Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Små våpen, store problemer

Små våpen, store problemer

Små våpen, store problemer

I FLERE tiår har debatter om våpenkontroll dreid seg om kjernefysiske våpen. Det er ikke spesielt overraskende, for bare én atombombe kan ødelegge en hel by. Men disse uhyre kraftige våpnene er i motsetning til mindre våpen ikke blitt brukt i krig på over 50 år.

Den respekterte historikeren John Keegan skriver: «Siden 9. august 1945 har ikke atomvåpnene drept et eneste menneske. De 50 millioner som har dødd i krig siden den gang, er stort sett blitt drept med billige, masseproduserte våpen og småkalibret ammunisjon som ikke koster stort mer enn de transistorradioene og tørrbatteriene som har oversvømt verden i den samme perioden. Fordi livet i den industrialiserte verden i svært liten grad er blitt forstyrret av billige våpen, med unntak av i de begrensede miljøene hvor narkotikahandel og politisk terrorisme florerer, har folk i de rike landene vært sene til å registrere den styggedom som er kommet i kjølvannet av denne fordervelsen.»

Ingen vet nøyaktig hvor mange håndskytevåpen og lettere militære våpen som er i omløp, men eksperter antar at det dreier seg om cirka 500 millioner militære våpen. I tillegg finnes det flere titall millioner sivile geværer og pistoler som eies av privatpersoner. Det blir dessuten hvert år produsert og solgt nye våpen.

Blir foretrukket framfor andre våpen

Hvorfor er håndskytevåpen blitt foretrukket i den senere tids kriger? Det har delvis å gjøre med den forbindelsen det er mellom konflikt og fattigdom. De fleste krigene som ble utkjempet i 1990-årene, fant sted i land som var fattige — for fattige til å kjøpe avanserte våpensystemer. Håndskytevåpen og lettere militære våpen er forholdsvis billige. For 50 millioner dollar, som er den omtrentlige prisen på en moderne jetjager, kan for eksempel en hær utstyres med 200 000 automatvåpen.

Noen ganger kan håndskytevåpen og lettere militære våpen skaffes til en langt billigere pris enn det. Flere titall millioner av disse våpnene blir rett og slett gitt bort av militære som ruster ned, eller de blir overført fra én konflikt til en annen. I noen land er det så store mengder med automatvåpen at de blir solgt for bare seks dollar, eller man kan bytte dem til seg for en geit, en høne eller en sekk med brukte klær.

Men foruten at mindre våpen koster lite og er lette å få tak i, er det også andre grunner til at de er så populære. De er dødbringende. Med et hurtigskytende automatvåpen kan man fyre av flere hundre skudd i minuttet. De er også enkle å bruke og holde ved like. Et ti år gammelt barn kan læres opp til å ta fra hverandre og sette sammen et typisk automatvåpen. Et barn kan også raskt lære å sikte med geværet mot en gruppe mennesker og fyre av.

En annen grunn til at håndskytevåpen er populære, er at de er robuste og kan brukes i mange år. Geværer som AK-47 og M16, som soldater gikk med under Vietnamkrigen, blir fremdeles brukt i krig i dag. Noen geværer som blir brukt i Afrika, stammer fra den første verdenskrig. Håndskytevåpen er dessuten lette å transportere og skjule. En pakkhest kan frakte et titall geværer for en paramilitær gruppe i en tykk jungel eller i et avsidesliggende fjellområde. En kolonne med hester kan frakte nok geværer til å utstyre en liten hær.

Håndskytevåpen, narkotika og diamanter

Den globale handelen med håndskytevåpen er svært sammensatt. Store forsyninger passerer landegrensene på lovlig vis. Etter at den kalde krigen var over, ble hærer både i øst og i vest redusert, og myndighetene gav eller solgte utstyr som var til overs, til venner og allierte. Ifølge en skribent ved Institutt for fredsforskning (PRIO) i Oslo har USA alene gitt bort mer enn 300 000 geværer, pistoler, maskingeværer og granatkastere. Man har resonnert som så at det er billigere å gi bort våpnene enn å fjerne, lagre eller vokte dem. Noen analytikere regner med at håndskytevåpen og lettere våpen til en verdi av tre milliarder dollar hvert år føres over landegrensene.

Men den ulovlige handelen kan være mye større. På svartebørsen må som regel våpnene kjøpes. Noen paramilitære grupper som er involvert i kriger i Afrika, har kjøpt håndskytevåpen og lettere militære våpen til en verdi av flere hundre millioner dollar, ikke med penger, men med diamanter som er tatt fra utvinningsområder. The New York Times skrev: «Der hvor myndighetene er korrupte, er opprørerne nådeløse, og det er lett å krysse grensene . . . De funklende steinene er blitt opphav til slavearbeid, mord, lemlestelse, massiv hjemløshet og en mengde økonomiske sammenbrudd.» Paradoksalt nok kan en edelsten som er blitt tatt i bytte mot automatvåpen, senere bli solgt i en elegant juvelerbutikk som et dyrt symbol på evig kjærlighet!

Våpen har også forbindelse med den ulovlige narkotikahandelen. Det er ikke uvanlig at kriminelle organisasjoner bruker de samme rutene til å smugle narkotika den ene veien som de bruker til å smugle våpen den andre veien. På den måten er våpen nærmest blitt en valuta som byttes mot narkotika.

Hva skjer med våpnene når en krig opphører?

Når en krig opphører, kommer ofte de våpnene som er blitt brukt, i hendene på kriminelle. Tenk på det som skjedde i et land i det sørlige Afrika som opplevde at politisk motivert vold ble erstattet av kriminell vold. I løpet av bare tre år krevde politisk vold i dette landet omkring 10 000 menneskeliv. Da denne konflikten var over, økte den kriminelle volden drastisk. Konkurransen mellom drosjesjåfører førte til «drosjekriger», hvor gangstere ble leid til å skyte konkurrerende firmaers passasjerer og sjåfører. Stadig flere militære automatvåpen ble brukt i forbindelse med ran og andre forbrytelser. I et av de senere årene kom antall drap begått med skytevåpen opp i 11 000, det nest høyeste antallet i verden for land som ikke er i krig.

Det at man vet at kriminelle er bevæpnet og farlige, skaper frykt og usikkerhet. I mange utviklingsland bor de rike nærmest i festninger, omgitt av murer og elektriske gjerder som blir voktet dag og natt. Folk i industriland tar også sine forholdsregler. Dette gjelder også på steder hvor det ikke har vært borgerkrig.

Både i land hvor det er krig, og i land hvor det er «fred», bidrar altså skytevåpen til usikkerhet. Det er ikke mulig for mennesker å måle all den død skytevåpnene volder. Vi kan heller ikke holde rede på alle døde, sårede, sørgende og sønderknuste liv. Ikke desto mindre vet vi at verden er oversvømt av våpen, og at antallet bare fortsetter å øke. Stadig flere røster hever seg og krever at noe må gjøres. Men hva kan man gjøre? Hva kommer til å bli gjort? Disse spørsmålene vil vi ta opp i den neste artikkelen.

[Ramme/bilde på side 7]

En ekssoldat føler seg «temmelig dum»

En som hadde kjempet som barnesoldat i den krigen som hadde drevet de flyktningene som ble omtalt i den første artikkelen, på flukt, ble plutselig arbeidsløs og pengelens i den byen han hadde hjulpet til med å erobre. Han snakket bittert om at han så lederens sønn kjøre rundt i byen på en prangende motorsykkel og tidligere krigsherrer manøvrere seg til makt og kappes om ære. «Når jeg tenker tilbake på de fem årene jeg tilbrakte ute i bushen og drepte mennesker og selv ble skutt på, føler jeg meg temmelig dum,» sa han. «Vi gav vårt liv for mennesker som i morgen vil ha glemt hvordan de kom seg dit de er nå.»

[Rettigheter]

FORSIDEN og side 7: Barnesoldat: Nanzer/Sipa Press

[Ramme/bilde på side 8]

«Ikke noe sted å skjule seg»

Et moderne automatvåpen har til tross for at det er dødbringende, sine begrensninger. Man kan bare skyte kuler med det. Det kan ikke drepe mennesker som skjuler seg bak sterke murer og barrikader. I kampens hete kan det være vanskelig for soldaten å sikte presist. Når en holder våpenet i hånden, kan en selv under ideelle forhold bare skyte treffsikkert med det opptil cirka 450 meter.

Det amerikanske militæret har en løsning på slike «problemer» — et nytt, høyteknologisk universalgevær som kalles Objective Individual Combat Weapon (OICW). Det er så lett at det kan holdes av en enkelt soldat og vil ikke bare kunne skyte kuler, men også sprenggranater. Et annet unikt trekk: Det kan drepe fiender som skjuler seg bak barrikader. Alt soldaten trenger å gjøre, er å sikte på et punkt rett ovenfor eller til siden for det tiltenkte målet. Geværet måler automatisk avstanden til det valgte målet og forhåndsinnstiller en liten elektronisk sikring på granaten, slik at den blir detonert på nøyaktig den rette avstand og bombarderer offeret med pansergjennomtrengende splinter. «[Våpenets] unike egenskaper gjør det praktisk talt mulig for amerikanske stridende avdelinger å skyte rundt hjørner,» sa en representant for det firmaet som arbeider med utviklingen av våpenet. En infrarød søker gjør det mulig å anvende våpenet på en effektiv måte selv i mørke.

Det finnes «ikke noe sted å skjule seg» for dette skytevåpenet, skryter konstruktørene. De hevder at våpenet vil være fem ganger mer dødbringende enn et M16-gevær og en M203-granatkaster og ha en skuddvidde som er dobbelt så stor. Soldater som bruker OICW-geværet slipper å bekymre seg for å finne et stabilt siktemål; de trenger bare å se gjennom søkeren og trykke på avtrekkeren for å utløse en salve av kuler og granater. Hvis utviklingen av dette våpenet går som planlagt, vil den første militære enhet være utstyrt med OICW-geværer innen 2007.

Men kritikerne spør: Hvordan kommer våpnene til å bli brukt når soldater patruljerer bydeler hvor stridende fiender sannsynligvis befinner seg blant uskyldige sivile? Hva skjer hvis OICW-geværene blir solgt til militære over hele verden som kanskje bruker dem mot sitt eget folk? Og hva skjer hvis våpnene kommer i hendene på terrorister og forbrytere?

[Rettigheter]

Alliant Techsystems

[Bilder på side 6]

Håndskytevåpen og lettere militære våpen blir ofte byttet mot diamanter og narkotika