Vårt fremragende kretsløpssystem

TENK deg et hus med et rørsystem som er så avansert at den væsken som strømmer gjennom det, trygt kan frakte med seg mat, vann, oksygen og avfallsprodukter. Disse rørene har dessuten evnen til å reparere seg selv og kan raskt tilpasse seg skiftende behov i huset. Hvilken fremragende ingeniørkunst!

Kroppens «rørsystem» gjør faktisk enda mer. I tillegg til at det bidrar til å regulere kroppstemperaturen, transporterer det en mengde hormoner, eller kjemiske budbringere, og effektive forsvarsmekanismer mot sykdommer. Hele nettverket er også mykt og smidig, slik at det tåler støt og kan bøye seg i takt med andre kroppsdeler. Ingen menneskelig ingeniør kunne ha konstruert et slikt system, men det var nettopp det Skaperen gjorde da han dannet venene, arteriene og kapillarene i menneskekroppen.

Systemets hoveddeler

Menneskets kretsløpssystem består egentlig av to systemer som samarbeider. Det ene er blodomløpet, som omfatter hjertet, blodet og alle blodårene. Det andre er lymfesystemet — et nettverk av lymfeårer som samler opp overskytende væske, lymfe, fra vevene i kroppen, og fører den tilbake til blodbanen. Hvis blodårene til et voksent menneske ble lagt etter hverandre, ville de ha målt 100 000 kilometer og rukket to og en halv gang rundt jorden! Dette omfattende systemet fører livgivende blod, som utgjør omkring åtte prosent av kroppsvekten, til milliarder av celler.

Blodomløpets kraftstasjon er naturligvis hjertet. Det er på størrelse med knyttneven din og pumper minst 9500 liter blod gjennom kroppen hver dag — en kraftanstrengelse som omtrent tilsvarer det å løfte noe som veier ett tonn, ti meter høyt hver 24. time!

En rundtur i blodomløpet

Hvilken vei tar blodet? La oss begynne med det oksygenfattige blodet som kommer til hjertet gjennom de to store venene — øvre og nedre hulvene. (Se illustrasjonen.) Disse venene tømmer blod inn i hjertets første rom, høyre forkammer. Høyre forkammer presser så blodet inn i høyre hjertekammer, hvor muskulaturen er kraftigere. Herfra pumpes blodet  til lungene via lungestammen og de to lungearteriene — de eneste arterier som fører oksygenfattig blod. Det er det vanligvis venene som gjør.

Mens blodet befinner seg i lungene, avgir det karbondioksid og tar opp oksygen. Deretter strømmer det til hjertets venstre forkammer via de fire lungevenene — de eneste vener som fører oksygenrikt blod. Fra venstre forkammer føres blodet inn i venstre hjertekammer, det rommet i hjertet som har kraftigst muskulatur. Derfra pumpes det oksygenrike blodet gjennom den store livpulsåren (aorta) og ut i kroppen. De to forkamrene og deretter de to hjertekamrene trekker seg sammen — en rytmisk sekvens som utgjør et hjerteslag. Fire innvendige klaffesystemer sørger for at blodet bare strømmer gjennom hjertet den ene veien.

Ettersom det mer muskelsterke venstre hjertekammer skal pumpe blod som skal føres ut til hele kroppen, er det omkring seks ganger så kraftig som høyre hjertekammer. Hvis det ikke hadde vært for en sinnrik mekanisme som gir etter for det plutselige trykket som oppstår, kunne trykket lett ha ført til aneurismer (utvidelser av arterier) og til og med til dødelige hjerneslag.

Elastiske arterier

Kroppens største arterie, aorta, og dens viktigste forgreninger utgjør de «elastiske arterier». Deres lumen, eller hulrom, er stort, noe som gjør at blodstrømmen kan flyte lett. De har også tykt muskelvev i veggene som er viklet inn i konsentriske lag med elastin, et gummilignende bindevevsprotein. Når venstre hjertekammer pumper blodet inn i disse arteriene, utvider de seg, eller de svulmer opp; de gir etter for det høye trykket og driver blodet mot den neste gruppen av arterier, de muskelrike arteriene,  distribusjonsblodårene, som også har elastin i veggene. Takket være en slik bemerkelsesverdig konstruksjon er blodtrykket stabilt når blodet kommer fram til de fine kapillarene. *

Distribusjonsblodårene varierer i diameter fra 0,3 millimeter til omkring 1 centimeter. Disse blodårene styres via spesielle nervefibrer til å utvide seg eller trekke seg sammen og bidrar på den måten til å regulere blodstrømmen. Dette er noe som gjør kretsløpssystemet svært dynamisk. Hvis kroppen for eksempel skulle bli utsatt for skade eller psykisk påkjenning, gir trykkfølere på innsiden av arterievegger signaler til hjernen, som i sin tur gir signal til de aktuelle arterier om å begrense blodstrømmen til mindre viktige områder, for eksempel huden, og i stedet lede den til de vitale organer. Bladet New Scientist sier: «Arteriene dine kan ’føle’ blodstrømmen og reagere riktig.» Er det noe rart at arteriene er blitt omtalt som «smarte rør»?

Når blodet har passert de minste arteriene — arteriolene — har blodtrykket falt til omkring 35 millimeter kvikksølv. Det er nødvendig med stabilt, lavt trykk her, for arteriolene forenes med de minste blodårene som finnes, kapillarene, eller hårrørsårene.

Røde blodceller passerer én og én

Kapillarene har bare en diameter på 8—10 mikrometer (en milliontedels meter) og er så tynne at røde blodceller bare kan passere dem én og én. Selv om kapillarveggene bare har ett cellelag, overfører de næringsstoffer (som fraktes i plasmaet, væsken i blodet) og oksygen (som transporteres ved hjelp av de røde blodcellene) til de omliggende vevene. Samtidig trenger karbondioksid og andre  avfallsstoffer fra vevene inn i kapillarene igjen for at kroppen skal kunne kvitte seg med dem. Kapillarene kan også ved hjelp av en liten løkkeformet lukkemuskel regulere blodstrømmen etter behovene i det omliggende vevet.

Fra venoler til vener som fører til hjertet

Når blodet forlater kapillarene, føres det inn i små vener som kalles venoler. De måler mellom åtte og ti mikrometer i diameter og går over i vener som returnerer blodet til hjertet. Når blodet når fram til venene, har det mistet nesten alt trykket, og veggene i venene er derfor tynnere enn veggene i arteriene. De har også mindre elastin. Men venenes lumen er større, slik at de kan føre hele 65 prosent av kroppens blodvolum.

Det lave blodtrykket i venene oppveies av deres geniale måte å føre blodet tilbake til hjertet på. De er for det første utstyrt med spesielle lommeformede veneklaffer som hindrer at tyngdekraften får blodet til å strømme bort fra hjertet. For det andre benytter de seg av kroppens skjelettmuskulatur. Hvordan det? Når du spenner musklene, la oss si når du går, blir omliggende vener presset sammen. Dette tvinger i sin tur blodet gjennom enveisklaffene mot hjertet. Til slutt vil trykkforholdene i bryst- og bukhulen, som endres som følge av inn- og utåndingen, hjelpe venene til å tømme sitt innhold i hjertets høyre forkammer.

Blodomløpet er så effektivt at det returnerer omkring fem liter blod til en persons hjerte hvert minutt, selv når han eller hun er i ro! Det å gå øker denne blodmengden til åtte liter, og hos en maratonløper i god form kan det strømme 37 liter blod gjennom hjertet hvert minutt — sju ganger så mye som når han er i ro!

I noen tilfeller kan veneklaffene lekke fordi en er genetisk disponert for det, blir overvektig eller gravid, eller fordi en må stå lenge om gangen. Når disse klaffene svikter, samler det seg mye blod nedenfor dem, noe som får venene til å utvide seg og bli til det vi kjenner som åreknuter. Kraftige muskelstramninger, for eksempel i forbindelse med det å føde et barn eller det å tømme tarmene for avføring, kan på lignende måte øke presset på bukhulen, noe som hindrer tilbakestrømmingen av blodet fra venene i endetarmsåpningen og tykktarmen. Når det skjer, kan det oppstå åreknuter som kalles hemoroider.

Lymfesystemet

Når kapillarene gir fra seg næringsstoffer til vevene og tar med seg avfallsstoffer fra dem, opptar de litt mindre væske enn de avgir. Viktige blodproteiner siver ut i vevene. Derfor er det behov for kroppens lymfesystem. Det samler opp all overskytende væske, som kalles lymfe, og fører den tilbake til blodbanen via to store vener på hver side av halsen.

Som tilfellet er med arterier og vener, finnes det også en rekke kategorier av lymfeårer. De minste, lymfekapillarene, er lett gjennomtrengelige. De opptar overskudd av vevsvæske og fører den videre til større lymfeårer. Lymfeårene transporterer så lymfen videre til lymfestammene. Disse forenes og går over i lymfeganger, som til slutt tømmer seg i venene.

Lymfen strømmer bare én vei — mot hjertet. Lymfeårene utgjør derfor ikke noe kretsløp i likhet med blodomløpet. Svake muskelbevegelser i lymfeårene, som følge av nærliggende pulserende arterier og lemmenes bevegelser, bidrar til at lymfevæsken blir drevet videre gjennom lymfesystemet. Enhver tilstopping i lymfeårene får væske til å samle seg i det berørte området og danne en hevelse som kalles et ødem.

Lymfeårene kan også benyttes av sykdomsframkallende organismer. Vår Skaper har derfor utstyrt lymfesystemet med kraftige forsvarsmidler, de lymfatiske organer: lymfeknutene — som ligger rundt omkring langs lymfeårene — milten, thymus, tonsillene (mandlene), blindtarmen og det lymfatiske vev i tarmveggen i tynntarmen (Peyerske plakk). Disse organene produserer og lagrer lymfocytter, immunsystemets viktigste celler. Et friskt lymfesystem bidrar derfor til en frisk kropp.

Her slutter vår rundtur i kretsløpssystemet. Men selv denne korte rundturen har åpenbart at dette systemet er et meget sinnrikt og effektivt stykke ingeniørkunst. Så sant det er friskt, utfører det dessuten sine uttallige oppgaver i all stillhet, uten at du trenger å tenke på det. Ta derfor godt vare på kretsløpssystemet, og det vil i sin tur ta godt vare på deg.

[Fotnote]

[Ramme/bilder på side 26]

Pass på arteriene dine!

Arteriosklerose, eller «harde pulsårer» («åreforkalkning»), er en av de fremste dødsårsakene i mange land. Den vanligste formen er aterosklerose, som er et resultat av at det på innsiden av arterieveggene har dannet seg plakk, fettavleiringer som ligner på havregrøt (gresk: athere, grøt, og skleros, hard). Disse avleiringene reduserer en arteries lumen, eller hulrom, slik at arterien er mer utsatt for å bli fullstendig tilstoppet når noe av plakken når et kritisk stadium og løsner. Fullstendig tilstopping kan også forårsakes av vandrende blodpropper eller av muskelkramper i arterieveggen.

Noe som er spesielt farlig, er hvis det har dannet seg plakk på veggene i kransarteriene, som forsyner hjertets egen muskel med blod. Blodforsyningen til selve hjertemuskelen blir følgelig utilstrekkelig. Et symptom på dette er angina pectoris, som kjennes som en klemmende smerte i brystet, ofte framkalt av fysiske anstrengelser. Hvis en kransarterie tilstoppes helt, kan det føre til hjerteinfarkt og til at en del av hjertemuskelen dør. Et alvorlig infarkt kan få hjertet til å stanse helt.

Risikofaktorer i tilknytning til aterosklerose kan for eksempel være røyking, følelsesmessige påkjenninger, diabetes, overvekt, lite fysisk aktivitet, høyt blodtrykk, et kosthold med høyt fettinnhold og dessuten arvelige faktorer.

[Bilder]

Normal arterievegg

Begynnende avleiring

Fremskreden avleiring

[Illustrasjon]

(Se den trykte publikasjonen)

Kransarterie

[Illustrasjon på sidene 24 og 25]

(Se den trykte publikasjonen)

Blodomløpet

LUNGENE

HJERTET

Venstre hjertekammer

ARTERIER

ARTERIOLER

KAPILLARER

VENOLER

VENER

HJERTET

Høyre hjertekammer

Oksygenrikt blod

Oksygenfattig blod

Fra kroppen

ØVRE HULVENE

HØYRE FORKAMMER

NEDRE HULVENE

Fra kroppen

HØYRE HJERTEKAMMER

klaffer

Til lungene

LUNGEPULSÅREN

Fra lungen

VENSTRE FORKAMMER

klaffer

VENSTRE HJERTEKAMMER

AORTA

Til kroppen

[Illustrasjon på side 25]

(Se den trykte publikasjonen)

Hvordan hjertet slår

1. Hvilefase

2. Forkamrene trekker seg sammen

3. Hjertekamrene trekker seg sammen

[Bilde på side 25]

Blodcellene vandrer gjennom 100 000 kilometer med blodårer

[Bilde på side 26]

Bilde av kapillarer hvor én og én rød blodcelle passerer

[Rettigheter]

Lennart Nilsson