Det sovjetiske angrep på religionen

I 1922 ble Unionen av sosialistiske sovjetrepublikker (SSSR) dannet. Av de fire opprinnelige republikkene som denne unionen bestod av, var Russland den aller største og mest fremtredende. Unionen ble med tiden utvidet til å omfatte 15 republikker og nesten en sjettedel av jordens landoverflate. Men i 1991 ble Sovjetunionen plutselig oppløst. * Det er verdt å merke seg at den var den første staten som forsøkte å utrydde troen på en Gud fra sine undersåtters tankegang.

Vladimir Lenin, Sovjetunionens første leder, var en tilhenger av Karl Marx, som framstilte kristendommen som et redskap for undertrykkelse. Marx kalte religionen «opium for folket», og Lenin erklærte senere: «Enhver religiøs oppfatning, enhver forestilling om en hvilken som helst gud . . . er ubeskrivelig foraktelig.»

Da den russisk-ortodokse patriark Tikhon døde i 1925, fikk ikke kirken lov til å velge en etterfølger av ham. Det angrepet på religionen som fulgte, førte til at de fleste kirkebygningene enten ble revet eller gjort om til verdslige formål. Prester ble dømt til opphold i slavearbeidsleirer, hvor mange av dem omkom. Oppslagsverket The Encyclopædia Britannica sier: «Under Josef Stalins styre i slutten av 1920-årene og i 30-årene ble kirken utsatt for en blodig forfølgelse som krevde flere tusen menneskeliv. I 1939 var det offisielt bare tre—fire ortodokse biskoper som fikk virke i sitt embete, og hundre kirker som kunne anvendes.»

Men nærmest over natten skjedde det en bemerkelsesverdig forandring.

Den annen verdenskrig og religion

I 1939 invaderte Nazi-Tyskland, som da var alliert med Sovjetunionen, Polen og startet dermed den annen verdenskrig. Før det hadde gått et år, hadde Sovjetunionen innlemmet de 4 siste av sine 15 republikker — Latvia, Litauen, Estland og Moldova i unionen. Men i juni 1941 rettet Tyskland et massivt angrep mot Sovjetunionen, noe som kom helt overraskende på Stalin. På slutten av året hadde tyske tropper nådd utkanten av Moskva, og Sovjetunionens fall virket nær forestående.

Stalin forsøkte i desperasjon å mobilisere nasjonen til det som russerne kalte Den store fedrelandskrigen. Ettersom millioner av folket fremdeles var religiøse, innså Stalin at han  måtte gjøre innrømmelser overfor kirken for å få folkets støtte i krigen. Hva ble utfallet av denne bemerkelsesverdige helomvendingen når det gjaldt Stalins holdning til religion?

Med kirkens samarbeid ble det russiske folk mobilisert til krigsinnsats, og i 1945 var en oppsiktsvekkende sovjetisk seier over tyskerne et faktum. Etter at det sovjetiske angrepet på religionen midlertidig hadde opphørt, økte tallet på ortodokse kirker til 25 000, og antall prester kom opp i 33 000.

Et nytt angrep

Men de sovjetiske ledernes mål, som gikk ut på å utrydde gudsbegrepet fra folkets sinn, var i virkeligheten ikke blitt endret. The Encyclopædia Britannica sier: «En ny bevegelse i antireligiøs retning ble satt i gang av statsminister Nikita Khrusjtsjov i 1959—1964, noe som førte til at tallet på åpne kirker ble redusert til mindre enn 10 000. I 1971, etter at patriark Alexej var død, ble Pimen valgt til hans etterfølger, men selv om flere millioner mennesker fremdeles var lojal mot kirken, var dens framtid fortsatt usikker.» *

Senere skal vi se på hvordan den russisk-ortodokse kirke klarte å overleve det nye sovjetiske angrep på religionen. Men hvordan gikk det med andre religionssamfunn i Sovjetunionen? Hvilket religionssamfunn ble et hovedmål for angrepet, og hvorfor? Dette blir tatt opp i den neste artikkelen.

[Fotnoter]

[Bilde på side 3]

Lenin kalte ’enhver forestilling om en gud for ubeskrivelig foraktelig’

[Rettigheter]

Musée d’Histoire Contemporaine — BDIC