Vi betrakter verden

Hvorfor er det koffein i brus?

«Hvis koffein ikke forbedrer smaken på brus, hva er da vitsen?» spør bladet New Scientist. «Forskere ved Johns Hopkins universitet i Baltimore fant at bare 2 av 25 voksne coladrikkere kunne smake forskjellen på slagene med koffein og de som var koffeinfrie.» Likevel var det koffein i 70 prosent av de 15 milliarder boksene med kullsyreholdige drikker som amerikanerne drakk i 1998. I en tidligere undersøkelse har psykofarmakolog Roland Griffiths og hans kolleger funnet «tegn på abstinenssymptomer hos barn som ikke har fått sitt vanlige inntak av brus med koffein». Griffiths sier: «De tilsetter et mildt vanedannende stoff, et som helt tydelig får folk til å drikke langt mer brus med koffein enn uten.»

Det utrolige ugresset — løvetannen

De som har tilsyn med golfbaner, og pirkete pleneiere har nedsettende omtalt løvetannen som «samfunnets fiende nummer én» og som «det ugresset man ikke får tatt knekken på,» skriver avisen The News, som kommer ut i Mexico by. Likevel er løvetannen «en av verdens sunneste planter» — den kan gi deg bedre helse og være et verdifullt tilskudd i kosten. Løvetannen er rik på A-vitamin og kalium, så den er mer næringsrik enn brokkoli og spinat. Alle delene av den kan brukes. De unge bladene kan brukes i salater, og de kan erstatte spinat i nesten alle oppskrifter som inneholder det. Tørket og ristet kan røttene brukes til en drikk som ligner på kaffe, og blomstene kan man lage vin av. Historisk sett er løvetannen blitt brukt som styrkemedisin og rensemiddel for leveren. Den er også blitt brukt til å rense og bygge opp blodet og som et mildt vanndrivende middel. Løvetannen er «en av de seks viktigste urtene i et kinesisk medisinskap,» sier The News. Og for dem som har gressplen, eller som har tilgang til beitemark, er løvetannen gratis.

Flittige gravere

Bønder i Chile må kjempe med en liten, svart gnager med pels som heter coruro. Coruroen graver ganger i matjorden som er hele 600 meter lange. Nylig er det blitt gjort omfattende studier av dens vidtrekkende, forgrenede tunnelsystem. To zoologer, en fra Essen universitet i Tyskland og en kollega av henne fra Chile, har avdekket hjemmet til en koloni på 26 dyr fullstendig. I matforrådet fant de 5000 løker som var lagret med tanke på tørkeperioden. Inni gangene var det også reirplasser som var kledd innvendig med gress og plastposer. Men selv om disse små, svarte gnagerne med sine utstående fortenner er riktig søte og imponerende, så ser bøndene på dem som en plage. Rett som det er tråkker kveg på jorden over en av deres ganger som da gir etter, og brekker et ben.

Et kontroversielt valg

I september 2000 gikk pave Johannes Paul II i gang med beatifikasjonen (saligerklæringen) av Pius IX (pave 1846—1878). I den katolske dagsavisen La Croix skrev den franske historikeren René Rémond at Pius IX traff «avgjørelser som sjokkerer en evangelisk kristen — han lot for eksempel italienske patrioter som var blitt dømt til døden fordi de hadde dratt hans makt som statsoverhode i tvil, bli henrettet». Avisen Le Monde kalte ham «Europas siste eneveldige monark» og skrev om hvor intolerant denne pave-kongen var. Avisen nevnte spesielt hans kamp mot «samvittighetsfrihet, menneskerettigheter og jødenes frigjøring». Avisen skrev også at Pius IX «fordømte demokrati, religionsfrihet og atskillelse av kirke og stat» og «trykke-, tanke- og organisasjonsfrihet». Det var Pius IX som i 1869 åpnet det første Vatikankonsilet, der dogmet om pavens ufeilbarlighet i tros- og moralspørsmål ble fastslått.

Et merkverdig insekt

«Et av de første bildene som er blitt offentliggjort av et sjeldent og sky ’is-insekt’ som holder til i Rocky Mountains og i deler av Russland, står i den nylig utarbeidede boken Handbook of Insects,» skriver London-avisen The Sunday Telegraph. Dette insektet, Grylloblatta campodeiformis, lever i store høyder, og kostholdet består av partikler av døde  dyr og insekter som blåses omkring i luften. Insektet er lysebrunt og gult og har lange følehorn, men ingen vinger. Som ung ligner det litt på et umodent saksedyr. Det kan bli opptil tre centimeter langt, og det tilhører en insektorden som ble oppdaget for mindre enn hundre år siden. «Det er så godt tilpasset sitt kalde miljø at det ville ha dødd av heteslag hvis det ble holdt i et menneskes hånd,» sier avisen. Dr. George McGavin ved Oxford-universitetets naturhistoriske museum, forfatteren av håndboken, sier at det bare er en femtedel av insektene i verden som er blitt identifisert hittil.

«Plutselig rik-syndromet»

«Siden 1997 har antall millionærer i USA og Canada steget med nesten 40 prosent til 2,5 millioner,» sier den kanadiske avisen National Post. Avisen skrev også at i vår høyteknologiske verden blir mange unge mennesker svært rike. Men ifølge psykologen dr. Stephen Goldbart er det noen som ikke kan takle den plutselige rikdommen. «Det kan ødelegge livet deres, splitte familien og føre dem inn på en kurs av destruktiv oppførsel. Penger gir ikke alltid fred og tilfredshet,» sa Goldbart. Ifølge noen psykologer har vår høyteknologiske verden skapt «en ny sykdom — plutselig rik-syndromet», som kommer til uttrykk ved alvorlig depresjon, panikkanfall og søvnløshet. National Post sier at «noen nyrike har dårlig samvittighet fordi de har så mye penger, og føler at de ikke er berettiget til dem, eller at de ikke fortjener dem». Andre blir overdrevent engstelige og redde for å bli utnyttet. Dr. Goldbart anbefaler at de rike som er ulykkelige, engasjerer seg i nærmiljøet istedenfor bare å gi penger til veldedige formål.

Overdreven bruk av antibiotika

«Helsepersonell har gjentatte ganger advart mot overdreven bruk av antibiotika, men det virker som de taler for døve ører,» skriver bladet New Scientist. «En undersøkelse som omfattet 10 000 personer i ni delstater i USA, viste at 32 prosent fortsatt tror at antibiotika kan helbrede en forkjølelse, at 27 prosent tror at det å ta antibiotika når man er forkjølt, forebygger en alvorligere sykdom, og at 48 prosent regner med at de skal få resept på antibiotika når de oppsøker lege på grunn av symptomer på forkjølelse.» Men antibiotika virker ikke mot virusinfeksjoner, for eksempel forkjølelse. Antibiotika virker bare mot bakterielle infeksjoner. Man regner overdreven bruk av antibiotika for å være en viktig årsak til sykdommer som er resistente mot legemidler. (Se Våkn opp! for 22. desember 1998, side 28.) Brian Spratt ved Oxford universitet sier: «Vi er nødt til å finne en bedre måte å få overbrakt det riktige budskapet på.»

Sinnstilstanden påvirker hjertet

Mentale påkjenninger øker faren for å få et hjerteinfarkt nummer to, sier Tufts University Health & Nutrition Letter. Men det er også «stadig mer som tyder på at følelseslivet spiller en rolle i utviklingen av en hjertesykdom». Nyere undersøkelser viser at «de som har lett for å bli sinte, nesten tredobler risikoen for å få hjerteinfarkt eller dø av en hjertesykdom», og at «virkningene av en fiendtlig innstilling ser ut til å gi seg utslag relativt tidlig i livet». Stress skader hjertemuskelen og de blodårene som fører blod til hjertet og omgir det. Depresjon kan øke risikoen for hjerteinfarkt eller en annen hjertesykdom med over 70 prosent. Men når en person har god sosial støtte — familie og venner — kan virkningene av depresjon reduseres, sier forskerne.

Tøvær i Andesfjellene

I løpet av de siste 67 årene har noen isbreer i Andesfjellene i Peru trukket seg mellom 850 og 1500 meter tilbake, sier Lima-avisen El Comercio. Ifølge undersøkelser som den franske glasiologen Antoine Erout har gjort, så har issmeltingen skapt over 70 nye innsjøer på bare litt over 20 år. Flere av dem kommer sannsynligvis til å flomme over og sprenge sine naturlige demninger. At det blir mindre bre-is og snø, betyr at det blir mindre ferskvann, som gårder, vanningsanlegg og vannkraftverk utnytter. Disse vannforsyningene er også hovedkilden til drikkevann for tre storbyer i Latin-Amerika: Lima i Peru, Quito i Ecuador og La Paz i Bolivia. «Kan du tenke deg hva som ville skje hvis disse forekomstene av snø og is forsvant?» spør El Comercio. Erout sier at de klimaforandringene som er forbundet med fenomenet El Niño, er blant de viktigste årsakene til dette problemet.