Du får forbindelse — hvordan?

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I JAPAN

I JAPAN, et land med omtrent like mange telefoner som mennesker, formidles det 300 millioner telefonsamtaler hver dag. Japan mottar daglig omkring en million internasjonale samtaler, og japanerne selv ringer nesten like mange ganger til utlandet.

Du bruker sannsynligvis også telefonen — enten vanlig fasttelefon eller mobiltelefon — nesten hver dag. I vår moderne verden er det å ringe til noen på et annet kontinent blitt ren rutine for mange. Men har du noen gang lurt på hvordan det oppstår forbindelse mellom din telefon og telefonen til den personen som du ringer til?

Forbindelse gjennom telefonnettet

Telefonen din må for det første være tilknyttet telefonnettet. Hvis du skulle følge ledningen fra en vanlig telefon, ville den føre deg til en koblingsboks som er knyttet til ledningsopplegget i huset ditt. Fra koblingsboksen går det en kabel — enten en luftkabel eller en jordkabel — til en eller flere fordelere. Derfra går det en kabel videre til en telefonsentral i nærheten, som i sin tur er knyttet til andre sentraler. Når du ringer til en venn, dannes det derfor en forbindelse via et nettverk mellom din telefon og din venns telefon.

Men hva om du bruker mobiltelefon? Hvordan får du da forbindelse? Her gjelder det samme prinsippet som for vanlig telefon. En usynlig «ledning», en radiobølge, setter din mobiltelefon i forbindelse med en mobiltelefonsentral i nærheten som er knyttet til telefonnettet. Men hvordan er det hvis du snakker med noen på et annet kontinent?

Oversjøiske kabler

Det å forbinde to kontinenter på hver sin side av havet med hverandre ved hjelp av kabel er et gigantisk prosjekt. For å få det til må det legges en kabel tusenvis av kilometer langs havbunnen, hvor kabelen skal krysse undersjøiske groper og fjell. Det var imidlertid slik interkontinental telekommunikasjon fikk sin begynnelse. Den aller første transatlantiske undersjøiske telefonkabelen var ferdig lagt i 1956. * Den forbandt Skottland og Newfoundland og formidlet 36 telefonsamtaler. I 1964 ble den første forbindelsen mellom Japan og Hawaii via kabel over Stillehavet lagt. Den kabelen overførte 128 telefonsamtaler. Deretter fulgte en rekke andre undersjøiske kabler som har forbundet kontinenter og øyer med hverandre.

Hvilke kabeltyper har man lagt tvers over havbunnen til bruk for overføring av telefonsignaler? Til å begynne med var det vanlig å bruke koaksialkabler, med kobber som innerleder og kobber eller aluminium som ytterleder. En av de siste koaksialkablene ble lagt i 1976, og den hadde en kapasitet på inntil 4200 telefonsamtaler. Men i 1980-årene fikk man fiberoptiske kabler. Den første interkontinentale kabelen av denne typen ble  installert i 1988 og kunne formidle 40 000 telefonsamtaler samtidig ved hjelp av digitalteknikk. Siden da har kapasiteten på kablene økt. Noen transatlantiske kabler har en kapasitet på 200 millioner telefonsamtaler!

Hvordan er telekablene plassert i sjøen? De ligger faktisk langs havbunnen. I nærheten av kysten er kablene anbrakt i solide hylstre i en grøft som man har gravd ved hjelp av et fjernstyrt undervannsfartøy. Hylstrene beskytter kablene mot skade som ankere eller fiskegarn kan forårsake. Så når du ringer til en venn på et annet kontinent, er det kanskje en av disse kablene som bærer stemmen din langs havets bunn.

Usynlige kabler som bindeledd til fjerne strøk

Det er imidlertid ikke bare ved hjelp av en undersjøisk kabel man kan forbinde kontinenter og øyer. Det er også vanlig å bruke radiobølger — usynlige «ledninger». Denne bølgetypen, også kalt mikrobølger, er bindeledd som brukes i internasjonal telekommunikasjon. En mikrobølge går i likhet med en tynn lysstråle i rett linje, og den kan derfor bare overføre signaler til steder som befinner seg i dens synsfelt. På grunn av jordoverflatens krumning kan man ikke overføre signaler til steder på den andre siden av kloden direkte. Så for at man skal få forbindelse med slike steder, tar man i bruk satellittkommunikasjon.

Hvis en satellitt er plassert over ekvator i 35 800 kilometers høyde, i en såkalt geostasjonær bane, har satellitten en omløpstid rundt jorden på omkring 24 timer — akkurat det samme som jordens rotasjonstid. Den er derfor i realiteten ubevegelig i forhold til jordoverflaten. Denne satellitten kan se et område som dekker en tredjedel av jorden, og jordstasjoner — stasjoner som overfører og mottar mikrobølgesignaler — i dette området kan derfor kommunisere med satellitten. Hvordan kan det så oppnås forbindelse mellom to steder som ligger langt fra hverandre, via en satellitt?

En jordstasjon som befinner seg i et område som dekkes av en satellitt, sender et mikrobølgesignal mot satellitten. Dette kalles opplink. En radioforsterker som er montert på satellitten, mottar signalet, bytter til en lavere frekvens og videresender signalet slik at det kan fanges opp av en annen jordstasjon. Dette kalles nedlink. På denne måten kan to jordstasjoner som ikke kan kommunisere direkte med hverandre, forbindes ved hjelp av en usynlig «ledning» via satellitt.

Den første kommersielle kommunikasjonssatellitten, INTELSAT 1, også kjent som Early Bird, ble skutt ut i 1965. De omkring 200 kommunikasjonssatellittene som nå er i drift, de fleste av dem geostasjonære, gjør at folk over hele jorden kan få forbindelse med hverandre. Disse satellittene brukes ikke bare i internasjonal  telekommunikasjon, men også til fjernsynsoverføring, værobservasjon og andre ting. Ettersom slike satellitter er utstyrt med mange transpondere, kan de formidle multikanal-signaler. Early Bird kunne for eksempel overføre én fjernsynskanal eller 240 telefonsamtaler samtidig. Men INTELSAT VIII-serien, som har vært i drift siden 1997, kan betjene tre fjernsynskanaler og opptil 112 500 telefonsamtaler samtidig.

Kan du vite hvordan samtalen blir overført?

Alle disse forandringene har redusert prisen på internasjonale telefonsamtaler drastisk. Nå kan du kanskje snakke oftere med venner og familiemedlemmer på et annet kontinent. Hvordan kan du vite om samtalen blir overført via en undersjøisk kabel eller en satellittmottaker?

Ved hjelp av en satellittmottaker strekker den usynlige ledningen (som innbefatter opplinken og nedlinken) seg over en strekning på omkring 7000 mil. Det er nok til å nå nesten to ganger rundt jorden. Selv om mikrobølgene går like fort som et lysglimt, bruker de nesten et kvart sekund på å komme seg fra én jordstasjon til en annen via satellitt. Det betyr at stemmen din når fram til den du ringer til, et kvart sekund senere, og det samme er tilfellet den andre veien. Derfor oppstår det en tidsforskjell på et halvt sekund. Siden du ikke er vant til denne forsinkelsen i din dagligtale, kan det være at du begynner å snakke i munnen på den du ringer til. Hvis du har opplevd dette, er det en indikasjon på at du snakker via en satellittmottaker. Hvis du ringer det samme nummeret en annen gang, merker du kanskje ikke noe til tidsforskjellen. Det er fordi du denne gangen har fått forbindelse via en undersjøisk fiberoptisk kabel. Måten du blir satt i forbindelse med noen på den andre siden av kloden på, bestemmes bak kulissene av det kompliserte telefonnettet.

Det er nødvendig med ekspertise og mye hardt arbeid for å kunne opprettholde det kompliserte telefonnettet som innbefatter undersjøiske kabler, jordstasjoner og satellitter som gjør at vi kan kommunisere på en lett og behagelig måte. Så neste gang du ringer til en venn, kan du kanskje tenke på alt det som er blitt gjort for å hjelpe deg til å få forbindelse.

[Fotnote]

 

[Illustrasjon/bilder på sidene 20 og 21]

(Se den trykte publikasjonen)

RADIOBØLGER

Opplink

Nedlink

[Illustrasjon/bilder på sidene 20 og 21]

(Se den trykte publikasjonen)

UNDERSJØISKE KABLER

Mobiltelefon

[Bilde på side 20]

Moderne fiberoptiske kabler formidler 200 millioner telefonsamtaler

[Bilde på side 21]

Mannskapet på en romferge utfører arbeid på INTELSAT VI

[Rettigheter]

Foto: NASA

[Bilde på side 21]

Skip legger kablene og vedlikeholder dem

[Rettigheter]

Gjengitt med tillatelse av TyCom Ltd.