Når vannet blir farget rødt

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT PÅ FILIPPINENE

Se for deg fiskere som går ned til stranden tidlig om morgenen, klare til å utføre det daglige arbeidet med å gjøre i stand båtene og garnene sine. Som vanlig håper de på en stor fangst. Men til deres forskrekkelse er det et fryktelig syn som møter dem. Tusenvis av døde fisker er skylt i land. Hva er årsaken til denne masseødeleggelsen? RØDT VANN!

RØDT VANN er et globalt fenomen. Det er blitt observert ved både USAs og Canadas atlanterhavskyst og stillehavskyst. Det har også forekommet i Australia, Brunei, det nordvestlige Europa, Japan, Malaysia, Papua Ny-Guinea, på Filippinene og andre steder. Slike forekomster av rødt vann er ikke noe nytt, selv om relativt få vet om det.

Første gang man så rødt vann på Filippinene, var i 1908 i provinsen Bataan. I 1983 ble fisk og skalldyr forgiftet av rødt vann i Samarsjøen, Maqueda Bay og Villareal Bay. Siden da er det røde vannet blitt sett i mange andre kystområder. Zenaida Abuso, som er med i en filippinsk ekspertgruppe som har spesialisert seg på rødt vann, fortalte Våkn opp! at «i tillegg til å dokumentere stor fiskedød, har Bureau of Fisheries and Aquatic Resources på Filippinene dokumentert 1926 tilfeller av lammende muslingforgiftning forårsaket av rødt vann». * Men hva er egentlig dette dødbringende fenomenet?

Hva det er

Uttrykket «rødt vann» sikter til den misfarging av vann som av og til finner sted i visse deler av havene. Selv om fargen ofte er rød, kan den også ha nyanser av brunt eller gult. The World Book Encyclopedia forteller at størrelsen på «de misfargede områdene kan være fra noen få kvadratmeter til over 2600 kvadratkilometer».

Hva er årsaken til denne misfargingen? Rødt vann forårsakes som oftest av flere arter mikroskopiske, encellete alger eller av protozoer som kalles dinoflagellater. Disse ørsmå organismene har en hårlignende utløper som kalles en flagell — en pisklignende hale som de bruker til å drive seg selv framover i vannet. Det finnes om lag 2000 arter av dinoflagellater, og 30 av dem er giftige. Disse små organismene holder som regel til i varme farvann med høyt saltinnhold.

Rødt vann forekommer når det skjer en plutselig og rask økning, eller oppblomstring, av disse mikroskopiske dinoflagellatene. Konsentrasjonen av disse organismene kan øke til 50 millioner for hver liter vann! Riktignok forstår ikke forskerne fullt ut hvorfor dette skjer, men de vet at dinoflagellatene  hoper seg opp når spesielle forhold virker inn på vannet samtidig. Dette innbefatter unormale værforhold, gunstige temperaturer, overskudd på næringsstoffer i vannet, rikelig med sollys og gunstige havstrømmer. Når det kommer et kraftig regnskyll, blir mineraler og andre næringsstoffer noen ganger skylt vekk fra land og ut i kystfarvannene. Disse næringsstoffene kan bidra til oppblomstringen av dinoflagellater. Resultatet? Rødt vann.

Beklageligvis ser det ut til at menneskene noen ganger forverrer dette fenomenet. Når store mengder industriavfall og kloakkvann slippes ut i sjøen, kan følgen bli et overskudd av visse næringsstoffer. Det kan sette i gang den kraftige veksten av dinoflagellater. Vannet tappes snart for det oksygen som er tilgjengelig, noe som gjør at store mengder fisk dør.

Rødt vann forekommer i varme hav og i rolige kystfarvann, vanligvis mellom slutten av de varme månedene og fram til regntiden begynner. Det kan vare fra noen få timer til flere måneder, avhengig av de rådende forholdene i området.

Ofrene

Vanligvis er rødt vann ufarlig; men noen ganger kan det gjøre stor skade. Visse arter dinoflagellater frigjør giftige stoffer i vannet, noe som lammer og dreper fisk og andre livsformer i havet. Noen ganger har rødt vann vært årsak til at enorme mengder fisk, østers, blekkspruter, sandmuslinger, blåskjell, reker og krabber, som ernærer seg av dinoflagellatene, er gått tapt. Når skadelig rødt vann gjør sjøen giftig, kan man se store mengder døde fisker ligge og flyte i vannet og hope seg opp langs strendene flere kilometer bortover.

Mennesker er også blitt rammet. På steder hvor fiske er en inntektskilde, har det røde vannet fratatt fiskerne fangsten, som de lever av. Enda verre er det at det røde vannet har forårsaket tap av menneskeliv.

Når det røde vannet forårsaker forgiftning

Et av de toksinene, eller giftstoffene, som dinoflagellatene frigjør, er kjent som saksitoksin. Det er et vannoppløselig salt som angriper menneskets nervesystem. Av den grunn blir det klassifisert som et nevrotoksin. Oppslagsverket The New Encyclopædia Britannica skriver at «toksiner som frigjøres i vann, irriterer det menneskelige åndedrettssystem». Man har måttet stenge badesteder fordi giftene i det røde vannet blir overført til luften når bølgene slår mot kysten.

Liker du skalldyr eller annen sjømat? Rødt  vann kan gjøre skalldyr som livnærer seg av dinoflagellatene, giftige. Tidsskriftet Infomapper sier at ’østers, blåskjell og sandmuslinger utgjør den største faren ettersom de tar til seg næring gjennom filtrering og tar opp i seg større mengder toksiner enn det fisk gjør’. «For mennesker er det fremdeles trygt å spise . . . fisk, blekkspruter, reker og krabber.» Hva er grunnen til det? Toksiner i rødt vann hoper seg opp i tarmene på disse skapningene, og disse fjernes vanligvis under tilberedningen og før man spiser dem.

Det er likevel nødvendig å være forsiktig når man spiser sjømat — særlig skalldyr — som er hentet fra områder som er kjent for å være forurenset av rødt vann. Dette vannet kan forårsake en tilstand som kalles lammende muslingforgiftning, eller PSP (paralytic shellfish poisoning). Hvis du har fått i deg toksiner fra det røde vannet, vil du muligens merke symptomer før det har gått 30 minutter. Oversikten på side 24 nevner noen av disse symptomene. Hvis ikke tilstanden blir behandlet på rette måte, kan den føre til åndedrettssvikt, noe som kan medføre døden.

Man kjenner fremdeles ikke til noen motgift mot forgiftet, rødt vann. I noen tilfeller har imidlertid akutt behandling til en viss grad vært vellykket. Giftstoffer fra rødt vann kan fjernes fra pasientens mage ved at man får ham til å brekke seg. Mageskylling ved hjelp av en slange som føres gjennom munnen og ned i magesekken, har også vært benyttet. I noen tilfeller er det nødvendig å gi kunstig åndedrett. På Filippinene er det noen som mener at det å drikke kokosmelk med brunt sukker hjelper ofrene til å komme seg raskere.

Løsningen

På det nåværende tidspunkt ligger det stort sett utenfor vår kontroll å løse problemet med rødt vann. Men mange mener at det kunne vært redusert til et minimum hvis man begrenset bruken av kunstgjødsel og pesticider. Det ville forhindre at slike stoffer ble skylt ut i sjøen. Forbud mot å slippe industriavfall og kloakkvann rett ut i sjøen ville også hjelpe. En annen framgangsmåte ville være å rense kystene for eventuelle næringskilder som kan få dinoflagellatene til å formere seg.

I mellomtiden blir situasjonen nøye overvåket av enkelte land. Av hensyn til lokale og utenlandske markeder er det for eksempel på Filippinene en offentlig instans som regelmessig tar prøver av skalldyr for å sikre at de er trygge å spise. Men til sjuende og sist er det bare Skaperen som kan fjerne de skadelige virkningene som menneskene blir utsatt for når vannet blir rødt.

[Fotnote]

[Ramme på side 24]

Symptomer på at man er forgiftet av rødt vann

1. En prikkende eller brennende følelse på leppene, i tannkjøttet og på tungen

2. En nummen og prikkende fornemmelse i ansiktet, som sprer seg til andre steder på kroppen

3. Hodepine og svimmelhet

4. Sterk tørst og kraftig spyttavsondring

5. Kvalme, brekninger og diaré

6. Problemer med å puste, snakke og svelge

7. Leddsmerter og ørhet i hodet

8. Høy puls

9. Muskelsvekkelse og ustøhet

10. Lammelser i kroppen

[Bilder på sidene 24 og 25]

Organismer som forårsaker rødt vann

Peridinium bahamense

Gymnodinium catenatum

Gambierdiscus toxicus

[Rettigheter]

Gjengitt med tillatelse av dr. Rhodora V. Azanza, University of the Philippines

Gjengitt med tillatelse av dr. Haruyoshi Takayama

ASEAN-Canada Cooperative Programme on Marine Science

[Bilde på side 25]

Virkninger av rødt vann

[Rettigheter]

Grant Pitcher/Gjengitt med tillatelse av WHOI

[Bilderettigheter på side 23]

Peter J.S. Franks, Scripps oseanografiske institutt

[Bilderettigheter på side 25]

Scripps oseanografiske institutt