Vår tids kriger
Vår tids kriger
FLYKTNINGLEIREN var blitt satt opp i hast for å ta hånd om de 1548 flyktningene som brått var kommet fra et afrikansk naboland. På en sølete rydning midt i en palmeskog stod blå- og kakifargede telt oppslått. Det var ingen strøm, ikke noe sengetøy, og det fantes ikke noen vannkraner eller toaletter. Det regnet. Flyktningene brukte stokker til å grave små grøfter med for å hindre vannet i å strømme inn i teltene. To internasjonale hjelpeorganisasjoner jobbet på spreng for å forbedre levevilkårene i leiren.
Flyktningene hadde tidligere grepet muligheten til å gå om bord i et forfallent lasteskip for å unnslippe borgerkrigen som hadde herjet landet deres i flere år. Krigen ble ikke utkjempet ved hjelp av tankskolonner og tunge bombefly. Den hadde startet med at cirka 150 soldater bevæpnet med automatvåpen, trengte seg inn i landet. I løpet av de årene som fulgte, inntok soldatene den ene landsbyen etter den andre, krevde inn skatt fra de sivile, rekrutterte flere soldater og drepte enhver som var i opposisjon. Omsider tok de makten i hele landet.
Én av flyktningene i leiren var en ung kvinne som het Esther. «Den verste opplevelsen jeg noen gang har hatt, var da jeg mistet mannen min i denne krigen,» sa hun. «De skjøt ham. Det er så mye frykt. Du hører noen rope, og du tenker at noen kommer for å drepe deg. Hver gang du ser noen med et skytevåpen, tenker du at vedkommende kommer til å drepe deg. Jeg kunne aldri slappe av. Det er først her jeg får sove om natten. I hjemlandet mitt fikk jeg ikke sove. Her sover jeg som et spedbarn.»
«Selv i disse våte teltene?» spurte en Våkn opp!-skribent.
Esther lo. «Selv om jeg må sove i denne sølen, kommer jeg til å sove bedre enn der jeg kom fra.»
Ti år gamle Ambrose hadde brukt det meste av livet sitt på å flykte fra krigssoner sammen med sin familie. «Jeg vil gjerne at det skal bli fred, slik at jeg kan begynne på skolen igjen,» sa han. «Jeg er jo i ferd med å bli stor.»
Kpana, som er ni år gammel, har skjønne, brune øyne. Da hun ble spurt hva det første hun kunne huske, var, svarte hun uten å nøle: «Krig! Slåssing!»
Den typen krig som disse menneskene flyktet fra, er i de senere årene blitt vanlig. Av de 49 større konfliktene som har vært siden 1990, ble ifølge en kilde 46 utkjempet utelukkende med lettere militære våpen. Til forskjell fra et sverd eller et spyd, som det kreves dyktighet og styrke å håndtere på en effektiv måte under kamp, har håndskytevåpen gjort krigføring mulig for amatører som profesjonelle. * Ofte blir barn og tenåringer rekruttert og tvunget til å plyndre, lemleste og drepe.
Mange av disse konfliktene som blir utkjempet, er indre konflikter i enkelte land, ikke konflikter mellom forskjellige land. De blir for det meste utkjempet av sivile i byer og landsbyer, ikke av soldater ute på en slagmark. Fordi det i stor grad er personer uten militær opplæring som kjemper, blir det tatt lite hensyn til tradisjonelle regler for krigføring. Det er derfor svært vanlig at det foregår brutale angrep på ubevæpnede menn, kvinner og barn. Det antas at mer enn 90 prosent av dødsofrene i vår tids kriger er sivile. Håndskytevåpen og lettere militære våpen spiller en viktig rolle i disse krigene.
Det er selvfølgelig ikke skytevåpen i seg selv som forårsaker en konflikt — menneskene har kjempet mot hverandre lenge før kruttet ble oppfunnet. Men lagre av skytevåpen oppmuntrer kanskje mer til krig enn til fredsforhandlinger. Tilgangen til våpen kan forlenge kriger og forårsake større blodsutgytelser.
Selv om de våpnene som brukes i vår tids kriger, er forholdsvis små, har de brakt store og alvorlige konsekvenser. I 1990-årene ble mer enn fire millioner mennesker drept av slike våpen. Over 40 millioner andre er blitt flyktninger. Håndskytevåpen har satt krigsherjede samfunn ut av funksjon i politisk, sosial, økonomisk og miljømessig forstand. Kostnadene som er blitt påført det internasjonale samfunn i form av nødhjelp, flyktningomsorg, fredsbevarende operasjoner og militær intervensjon, beløper seg til milliarder av dollar.
Hvorfor har håndskytevåpen kommet til å spille en slik viktig rolle i vår tids konflikter? Hvor kommer disse våpnene fra? Hva kan bli gjort for å begrense eller fjerne deres dødbringende effekt? I de neste artiklene skal vi ta for oss disse spørsmålene.
[Fotnote]
^ avsn. 9 Med begrepet «håndskytevåpen» menes geværer og pistoler — skytevåpen som kan holdes av én person; uttrykket «lettere militære våpen» sikter til maskingeværer, bombekastere og granatkastere, som det noen ganger kreves to personer å håndtere.
[Bilderettigheter på side 3]
UN PHOTO 186797/J. Isaac