Tårnet i Crest

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I FRANKRIKE

DET finnes historiske tårn i alle fasonger og størrelser som har tjent mange forskjellige formål. Noen ble bygd for å beskytte strategiske steder, og andre igjen ble brukt som fengsler. Men nå er de fleste bare turistattraksjoner. Tårnet som dominerer den lille byen Crest på elven Drômes bredder i det sørøstlige Frankrike, har fylt alle de tre rollene.

Den imponerende størrelsen på tårnet i Crest gjør at det kan ses på lang avstand. Det er 52 meter høyt på den siden som vender mot nordøst, og er derfor et av Frankrikes høyeste tårn. Fra toppen har man en storslått panoramautsikt over høydedragene ved foten av Vercors, over Ardèche-fjellene og over Rhône-dalen.

Man kjenner ikke helt til denne tårnbygningens opprinnelse, men til å begynne med fungerte den som en festning. Med hjelp fra katolske biskoper inntok Simon de Montforts katolske tropper tårnet under albigenserkorstoget på 1200-tallet. Det ble da brukt som base i kampen mot albigenserne.

Under religionskrigene (1562—98) ble borgen angrepet av protestanter ved flere anledninger, men den ble aldri inntatt. Tårnet unngikk så vidt å bli ødelagt i 1633 da alt unntatt dets sterkeste og sikreste deler ble revet ned etter ordre fra kong Ludvig XIII. Fra da av ble det brukt som fengsel for vanlige forbrytere, for motstandere av monarkiet og for hugenotter. Fengslingen av disse franske protestantene skjedde i samme periode som det nantiske edikt, som hadde skapt en viss religiøs toleranse i Frankrike, gradvis ble satt til side. På fengselsmurene finnes det fortsatt veggskriblerier etter noen av disse religiøse fangene.

I dag er tårnet i Crest et historisk monument som hvert år blir besøkt av gjennomsnittlig 30 000 mennesker. I 1998 ble det tatt med som en av severdighetene i forbindelse med 400-årsjubileet til minne om det nantiske edikt. Veggene i tårnets murer er en uhyggelig påminnelse om hva som kan skje når religiøs intoleranse får utvikle seg.