Namibias bevegelige skulpturer

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I SØR-AFRIKA

KUNSTNERENS stil forandrer seg hele tiden, og likevel er resultatet alltid tiltalende. Materialet er sand. Hvem er kunstneren? Vinden, som gir de bevegelige sanddynene særegne former. Best kjent er nok halvmåneformen. Den siden av «skulpturen» som vender mot vinden, har en slak skråning. På lesiden er skråningen brattere og kortere. Den øverste kanten på sanddynen ser ut til å være skarp som en knivsegg, men den sløves lett av et spark fra en klumpete støvel.

Namibørkenen i det sørvestlige Afrika er et bra sted å dra til hvis man vil se disse bevegelige skulpturene. Den rommer noen av verdens høyeste sanddyner, som kan bli over 400 meter høye. I utstrekning er Namibørkenen likevel mindre enn verdens  store ørkener. Den strekker seg fra Atlanterhavet og opptil 15 mil innover i landet og er 200 mil lang.

Andre kunstnere i arbeid

Vinden er ikke den eneste kunstneren som er representert i dette fjerntliggende «kunstgalleriet». Når man undersøker sanddynene nærmere, finner man vitnesbyrd om andre kunstneres særegne formgivning. Det kan for eksempel være at du får se noe som ligner et langt, fint kjede som ligger tilfeldig slengt bortover sanden. Hvis du venter lenge nok, får du kanskje også se kunstnerne i virksomhet. «Kjedet» består av fotsporene etter biller som krysser sanden om natten. Ikke langt fra «kjedet» finnes det en symmetrisk rekke av noe som ser ut til å være ørsmå hull i sanden. Dette er også fotspor, laget av en elefantspissmus som har hoppet av sted. Plutselig går det opp for deg at dette fjerntliggende, tilsynelatende øde kunstgalleriet myldrer av liv.

Mot nord, langs Skjelettkysten, kan du se arbeidene til andre ørkenkunstnere. De behandler sanden uvørent, og det ferdige produktet virker temmelig rotete. Se opp! Her kommer de byksende over sanddynen. Ett er sikkert: De fryder seg virkelig over sin kreative virksomhet. Disse store skapningene springer nedover sanddynen i forbausende fart mens sanden spruter i alle retninger. De nøyer seg ikke med å springe; de aker også. Da sleper de bakbena etter seg og lager furer i sanden. Så stormer de av sted mot et vannhull i nærheten, der de hopper uti og boltrer seg som glade barn. Disse kunstnerne, afrikanske elefanter, veier omkring seks tonn hver!

En annen eksentrisk kunstner med merkelige vaner, om enn ikke like uvøren, er Peringueys sideruller. Denne slangen lager et tydelig mønster i sanden som ser ut som en rekke krokete pinner. Den etterlater seg disse avtrykkene når den bukter seg framover på en besynderlig sidelengs måte. Plutselig tar sporet slutt, og slangen er ikke å se noe sted. Hvor er det blitt av den? Hvis du ser nøye etter, ser du kanskje to smale øyne stirre på deg gjennom sanden. Resten av slangen ligger fullstendig nedgravd i sanden. Kamuflert på denne måten venter den tålmodig på et måltid — vanligvis en forbipasserende firfisle.

Ett spesielt mønster i sanden kan neppe sies å være noen estetisk nytelse. Her og der ser man brede hjulspor, avsatt av trehjuls motorsykler som er bygd spesielt for at de skal kunne ta seg fram i dette terrenget. Mennesket har også satt spor etter seg.

En lunefull kunstner

En rekke andre, så mange at vi ikke kan nevne alle sammen, setter spor etter seg i disse sanddynene. Blant dem er neshorn, løver, sjiraffer og sjakaler, som man kan se i Skjelettkystens viltreservat og på andre steder.

Men den fremste kunstneren er likevel vinden. Den fastsetter galleriets generelle utseende og gjør om på formene etter eget forgodtbefinnende. Den gjennomfører hele tiden forandringer. Hvis du vender tilbake til dette galleriet om et år fra nå av, vil du antagelig oppdage at sanddynene er blitt flyttet opptil 30 meter mens du har vært borte. Dette er hva Namibias vinder kan utrette.

[Kart/bilde på side 27]

(Se den trykte publikasjonen)

AFRIKA

NAMIBIA

[Bilde på side 26]

Elefantspissmus

[Bilderettigheter på side 26]

Des og Jen Bartlett