninger. Skuespillere leste opp setninger med nøytralt innhold mens de uttrykte sinne, tristhet, kjedsomhet, glede, angst eller avsky. Så ble setningene analysert — stavelse for stavelse — med hensyn til tonehøyde, tempo, grunnfrekvens, lydstyrke og tydelig artikulasjon. Resultatene viste at en glad eller en sint sinnsstemning økte tempoet og lydstyrken. Stavelsene ble framhevet, og ordene ble tydelig uttalt. Ved kjedsomhet, angst eller tristhet ble talen langsommere og utydeligere, og tonehøyden forandret seg. Angst fikk stemmen  til å gå opp omkring en oktav. Ved sorg var det en dempet vibrasjon i stemmebåndene, og stemmen ble hes og dypere. Man laget kunstige stemmer hvor disse tingene ble tatt hensyn til, slik at man kunne sjekke om lyttere kunne «oppfatte den rette sinnsstemningen». Særlig de som har å gjøre med talesyntese og automatisk talegjenkjennelse, har vist interesse for dette.

500 år med ødeleggelser

Brasil har mistet 37 prosent av tre av landets viktigste økosystemer siden koloniseringen begynte for cirka 500 år siden. Det viser en fersk undersøkelse som Verdens naturfond (WWF) står bak. Fram til nå «er 93 prosent av den atlantiske skogen, 50 prosent av savannen og 15 prosent av Amazonas-området blitt ødelagt,» skriver avisen O Estado de S. Paulo. Garo Batmanian, direktøren for WWF Brasil, sier: «Da portugiserne kom hit, fant de frodige skoger og mer vann enn de noen gang hadde sett. Det førte til myten om at alt som blir plantet her, trives, og at det ikke er nødvendig å tilpasse europeisk teknologi til de forholdene som er på stedet.» Han sa at dette gav støtet til ødeleggelsen av Brasils atlantiske skog.

Søppel i sjøen

En glassflaske som kastes i sjøen, vil ikke bli brutt ned og være borte før det har gått tusen år. Papirhåndklær blir brutt ned etter tre måneder og fyrstikker etter seks måneder. Sigarettstumper vil forurense sjøen i mellom ett og 5 år; plastposer i mellom 10 og 20 år; nylonartikler i mellom 30 og 40 år; hermetikkbokser i 500 år; polystyren i 1000 år. Disse beregningene er bare noen av de opplysningene som Legambiente, en italiensk miljøvernforening, kommer med for å få folk til å være økologibevisste når de er på stranden for å bade. «Er det ikke unødvendig å komme med disse henstillingene?» spør avisen Corriere della Sera. Den svarer selv: «De 605 tonnene med søppel som frivillige i organisasjonen Rene strender har plukket opp langs den italienske kyst fra 1990 og fram til i dag, viser at svaret er nei.»​

Personlige frimerker

«Personlige frimerker, det nyeste produktet for en egosentrisk tidsalder, hadde sin debut i Canada,» melder The New York Times. Folk kan nå bruke frimerker med et personlig «fotografi av den nye babyen, den ferske avgangseleven, det lykkelige paret eller den trofaste hunden». Søkere sender inn et skjema sammen med et fotografi og betaling. Tilbake får de et ark med 25 selvklebende trykte forgylte rammer med ordet «Canada» og portoen og et annet ark med reproduksjoner av fotografiet, som kan limes inn i de forgylte rammene. Men de koster over dobbelt så mye som vanlige frimerker. I tillegg kan man kjøpe klistremerker som «vil gjøre det mulig for kunder å tilpasse sin korrespondanse etter humøret eller innholdet,» sa Micheline Montreuil, lederen for den avdelingen i Canada Post som driver med frimerker. Australia, Singapore, Storbritannia og Sveits står ikke tilbake; disse landene har også satt i gang produksjon av sin egen versjon av personlige frimerker. Den uendelige variasjonen kan bli en utfordring for frimerkesamlere.

Sykdommer kontra katastrofer

Selv om katastrofer, for eksempel oversvømmelser og jordskjelv, får størst publisitet, krever infeksjonssykdommer langt flere menneskeliv, sier en rapport fra Røde Kors. The New York Times sier i en kommentar til dette: «Tallet på dem som i fjor døde av slike infeksjonssykdommer som aids, tuberkulose og malaria, var 160 ganger så høyt som tallet på dem som i fjor mistet livet på grunn av jordskjelv i Tyrkia, sykloner i India og oversvømmelser i Venezuela . . . Beregninger går ut på at bare disse tre sykdommene har kostet 150 millioner mennesker livet siden 1945, sammenlignet med 23 millioner som har dødd i kriger i samme periode.» Ifølge Peter Walker, som har skrevet rapporten, bunner problemet i dårlig folkehelse. «Nesten alle land gir utad inntrykk av å ha et helsevesen, men borte fra bysentrene finnes det ikke det i det hele tatt,» sa han. De 13 millioner dødsfallene som i fjor skyldtes infeksjonssykdommer, kunne ha vært unngått hvis man hadde brukt bare 45 kroner pr. person på helseomsorg. Artikkelen konkluderer: «En sparer flere menneskeliv ved å bruke penger på å forandre folks atferd enn ved å bruke penger på slike dyre ting som sykehus og høyteknologisk utstyr.»