Terrorismens nye ansikt
Terrorismens nye ansikt
Forrige gang dette bladet tok opp temaet terrorisme på forsiden, var det et kjent bilde som ble brukt — maskerte drapsmenn med våpen og en kraftig eksplosjon i bakgrunnen. Men nå for tiden er bildet et annet.
DET er skumring, og stille kjører noen lastebiler i kolonne gjennom boligstrøkene. De stanser like ved en skole. Et spesialtrent team av menn med gassmasker og vernedrakter trasker snart gjennom buskaset. Det eneste de vet, er at en liten sprengladning detonerte under et idrettsarrangement på skolens stadion, og at den spredte røyk som gjorde mange av tilskuerne syke. I samarbeid med krisepersonell fra stedet går de fire mennene forsiktig inn i det forurensede området for å finne ut hva som har skjedd. Hva var det sprengladningen spredte? Miltbrannbakterier? Nervegass?
Mennene går sakte mot arenaen og har med seg utstyr som de kan gjøre kjemiske analyser med. De kommer til et lite rom, og der finner de restene etter sprengladningen. Oppdraget deres er kinkig, for de må både betjene bitte små identifiseringsinstrumenter og flytte tunge gjenstander.
Snart dugger maskene deres. Arbeidet tar hardt på kreftene, selv om dette er trente menn. Men på under ti minutter er restene blitt identifisert. Sprengladningen «inneholdt utvilsomt miltbrannbakterier,» bekrefter den kjemikeren som er med.
Terrorismens nye ansikt
Denne hendelsen var ikke så farlig som det høres ut. Det var en øvelse som skulle teste hvordan teamet reagerte på et simulert gassangrep et sted i den nordlige delen av staten New York. Teamet er et av de nylig opprettede Weapons of Mass Destruction Civil Support Teams, som skal hjelpe myndighetene hvis masseødeleggelsesvåpen skulle bli brukt. Disse teamene skal vurdere omfanget og alvoret av nye former for terrorangrep. Det gjør de ved å analysere mistenkelige bakterier, kjemikalier eller radioaktive stoffer.
Dette teamet er ett av mange verden over som er blitt opprettet som en reaksjon på de nye truslene og problemene som terrorister står bak. * De senere års hendelser tyder på at det er en økning i terrorhandlinger utført av uavhengige grupper eller enkeltstående ekstremister. Mange terrorister sikter seg fremdeles inn mot militære anlegg og ambassader. Men noen har utvidet sitt repertoar til å omfatte angrep på såkalte myke mål, for eksempel offentlige transportmidler, idrettsbegivenheter, travle steder i byer, hoteller og turistattraksjoner.
Porter Goss, som er leder for etterretningskomiteen i Representantenes hus i USA, bekrefter at terroristene har forandret atferd. Han sa: «Vi må forandre vår gamle tenkemåte med hensyn til terrorisme som noe som blir utført i statens regi, til terrorismens nye ansikt. Når det gjelder den terrorismen vi står overfor, er det i økende grad folk som slåss for en sak, som står bak den.»
Denne nye terrorismen innbefatter handlinger og strategier som kan være vanskeligere å forhindre og kjempe mot. I stadig større utstrekning klarer terroristene å benytte nye teknologier og å få uavhengig finansiering. USA Today melder: «Ny data- og kommunikasjonsteknologi og forbindelser med organisert kriminalitet gjør terrorismen enda vanskeligere å bekjempe.» Terrorismens nye ansikt består også av nye mål og gjør at journalister og nyhetskommentatorer må lage slike uttrykk som «cyberterrorisme», «bioterrorisme» og «økoterrorisme».
Utgjør disse nye formene for terrorisme en reell trussel? Er din personlige sikkerhet truet? Finnes det en løsning på problemet med internasjonal terrorisme? De neste artiklene kaster lys over disse spørsmålene.
[Fotnote]
^ avsn. 8 Synet på hva som er terrorisme, varierer sterkt. I land som er herjet av borgerkrig, for eksempel, kan voldshandlinger som én gruppe utfører mot en annen, bli betraktet enten som lovlige krigshandlinger eller som terrorisme, avhengig av hvilken side som blir spurt. I denne artikkelserien sikter ordet «terrorisme» stort sett til bruk av vold som et tvangsmiddel.
[Ramme/kart på sidene 4 og 5]
(Se den trykte publikasjonen)
Et TERRORISMENS tiår
1. Buenos Aires, Argentina
17. mars 1992
En bilbombe sprenger den israelske ambassaden i luften. Drept: 29. Skadet: 242
2. Alger, Algerie
26. august 1992
En bombe eksploderer på den internasjonale flyplassen. Drept: 12. Skadet: minst 128
3. New York, USA
26. februar 1993
Religiøse ekstremister detonerer en kraftig bombe under World Trade Center. Drept: 6. Skadet: cirka 1000
4. Matsumoto, Japan
27. juni 1994
Medlemmer av gruppen Aum Shinrikyo sprayer saringass i et boligområde. Drept: 7. Skadet: 270
5. Tokyo, Japan
20. mars 1995
Medlemmer av Aum Shinrikyo har med seg seks beholdere på T-banen i Tokyo og sprer den livsfarlige gassen sarin. Drept: 12. Skadet: over 5000
6. Oklahoma City, USA
19. april 1995
En bombe plassert i en stor varebil eksploderer ved en offentlig føderal bygning. Høyreekstremister får skylden. Drept: 168. Skadet: flere enn 500
7. Colombo, Sri Lanka
31. januar 1996
Etniske terrorister kjører en varebil som er fullastet med sprengstoff, inn i en bank. Drept: 90. Skadet: flere enn 1400
8. London, Storbritannia
9. februar 1996
Irske terrorister detonerer en bombe i et parkeringshus. Drept: 2. Skadet: over 100
9. Jerusalem, Israel
25. februar 1996
En selvmordsaksjonist sprenger en buss i luften. Mistanken faller på religiøse ekstremister. Drept: 26. Skadet: cirka 80
10. Dhahran, Saudi-Arabia
25. juni 1996
En bombe i en tankbil med drivstoff eksploderer utenfor et område med amerikanske militærboliger. Drept: 19. Skadet: 515
11. Phnom Penh, Kambodsja
30. mars 1997
Overfallsmenn kaster fire granater inn i et demonstrasjonstog. Drept: inntil 16. Skadet: flere enn 100
12. Coimbatore, India
14. februar 1998
Religiøse militante står bak en rekke bombinger. Drept: 43. Skadet: 200
13. Nairobi, Kenya og Dar-es-Salaam, Tanzania
7. august 1998
De amerikanske ambassadene blir bombet. Drept: 250. Skadet: over 5500
14. Colombia
18. oktober og 3. november 1998
Ett angrep med bomber og et annet med missiler. Målet for det første angrepet er en oljeledning. Drept: 209. Skadet: flere enn 130
15. Moskva, Russland
9. og 13. september 1999
To voldsomme eksplosjoner ødelegger to boligblokker. Drept: 212. Skadet: flere enn 300
[Rettigheter]
Kilde: The Interdisciplinary Center, Herzliya, Israel
Mountain High Maps® Copyright © 1997 Digital Wisdom, Inc.
Victor Grubicy/Sipa Press
[Ramme/bilde på side 6]
Cyberangrep
Mars 1999: Meldinger viser at inntrengere har utsatt datamaskinene i Pentagon for et «samordnet, organisert» bombardement. Hver dag registrerer datasystemet til det amerikanske forsvarsdepartementet mellom 60 og 80 tilfeller av at datasnoker, eller hackere, prøver å skaffe seg tilgang til datasystemene.
Midten av 1999: I løpet av tre måneder har statsfiendtlige datasnoker skaffet seg ulovlig adgang til nettsider til det amerikanske senatet, USAs føderale politiorganisasjon (FBI), den amerikanske hæren, Det hvite hus og flere av departementene i USA.
Januar 2000: I fjor skal bedrifter verden over ha brukt over 100 milliarder kroner i kampen mot «økonomisk terrorisme» i form av skadelige datavirus.
August 2000: En datasnok skaffer seg adgang til nettstedene til offentlige etater og kommuner i Storbritannia.