Å male bilder med ord

LYRISKE diktere er en blanding av kunstnere og sangkomponister. Pennen deres styres like mye av hjertet deres som av hodet. Velskrevne dikt kan derfor virke inspirerende på deg. De kan også få deg til å tenke, le eller gråte. Boken The Need for Words sier: «Poesi er ofte ikke noe mer enn ord som er ordnet slik at de får en kraftig, plutselig virkning. Det er delvis grunnen til at store dikt . . . er uforglemmelige på alle måter.»

Vakker poesi er sjelden et resultat av et overfladisk sinn. Poesi er gjerne knyttet til det som betyr mest i livet — mellommenneskelige forhold, kjærlighet, åndelighet, naturen og meningen med livet. Det er derfor ikke overraskende at poesi er en av de eldste kunstartene. En berømt lyriker som sammenlignet poesi med prosa (vanlig språkbruk), sa at hvis begge deler beskrev det samme og var like godt skrevet, «ville poesien bli lest hundre ganger, mens prosaen blir lest én gang».

Som du sikkert har sett, antar poesien mange forskjellige former. Kanskje brukes det rim, kanskje ikke. Noen ganger kan poesien også se ut til å grense til prosa. Hva er så egentlig poesi?

Hva er poesi?

The Macquarie Dictionary definerer poesi som «kunsten å lage en rytmisk komposisjon, skriftlig eller muntlig, for å vekke glede ved vakre, fantasifulle eller opphøyde tanker», og som «litterært verk i metrisk form; vers». Legg merke til de to viktige trekkene ved poesi — rytme og metrikk (verselære). Rytme er vi vant til i verden rundt oss — i tidevannet, i årstidene og til og med i hjerteslagene våre. I lyrikken er rytme den regelmessige vekslingen mellom lange og korte eller betonte og ubetonte stavelser, og vi merker at det er noe som gjentar seg, når vi leser. Metrikk er rytmemønsteret, og det kan variere fra dikt til dikt. Et annet virkemiddel som er vanlig i poesien, er rim. Vanligvis forekommer rimet i slutten av en verselinje. Men det finnes selvsagt forskjellige rimmønstre. Noen ganger kommer rimet med én gang i neste linje, mens det andre ganger kommer senere.

Den japanske diktformen haiku er ikke avhengig av rim. Haikudiktene er kjent for at de uttrykker vakre tanker med forbausende få ord. De pakker tankene inn i bare tre verselinjer som i alt består av 17 stavelser, eller  rytmiske enheter — fem i den første og den tredje linjen og sju i den andre. * Disse diktenes skjønnhet og enkelhet har gjort at mange har fått smaken på poesi, til og med førskolebarn.

Tradisjonelt er poesien kjent for å få sagt mye med få ord. The World Book Encyclopedia sier at poetiske ord «antyder mye mer enn det de sier. De setter fantasien i sving . . . Språket i poesien er fyndig, og betydningen av et eneste ord kan få en til å tenke og lar hele diktet eksplodere i fantasien». Det kan naturligvis være at en må lese noen dikt flere ganger før de «eksploderer» i sinnet og det går opp for en hva de betyr.

For å få den ønskede virkning velger dikterne sine ord med omhu, slik en gullsmed velger sine edelstener. Kong Salomo av Israel, som laget ordspråk og sanger, «grunnet og foretok en grundig undersøkelse» for å finne «tiltalende ord» og «rette ord, sannhets ord». — Forkynneren 12: 9, 10; 1. Kongebok 4: 32.

Salomo og hans far, David, skrev på hebraisk, det hebraisk som var vanlig på den tiden. Hebraisk poesi, som det ofte ble satt musikk til, er ikke avhengig av rim. Denne poesien er derimot kjent for sin rytme når det gjelder tanker — såkalt parallellisme. Linjene kan uttrykke synonyme tanker eller også kontraster. (Salme 37: 6, 9) Ofte er det slik at linje nummer to viderefører tanken i den første ved å føye til noe nytt. Se hvordan dette er gjort i Salme 119: 1:

Lykkelige er de som er uklanderlige på sin vei,

de som vandrer i Jehovas lov.

Legg merke til hvordan den andre linjen viser hva det vil si å være uklanderlig — å vandre i Jehovas lov. Fordi Bibelen bruker parallellismer, tankens rytme, i stedet for rim i den hebraiske tekst, er det lettere å oversette den. *

Kan formidle alle slags følelser

I likhet med sang er poesi et utmerket middel til å formidle alle slags følelser. Se hvordan det som Adam sa da Jehova førte Eva bort til ham i Edens hage, uttrykker både inderlig glede og følelsen av å ha fått lønn for å være tålmodig:

Dette er endelig ben av mine ben

og kjøtt av mitt kjøtt.

Hun skal kalles Kvinne,

for av mannen ble hun tatt.

— 1. Mosebok 2: 23.

Det som er spesielt med dette verset, er hvor mye det sier rent bokstavelig og også formidler av følelser i bare noen få linjer — en knapp uttrykksform som er enda  tydeligere på originalspråket. De poetiske bøkene Job, Salmene, Ordspråkene og Klagesangene fanger inn en imponerende rekke følelser, i tillegg til at de framholder viktige åndelige sannheter. På originalspråket, hebraisk, begynner faktisk den aller første salmen med ordet «lykkelig» eller «velsignet». Hvordan ville du beskrive følelsene til den som skrev de nedenstående ordene i Salme 63: 1? Merk deg det rike billedspråket, som er et fremtredende trekk ved hebraisk poesi.

Gud, du er min Gud, jeg søker deg stadig.

Min sjel tørster virkelig etter deg.

Av lengsel etter deg er mitt kjød blitt kraftløst

i et tørt og utpint land, hvor det ikke er vann.

Boken Klagesangene fanger inn enda en stemning. Der klager Jeremia over den tragedie som rammet Jerusalem da byen falt for babylonernes hånd i år 607 f.v.t. Han utøser sitt hjerte i fem lyriske klagesanger som får fram hvor bedrøvet han er, men også hvor godt klar han er over at det som skjedde, var i samsvar med Guds rettferdighet.

Poesi hjelper en til å huske

Dikt er ofte lette å lære utenat. De eldste greske diktverkene som er bevart, Iliaden og Odysseen, ble deklamert fra hukommelsen ved greske festivaler — og det var litt av en bragd, for disse diktene var lange! Mange av de bibelske salmene ble tydeligvis også lært utenat. Merk deg hvordan billedbruk, enkelhet og en uangripelig logikk blir båret fram av rytmen i disse linjene i Salme 115: 4—8, som beskriver hvor tåpelig det er å dyrke avguder:

Deres avguder er sølv og gull,

et verk av jordmenneskers hender.

Munn har de, men de kan ikke tale;

øyne har de, men de kan ikke se;

ører har de, men de kan ikke høre.

Nese har de, men de kan ikke lukte.

Hender har de, men de kan ikke føle.

Føtter har de, men de kan ikke gå;

de gir ingen lyd med sin strupe.

De som lager dem, skal bli akkurat som dem,

alle de som setter sin lit til dem.

Det er vel de færreste som lett glemmer en så levende og kraftfull beskrivelse.

Har du lyst til å skrive poesi?

Poesi — fra barnerim og -regler til reklameregler — er en del av livet vårt. Derfor kjenner de fleste til i hvert fall de grunnleggende trekkene ved poesi. Men hvis du kunne tenke deg å skrive poesi selv, har du kanskje lyst til å lese et bredt utvalg av dikt først. Da får du lettere tak i de forskjellige prinsippene for komposisjon, i tillegg til at du får utvidet ditt ordforråd. Du bør selvfølgelig være selektiv, så du ikke utsetter deg for noe som er usunn eller nedbrytende lesning. (Filipperne 4: 8, 9) Den beste måten å lære seg å skrive dikt på er naturligvis å sette seg ned med papir og blyant og gå i gang med å skrive.

Med tiden klarer du kanskje til og med å skrive dikt som familie og venner setter pris på. Hvorfor ikke prøve å formulere tankene dine til et dikt når du sender noen et kort for å ønske god bedring eller for å takke for noe? Diktet trenger ikke å være langt eller glimrende. Bare skriv noen linjer som uttrykker det du føler i hjertet. Klarer du utfordringen, er det ikke bare du selv som føler glede og tilfredshet; mottakeren blir sikkert også glad når han eller hun ser at du har gjort deg den umake å prøve å få sagt tingene på en så uttrykksfull måte fra hjertet.

Du trenger ikke å være noen språklig begavelse for å like å skrive poesi, like lite som du trenger å være en dyktig kjøkkensjef for å like å lage mat. Bland like mengder lyst, fantasi, innsats og iherdighet med den latente dikteren i deg, så kan de stemningsbildene du maler med ordene dine, gi deg en hyggelig overraskelse.

[Fotnoter]

[Bilde på side 21]

En betydelig del av De hebraiske skrifter består av poesi