Solen er noe helt for seg selv

MENS du leser denne artikkelen, er det enten slik at solen er oppe, eller slik at du vet at den kommer til å stå opp før eller senere. Er dette viktig? Ja, for uten strålingen fra solen ville de millioner av levende skapninger — deriblant du — som befinner seg på jorden, ikke ha vært her. Mangfoldet av livsformer, som teller millioner av arter og spenner fra encellete bakterier til kjempestore hvaler, ville da ikke ha eksistert.

Det er riktignok bare en halv milliarddel av den energien solen sender ut, som når jorden. Men selv disse få «smulene» fra solens «bord» er nok til at liv kan opprettholdes på jorden. Og hvis de kunne utnyttes effektivt, ville en med letthet kunne dekke energibehovet til vårt moderne samfunn og attpåtil ha overskudd på kraftressurser.

De fleste bøker om astronomi sier at solen er «en ganske alminnelig stjerne» og «et nokså vanlig himmellegeme». Men er solen et «vanlig himmellegeme» i alle henseender? Astronomen Guillermo Gonzalez ved Washington universitet i Seattle i USA mener at solen er noe helt for seg selv. Bør dette ha innvirkning på astronomenes søken etter liv på andre planeter? Gonzalez svarer: «Det finnes færre stjerner som er egnet til å opprettholde intelligent liv, enn folk er klar over.» Han tilføyer: «Hvis astronomene ikke begrenser sin søken til stjerner som er så særegne som solen, kaster de bort mye tid.»

Hvilke særtrekk har solen som gjør den egnet til å opprettholde liv? Mens vi ser nærmere på disse faktorene, bør vi huske at mange uttalelser om de fysiske trekkene ved universet er nokså teoretiske.

Fascinerende særtrekk

● En enkeltstjerne: Astronomer anslår at 85 prosent av stjernene i solsystemets nabolag befinner seg i grupper som består av to eller flere stjerner som beveger seg i bane rundt hverandre. Stjerner i slike grupper holdes sammen av hverandres gravitasjon.

Solen er imidlertid en enkeltstjerne. «Når det gjelder solen, er den en enkeltstjerne, og det synes å være nokså uvanlig,» skriver astronomen Kenneth J.H. Phillips i sin bok Guide to the Sun. Det at solen er en enkeltstjerne, gir jorden  en mer stabil bane, og dette er forhold som bidrar til at det kan eksistere liv her på jorden, sier Gonzalez.

● En massiv stjerne: Et annet særtrekk ved solen består ifølge Gonzalez i at «den er blant de mest massive ti prosent av stjernene i det området hvor den befinner seg,» melder bladet New Scientist. Phillips skriver: «Solen inneholder 99,87 prosent av solsystemets masse, og med sin gravitasjonskraft styrer den alle legemer i solsystemet.»

Dette særtrekket gjør at jorden kan befinne seg relativt langt — 150 millioner kilometer — fra solen og likevel ikke bevege seg bort fra den. Denne forholdsvis store avstanden beskytter dessuten organismene på jorden mot å bli svidd eller brent av solen.

● Tyngre grunnstoffer: Gonzalez framholder at solen har 50 prosent flere tyngre grunnstoffer — karbon, nitrogen, oksygen, magnesium, silisium og jern — enn andre stjerner som er av samme type og på samme alder som den. I denne henseende skiller solen seg ut fra stjerner som ligner den. «Mengden av tyngre grunnstoffer i solen er svært liten,» sier Phillips, «men noen stjerner . . . har enda mindre mengder tyngre grunnstoffer.» Stjerner som har omtrent samme mengder tyngre grunnstoffer som solen, utgjør faktisk en egen gruppe som kalles populasjonstype I.

Hvilken betydning har disse kjensgjerningene for livsformenes eksistens på jorden? De tyngre grunnstoffene er nødvendige for at liv skal kunne opprettholdes. Men de er sjeldne og utgjør mindre enn én prosent av universet. Jorden består imidlertid nesten utelukkende av tyngre grunnstoffer. Hvorfor? Ifølge astronomene er årsaken at jorden går i bane rundt et slikt uvanlig sentrallegeme — solen.

● En mindre elliptisk bane: Et annet særtrekk har å gjøre med at solen er blant de stjernene som tilhører populasjonstype I. «Stort sett er det slik at stjerner som tilhører  populasjonstype I, går i nesten sirkulære baner rundt galaksens sentrum,» sier boken Guide to the Sun. Solen har en mindre elliptisk bane enn andre stjerner som er av samme type og på samme alder som den. Har dette noen betydning for hvorvidt det kan eksistere liv på jorden? Ja, det at solens bane er sirkulær, hindrer den i å styrte inn i galaksens sentralområde, der det ofte finnes supernovaer (eksploderende stjerner).

● Stabil utstråling: Dette er enda et interessant trekk ved stjernen i vårt solsystem. I forhold til lignende stjerner oppviser solen vesentlig mindre variasjon når det gjelder strålingens intensitet. Solens lysstyrke er med andre ord mer stabil og konstant.

En slik relativt stabil utstråling av lys er av uvurderlig betydning for livet på jorden. Historikeren Karl Hufbauer, som skriver om naturvitenskap, sier: «Selve vår eksistens på planeten er et vitnesbyrd om at solens lysstyrke er en av de mer stabile miljøfaktorene.»

● Banens helning: Solens bane har bare en svak helning mot Melkeveisystemets galaktiske plan. Det betyr at vinkelen mellom solens baneplan og vår galakses baneplan er svært liten. Hvordan bidrar dette til gunstige livsvilkår på jorden?

I det ytterste området av vårt solsystem er vi omgitt av en enorm samling sfæriske kometer som kalles Oorts kometsky. * Sett at solens bane hadde en større helning mot det galaktiske plan. Da ville solen brått krysse vår galakses plan, noe som ville skape kaos i Oorts kometsky. Hva ville dette føre til? Det kunne utløse en katastrofal byge av kometer med retning mot jorden, sier astronomer.

Hva kan solformørkelser fortelle oss?

Det finnes minst 60 måner i vårt solsystem. De går i bane rundt sju av systemets ni planeter. Det ser imidlertid ut til at jorden er den eneste planeten i solsystemet hvorfra man kan se totale formørkelser. Hvorfor er det slik?

En solformørkelse inntreffer når månen plasserer seg mellom solen og jorden. For at det skal bli en total formørkelse, må solen  og månen ha tilsynelatende omtrent samme størrelse, slik at månen nesten fullstendig dekker solen. Og det er nettopp det som skjer! Selv om solens diameter er 400 ganger større enn månens, befinner den seg også nesten 400 ganger lenger borte fra jorden.

Den avstanden som jorden befinner seg i fra solen — og dermed solens tilsynelatende størrelse — er imidlertid ikke bare en forutsetning for at det skal inntreffe totale formørkelser. Dette forholdet er også av avgjørende betydning for hvorvidt det kan eksistere liv på jorden. «Hvis jorden befant seg litt nærmere solen eller befant seg litt fjernere fra den,» sier Gonzalez, «ville jorden være for varm eller for kald til å være beboelig.»

Det er enda mer å si om dette. Jordens usedvanlig store måne er til gagn for livsformene på vår planet fordi dens gravitasjonskraft hindrer jorden i å få en ustø omdreining om sin akse. En slik ustøhet kunne forårsake drastiske og katastrofale klimaforandringer. For at liv skal kunne opprettholdes på jorden, er det altså nødvendig at det er den rette avstand mellom solen, jorden og en måne som har den rette størrelse — og dette eksakte forholdet kommer i tillegg til alle de andre særtrekkene ved solen. Hvor sannsynlig er det at alt dette er tilfeldigheter?

Et sammentreff?

Sett at du drar til et bilverksted for å la bilen din bli sjekket av en faglært bilmekaniker. Han gjør en grundig jobb, og når han er ferdig, konstaterer du at alt er i orden. Hvordan tror du han vil reagere hvis du senere hevder at den perfekte stand bilen var i etter at han hadde sjekket den, bare skyldtes tilfeldigheter?

Det er på sin plass å stille et tilsvarende spørsmål når det gjelder solen, som er noe helt for seg selv. Noen forskere vil ha deg til å tro at solens beskaffenhet, dens bane, dens avstand fra jorden og andre faktorer alle sammen bare skyldes et heldig sammentreff. Virker dette fornuftig? Synes du at det er en logisk konklusjon?

Akkurat som et motorkjøretøy som er nøyaktig justert, forteller oss at den mekanikeren som har foretatt justeringen, er dyktig og virkelig behersker faget sitt, forteller også solen — blant andre himmellegemer — oss noe. De fascinerende særtrekkene ved solen som gjør at det kan eksistere liv på jorden, overbringer det klare budskapet at denne stjernen er et verk av en intelligent og mektig Konstruktør og Skaper. Apostelen Paulus sa det slik: «Hans usynlige egenskaper ses tydelig fra verdens skapelse av, ja hans evige kraft og guddommelighet.» — Romerne 1: 20.

[Fotnote]

[Uthevet tekst på side 17]

Bare omkring en halv milliarddel av den energien som solen sender ut, når jorden

[Bilde på side 16]

Slike utbrudd av lysende gass på solen har ikke vært noen trussel mot livet på jorden

[Rettigheter]

Sidene 2, 15 og 16: NASA-foto

[Bilde på side 17]

Et sammentreff? Når solen og månen tilsynelatende har samme størrelse, kan det inntreffe imponerende formørkelser

[Bilde på side 18]

Hvis solens bane var annerledes, kunne dette utløse en katastrofal byge av kometer med retning mot jorden