Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Vi betrakter verden

Vi betrakter verden

Vi betrakter verden

Fortsett å lære etter hvert som du blir eldre

Det kan være stressende for eldre arbeidere å lære å bruke slike nye tekniske hjelpemidler som datamaskiner og kommunikasjonssystemer, melder avisen The Toronto Star. Ann Eby, som analyserer trender i arbeidslivet, sier at problemet ofte har mer å gjøre med hvordan de lærer, enn med hva de lærer. Julia Kennedy, administrerende direktør i firmaet Axiom Training and Development, forklarer: «Etter hvert som vi blir eldre, går de nevrale prosessene langsommere, men hjernen holder seg frisk.» Hun påpeker at barn er mestere i å lære ved å gjenta ting uten å tenke på hva de betyr, men at «voksne trenger å knytte det de allerede vet (livserfaring), sammen med det de nettopp har lært». Selv om eldre arbeidere kanskje bruker lengre tid på å lære å utføre kompliserte oppgaver, har de fremdeles evnen til å lære. Julia Kennedy kommer med følgende råd til eldre arbeidere som prøver å lære nye og vanskelige oppgaver: Legg om mulig øvingsperiodene til formiddagen, konsentrer deg om å beherske prinsipper i stedet for hver eneste detalj, og la være å sammenligne deg med andre.

Oppjustert anslag over verdens oljereserver

«Etter en fem år lang undersøkelse forhøyet forskningsinstituttet U.S. Geological Survey [USGS] sitt tidligere anslag over verdens råoljereserver med 20 prosent, til totalt 649 milliarder fat,» melder bladet Scientific American. «Det vi gjorde, var å se inn i framtiden og forutsi hvor mye [olje] som kommer til å bli oppdaget i løpet av de neste 30 årene,» sier Suzanne Weedman, som er leder for USGS World Petroleum Assessment 2000. I tillegg til nyoppdagede reserver bidrar boretekniske framskritt til å øke tilgangen på olje ved å gjøre det mulig for oljeselskapene å «presse mer olje ut av eksisterende felter,» sier bladet.

Uformelt antrekk — slurvete arbeid?

Ifølge en landsomfattende undersøkelse i Australia mener enkelte kontorfunksjonærer at det å gå uformelt kledd på jobben fører til latskap, melder avisen The Sunday Telegraph. Nesten 42 prosent av de ansatte i Australias informasjonsteknologibedrifter går nå uformelt kledd hele tiden, og 40 prosent av alle australske bedrifter har «uformelle fredager», da de ansatte kan gå i fritidsklær hvis de ønsker det. Selv om det blir stadig mer populært blant de ansatte å gå uformelt kledd, mente 17 prosent av de intervjuede sjefene at denne klesstilen påvirker arbeidsinnsatsen. Dette stemmer godt overens med det de ansatte selv mener. Blant dem var det 21 prosent av kvinnene og 18 prosent av mennene som sa at det å gå uformelt kledd virker negativt inn på produktiviteten.

Flomskader i Mosambik

En flom som herjet Mosambik i februar i fjor, gjorde over en halv million mennesker hjemløse, ødela omkring en tredjedel av landets maisplanter og var skyld i at over 20 000 storfe druknet. Mens nasjonen strevde med å komme seg på fote igjen etter denne flommen, som er blitt beskrevet som den verste flommen siden før 1948, var det mange som spurte seg selv hvordan og hvorfor den oppstod. Bladet African Wildlife sa at urbanisering, oppdyrking av savanner og overbeiting i naboland som ligger oppstrøms i forhold til Mosambik, har ødelagt den naturlige evnen landets savanner og våtmarker har til å absorbere flomvann. Det overflatevannet som samler seg under kraftig nedbør, blir derfor etter hvert til en strid strøm. David Lindley, som leder et sørafrikansk våtmarksprosjekt, sier: «Det vi mennesker har gjort, i vår uendelige arroganse og mangel på forutseenhet, er å forstyrre likevekten i våtmarksnaturen og bringe uorden i elvenes dynamikk.»

Strømtyver

Kraftselskaper over hele USA begynner å slå hardere ned på et voksende problem — strømtyveri. For noen år siden ble strømmen ansett for å være så billig at den ikke var verdt å stjele, sa avisen The Wall Street Journal. I de senere årene har imidlertid strømprisene skutt i været, noe som har gjort strømtyveri mer vanlig. Kraftselskapet Detroit Edison Company anslår for eksempel at det i 1999 gikk glipp av inntekter på over 350 millioner kroner på grunn av strømtyveri. Tyvene er ofte uvitende om farene og bruker de mest primitive redskaper, for eksempel startkabler, skjøteledninger og kobberrør. Andre har gravd et hull i jorden for å kunne tappe et kraftselskaps nedgravde mateledninger.

Ikke engang savnet?

De mumifiserte levningene av en mann ble nylig funnet i en leilighet i Helsinki. En vedlikeholdsarbeider som kom til bygningen for å montere et brannvarslingsapparat, la merke til en stor haug med post og en vond lukt. Han ringte politiet, og de betjentene som rykket ut, oppdaget at den 55 år gamle trygdede mannen, som hadde bodd alene i leiligheten, hadde vært død i over seks år. Hele denne tiden hadde trygdekontoret betalt ut trygden hans og sosialkontoret betalt husleien hans, men ingen hadde besøkt ham, fortalte avisen Helsingin Sanomat. Han var heller ikke blitt savnet av sine voksne barn, som bodde i hovedstadsområdet. «I seks år bor en mann midt i et menneskelig samfunn — det vil si, ikke på en øde øy, men i et bysamfunn — og ingen savner ham nok til å lure på hvor det er blitt av ham, eller hva som har skjedd med ham,» sa Aulikki Kananoja, direktør for sosialtjenesten i Helsinki.

Seksuelt overførte sykdommer og barn

«Barn helt ned i elleveårsalderen blir behandlet for seksuelt overførte sykdommer,» melder London-avisen The Times. I én engelsk by er utbredelsen av gonoré dobbelt så stor som landsgjennomsnittet, og hver åttende av byens tenåringsjenter har klamydia. Antall tilfeller av klamydiainfeksjoner i Storbritannia er nesten blitt doblet siden 1995 og har økt med en femtedel blant tenåringene bare i løpet av det siste året. På landsbasis har utbredelsen av gonoré økt med 56 prosent på fem år, noe som hovedsakelig har berørt tenåringer.

De bruker hodet

Dronningene i maurarten Blepharidatta conops, som hører hjemme på savannen i Brasil, har et stort flatt, rundt hode. Ifølge den brasilianske utgaven av National Geographic bruker maurene dette bemerkelsesverdig store hodet til å blokkere inngangen til et kammer som brukes til oppbevaring av egg, larver og pupper, slik at disse blir beskyttet mot rovdyr. Veggene i dronningens kammer består av deler av insektkropper som er samlet av arbeidsmaur. Etter at arbeidsmaurene har trukket kroppsvæsken ut av disse kroppene og omhyggelig fjernet musklene, bygger de en innhegning rundt dronningen og lar det bli igjen en åpning som er nøyaktig like stor som hodet hennes. Arbeidsmaurene skaffer seg adgang til dette spesielle kammeret ved å dunke et slags passord på det kongelige hodet.

Kuer og drivhusgasser

Metangass har etter sigende 20 ganger så stor evne som karbondioksid til å forårsake global oppvarming. Man anslår at det verden over blir produsert 100 millioner tonn metangass hvert år av omkring to milliarder storfe, sauer og geiter. Ifølge avisen The Canberra Times står husdyrene for 13 prosent av alt utslipp av drivhusgasser i Australia, mens det tilsvarende tallet i New Zealand er omkring 46 prosent. Mikroorganismer i drøvtyggernes mage bryter ned fôr og produserer metan, som blir avgitt gjennom dyrenes munn. I et forsøk på å redusere dyrenes bidrag til den globale oppvarmingen eksperimenterer noen forskere nå med metoder for å øke melkeproduksjonen pr. dyr og redusere mengden av metan som blir avgitt av dyrene.

Myte om røykere avlivet

«Det økonomiske argumentet som går ut på at røykere er til mindre byrde for helsevesenet fordi de dør tidligere, holder ikke mål,» melder den kanadiske avisen The Globe and Mail. Nederlandske forskere som undersøkte helsetilstanden til omkring 13 000 nederlendere og amerikanere, fant at ikke-røykere er uføre i kortere tid enn røykere. Dr.med. Wilma Nusselder på instituttet for folkehelse ved Erasmus-universitetet i Rotterdam skriver: «Hvis en slutter å røyke, fører det ikke bare til et lengre liv og til flere leveår uten uførhet, men også til at perioden med uførhet blir kortere.» Ifølge The Globe and Mail finnes det «omkring 1,15 milliarder røykere på verdensbasis, en tredjedel av jordens voksne befolkning. Omtrent 943 millioner av disse røykerne bor i utviklingsland».