Hva Bibelen sier

Er drømmer budskaper fra Gud?

DET fortelles at oppfinneren Elias Howe fikk ideen til konstruksjonen av symaskinen i en drøm. Komponisten Mozart sa at mange av temaene for musikken hans kom til ham i drømme. Kjemikeren Friedrich August Kekule von Stradonitz hevdet også at det var i en drøm han hadde oppdaget benzenmolekylets struktur. Slike hendelser er slett ikke uvanlige. Opp gjennom historien har mange kulturer hevdet at det står overnaturlige krefter bak drømmer. Noen kulturer mener at drømmeverdenen er like virkelig som den våkne tilstand.

Bibelen inneholder flere beretninger hvor drømmer blir omtalt som en viktig kilde til opplysninger — en måte Gud kommuniserer på. (Dommerne 7: 13, 14; 1. Kongebok 3: 5) Gud kommuniserte for eksempel med Abraham, Jakob og Josef gjennom drømmer. (1. Mosebok 28: 10—19; 31: 10—13; 37: 5—11) Babylonerkongen Nebukadnesar fikk profetiske drømmer fra Gud. (Daniel 2: 1, 28—45) Kan det være gode grunner til å tro at enkelte drømmer også i vår tid er budskaper fra Gud?

Drømmer fra Gud

Bibelen viser at drømmer som var inspirert av Gud, alltid ble gitt av en spesiell grunn. Noen ganger forstod riktignok ikke den personen som hadde drømt, betydningen av drømmen med det samme. Men i mange tilfeller kom han «som åpenbarer hemmeligheter», selv med forklaringen, slik at det ikke skulle være noen tvil om hva drømmen betydde. (Daniel 2: 28, 29; Amos 3: 7) Drømmer fra Gud var ikke preget av den mangel på logikk som ofte kjennetegner vanlige drømmer.

Noen ganger benyttet Gud drømmer for å beskytte personer som spilte en viktig rolle i forbindelse med gjennomføringen av hans hensikt. De som fikk slike drømmer, var ikke nødvendigvis tjenere for Gud. De astrologene som besøkte det lille barnet Jesus, vendte for eksempel ikke tilbake til den morderiske  Herodes, slik han hadde bedt om. Hvorfor ikke? De fikk en advarsel i en drøm. (Matteus 2: 7—12) Dette gav Jesu adoptivfar, Josef, nok tid til å flykte til Egypt sammen med sin familie, etter at også han hadde fått instrukser i en drøm. Det reddet livet til barnet Jesus. — Matteus 2: 13—15.

Flere hundre år tidligere hadde en egyptisk farao drømmer hvor han så sju fulle kornaks og sju fete kuer stilt opp som en kontrast til sju tynne kornaks og sju radmagre kuer. Med Guds hjelp kunne Josef gi den rette tydningen av drømmene; Egypt skulle få sju år med overflod etterfulgt av sju år med hungersnød. Det at egypterne fikk vite dette på forhånd, gav dem mulighet til å gjøre forberedelser og lagre matvarer. Dette viste seg å være til beskyttelse for Abrahams etterkommere og medvirket til at de kom til Egypt. — 1. Mosebok, kapittel 41; 45: 5—8.

Kong Nebukadnesar i Babylon hadde også en drøm. I den ble framtidige verdensmakters oppkomst og fall forutsagt, verdensmakter som skulle komme til å berøre Guds folk på en direkte måte. (Daniel 2: 31—43) Senere hadde han en annen drøm hvor det ble forutsagt at han selv skulle bli sinnssyk, og at han siden skulle bli frisk igjen. Denne profetiske drømmen fikk en større oppfyllelse, en oppfyllelse som henledet oppmerksomheten på opprettelsen av det messianske rike, som Gud skal gjennomføre sin vilje ved hjelp av. — Daniel 4: 10—37.

Hvordan er det i dag?

Det er nok så at Gud kommuniserte med noen mennesker gjennom drømmer, men Bibelen viser at dette forekom temmelig sjelden. Drømmer var aldri den viktigste form for kommunikasjon som Gud benyttet. Det var mange trofaste tjenere for Gud som aldri fikk budskaper fra Gud i drømmer. Det at Gud benyttet seg av drømmer for å kommunisere med mennesker, kan sammenlignes med det at han delte Rødehavet. Vi vet at han gjorde det én gang, men det er slett ikke på den måten han vanligvis handler med sitt folk. — 2. Mosebok 14: 21.

Apostelen Paulus erkjente at på hans tid lot Gud sin ånd virke på sine tjenere på mange spesielle måter. Paulus sa: «Til én blir det for eksempel gitt visdoms tale ved ånden, til en annen kunnskaps tale i samsvar med den samme ånd, til en annen tro ved den samme ånd, til en annen gaver til å helbrede ved denne ene ånd, til atter en annen kraftige gjerningers virksomhet, til en annen profetering, til en annen evne til å skjelne inspirerte uttalelser, til en annen forskjellige slags tunger og til en annen tolkning av tunger.» (1. Korinter 12: 8—10) Selv om inspirerte drømmer ikke blir spesielt nevnt, var det etter alt å dømme en rekke kristne som fikk inspirerte drømmer fra Gud som en av åndens gaver. Dette var en oppfyllelse av Joel 2: 28. — Apostlenes gjerninger 16: 9, 10.

Apostelen sa imidlertid om disse spesielle gavene: «Enten det er gaver til å profetere, så skal de bli avskaffet; eller det er tunger, så skal de opphøre; eller det er kunnskap, så skal den bli avskaffet.» (1. Korinter 13: 8) De forskjellige formene for kommunikasjon med Gud var tydeligvis blant de gavene som skulle «bli avskaffet». Etter apostlenes død sluttet Gud å gi sine tjenere disse spesielle gavene.

Eksperter i vår tid prøver fremdeles å forstå drømmeprosessen og å finne ut om den har en praktisk funksjon. Bibelen kaster ikke noe lys over dette. Men den kommer med en advarsel til dem som insisterer på å søke kommunikasjon med Gud gjennom sine drømmer. I Sakarja 10: 2 sier Bibelen: «Spåmennene . . . det er verdiløse drømmer de stadig framholder.» Gud advarer også mot å se etter varsler. (5. Mosebok 18: 10—12) I samsvar med disse advarslene venter ikke kristne i vår tid å motta veiledning fra Gud i sine drømmer. De ser ganske enkelt på det å drømme som noe man gjør når man sover.