Hvilken framtid er det for byene?

«DET å se på byene våre er som å se inn i framtiden.» Dette sa Ismail Serageldin i Verdensbanken. Men ut ifra det vi har sett så langt, ser ikke framtiden lys ut.

Det er prisverdig at man gjør seg alvorlige anstrengelser for å forbedre livet i mange byområder. I New York er Times Square på Manhattan nylig blitt rehabilitert. Tidligere var området beryktet for sine pornografiske etablissementer, for sin narkotikakultur og for sin kriminalitet. Nyoppussede teatre og nye detaljforretninger ligger nå på rekke og rad i gatene — noe som tiltrekker tusenvis av besøkende. Den italienske byen Napoli, som ifølge tidsskriftet National Geographic en gang var «en briljant, sofistikert by . . . på høyde med London og Paris», ble ødelagt under den annen verdenskrig. Napoli ble selve symbolet på kriminalitet og kaos. Men da byen ble valgt til vertsby for en politisk konferanse i 1994, gjennomgikk den en slags gjenfødelse med omfattende rehabilitering av byens sentrum.

Tryggere og renere byer har naturligvis sin pris. Økt trygghet betyr ofte økt politiberedskap. Og man må kanskje ofre noe av sitt privatliv. Noen offentlige områder blir konstant overvåket av videokameraer og sivilkledde politifolk. Når du går gjennom en park og passerer fontener, skulpturer eller blomsterbed, kan det være at du uten å være klar over det passerer kontrollposter.

Noen ganger kan forbedringer også bli dyrt for de fattige. Tenk for eksempel på det som skjer noen steder når mer velstående familier flytter inn i tidligere fattige strøk. Dette skjer som et resultat av skiftende økonomiske forhold — et «skifte fra fabrikkvirksomhet til servicenæring, fra å være avhengig av middelmådig faglig dyktighet til å satse på automatisering». (Gentrification of the City, redigert av Neil Smith og Peter Williams.) Etter hvert som industriarbeidsplasser forsvinner og etterspørselen etter akademikere og teknikere blir større, øker også behovet for passende middelklasseboliger. I stedet for å dra fram og tilbake til forstedene er det mange høytlønnede akademikere som  foretrekker å pusse opp boliger i delvis forfalne strøk.

Dette fører naturligvis til at bydelene blir gjenstand for betydelige forbedringer. Men etter hvert som boligstrøket forbedres, går prisene opp. De fattige har ofte ikke lenger råd til å bo i de strøkene hvor de har arbeidet og bodd i årevis!

Utdøende byer?

Mange byer har kanskje så vidt begynt å merke forandringer som følge av nye teknologiske framskritt. Det blir stadig mer populært å handle og drive forretning via Internett, og det kan få dramatiske følger. Ny teknologi har allerede gjort det enklere for noen bedrifter å etablere seg utenfor byene — og de trekker med seg mange arbeidere.

Etter hvert som det blir mer og mer vanlig å handle og arbeide via Internett, blir folk kanskje mindre tilbøyelige til å dra inn til overfylte forretningsstrøk. Boken Cities in Civilization sier: «Vi ser for oss at noen rutinearbeidere, særlig deltidsarbeidere, kommer til å utføre alt arbeidet hjemme eller på arbeidsstasjoner i nabolaget, . . . slik at trafikken totalt sett blir redusert.» Arkitekten Moshe Safdie sier: «I disse nye omgivelsene kan vi få en universell spredning av millioner av tettsteder, som på det lokale plan gir den enkelte de bekvemmeligheter som livet på et lite sted har, og som på elektronisk vis gir tilgang til store historiske byers kulturelle mangfold.»

Hvilken framtid er det for byene?

Mange tror at byene til tross for teknologien kommer til å ha tjenester og fordeler som fortsatt vil trekke til seg folk. Uansett hva framtiden måtte bringe, er det nå dagens byer har problemer! Og det er ingen løsning i sikte når det gjelder de omfattende problemene med å skaffe bedre bolig- og sanitærforhold til de stadig flere millioner fattige i byene. Det er heller ingen som har vært i nærheten av å finne en måte å sette en stopper for kriminaliteten, det miljømessige forfallet eller byenes forurensningsproblemer på.

Noen mener at regjeringene bare kunne skyte inn mer penger i byene sine. Men når vi tar i betraktning de resultater mange regjeringer har å vise til når det gjelder å forvalte sine midler, er det da realistisk å tro at en kan løse byenes problemer bare ved at det blir bevilget mer penger? For flere tiår siden sa boken The Death and Life of Great American Cities: «Det er ønsketenkning å tro at vi bare med nok penger . . . kan utrydde alle våre slumområder . . . Se bare hva vi har bygd ved hjelp av de første atskillige milliarder: Boligområder for folk med lav inntekt som blir verre sentre for kriminalitet, vandalisme og generell sosial håpløshet enn de slumområdene som de var ment å skulle erstatte.» Disse ordene ser fortsatt ut til å være sanne.

 Men hvis det ikke er penger som er løsningen, hva er det da? Vi må huske at byer ikke bare består av bygninger og gater, men også av mennesker. Til sjuende og sist er det derfor menneskene som må forandre seg hvis storbymiljøet skal bli bedre. «En bys beste økonomi ligger i å dra omsorg for og foredle mennesker,» sier Lewis Mumford i boken The City in History. Og for at det skal bli slutt på narkotikamisbruk, prostitusjon, forurensning, miljømessig forfall, sosial ulikhet, vandalisme, graffiti og lignende, skal det mer til enn økt politiberedskap eller et nytt strøk maling. Folk må bli hjulpet til å foreta drastiske forandringer både i sin tenkemåte og i sin oppførsel.

Et nytt styre

Menneskene har tydeligvis ikke evne til å gjennomføre slike omfattende forandringer. Forsøkene på å løse dagens storbyproblemer — hvor velmente de enn måtte være — vil derfor til sjuende og sist slå feil. Men de som studerer Bibelen, fortviler ikke. De ser på byenes vanskeligheter i vår tid som enda et eksempel på at menneskene ikke er i stand til å ta vare på vår planet på en skikkelig måte. Dagens hurtig voksende, kaotiske byer understreker sannheten i ordene i Bibelen i Jeremia 10: 23: «Menneskets vei [står] ikke . . . til ham selv. Det står ikke til en mann som vandrer, å styre sine skritt.» Menneskets forsøk på å styre seg selv har ført til stor ulykke — problemer som i byene våre bare blir større.

Byboere over hele verden kan derfor finne trøst i det bibelske løftet i Åpenbaringen 11: 18 om at Gud skal «ødelegge dem som ødelegger jorden». Dette er langt fra negativt, for det peker på en positiv framtid for menneskene. Det gir løfte om at Gud skal ta over styringen av jorden ved hjelp av en regjering, eller et rike. (Daniel 2: 44) Da kommer ikke lenger millioner til å leve i den ytterste fattigdom, uten skikkelige boligforhold, uten gode sanitærforhold, uten verdighet og uten håp. Under Guds styre kommer menneskene til å oppleve materiell velstand, ha god helse og glede seg over gode boligforhold. — Jesaja 33: 24; 65: 21—23.

Denne nye verden er den eneste realistiske løsningen på problemene i dagens storbyer.

[Bilder på sidene 8 og 9]

Man gjør seg alvorlige anstrengelser for å forbedre livet i mange byområder

Napoli, Italia

New York, USA

Sydney, Australia

[Rettigheter]

SuperStock

[Bilde på side 10]

I Guds nye verden blir det en løsning på de problemene som dagens byboere strir med