Dalmatins bibeloversettelse — gjemt, men ikke glemt

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I SLOVENIA

DEN siste av tønnene med det verdifulle innholdet kom til Slovenia på slutten av 1500-tallet. I løpet av en periode på to år var de blitt sendt dit via forskjellige ruter. For at innholdet ikke skulle vekke oppmerksomhet, var de blitt merket «spillkort» eller «lagervarer». Det hemmelige innholdet bestod av skinninnbundne bind av den første slovenske oversettelsen av hele Bibelen.

Den verdifulle forsendelsen var oppfyllelsen av drømmen til to menn med et glødende engasjement — Jurij Dalmatin og Primož Trubar, som viet livet sitt til å oversette Bibelen til det språket som ble talt av deres landsmenn. I mange historiebøker er de kanskje ikke nevnt, men navnene deres kan føyes til listen over dem som i tidligere århundrer gjorde en stor innsats for å få Bibelen oversatt.

Dalmatin, som var ansvarlig for den hemmelige forsendelsen av biblene, hadde sendt med ett eksemplar med en særlig forseggjort innbinding, til Trubar, hans venn og rådgiver. La oss se nærmere på de utfordringene som disse to mennene stod overfor da de skulle gjøre Bibelen tilgjengelig på sine landsmenns språk.

Den slovenske oversettelsen blir påbegynt

På 1500-tallet øvde Det tysk-romerske rike, som hadde nære forbindelser med den romersk-katolske kirke, fremdeles sterk innflytelse i det meste av Europa. Men den protestantiske reformasjon hadde begynt, og gradvis hadde den protestantiske bevegelsen vunnet innpass i byene og landsbyene i det området som utgjør dagens Slovenia. Trubar, som virket som prest i dette området, var blant de første som gikk over til protestantismen.

Det var latin som var det språket den katolske kirke brukte, men bare et privilegert mindretall som hadde fått undervisning i dette gamle språket, var i stand til å oppfatte det som ble sagt under gudstjenesten, og det som stod i Bibelen. Reformatorene sa at gudstjenesten burde holdes på et språk som alle forstod. På midten av 1500-tallet var det derfor noen skriftsteder som ble lest på slovensk under gudstjenesten. Dette var blitt mulig fordi en slovensk gjengivelse av visse skriftsteder var blitt skrevet i margen på den latinske messeboken som prestene benyttet.

Trubar ønsket imidlertid å få hele Bibelen oversatt til slovensk. Det fantes ennå ikke noe slovensk alfabet, så Trubar oppfant et, og i 1550 skrev han den første boken som ble trykt på slovensk. I den tok han med noen vers fra 1. Mosebok. Senere oversatte han Salmene foruten hele Det nye testamente, eller De kristne greske skrifter, til slovensk.

Trubar erkjente imidlertid at hans språkkunnskaper ikke var tilstrekkelige til at han selv kunne realisere sitt brennende ønske om å få oversatt hele Bibelen til slovensk. I Jurij Dalmatin, en begavet ung student, så han en som kunne hjelpe ham til å nå sitt mål.

Dalmatins bakgrunn

Dalmatin, som kom fra en fattig familie, var født omkring 1547 i en landsby i den sørlige delen av det området som utgjør dagens Slovenia. Landsbyens skole, hvor han som gutt ble undervist, ble drevet av en av dem som tidlig hadde gått over til protestantismen, og dette fikk med tiden stor innvirkning på Dalmatins religiøse oppfatninger. Med støtte  fra Trubar foruten en skolelærer og menigheten på stedet kom Dalmatin inn på en religiøs skole og senere på et universitet i Tyskland. Der perfeksjonerte han seg i latin og tysk, lærte hebraisk og gresk og fullførte sine studier i filosofi og teologi.

Dalmatin studerte altså i utlandet; ikke desto mindre oppmuntret Trubar ham til å sette det slovenske språk høyt, ja å utvide sine kunnskaper også om sitt morsmål. Mens Dalmatin fremdeles gikk på universitetet og var i 20-årene, tok han fatt på den formidable oppgaven det var å oversette Bibelen til sine landsmenns språk. Det ble nå Dalmatins fremste mål i livet å realisere Trubars brennende ønske om å få oversatt hele Bibelen til slovensk.

Dalmatin begynner å oversette

Dalmatin kastet seg ut i oversettelsesarbeidet med stor entusiasme og begynte med De hebraiske skrifter. Det ser ut til at han oversatte fra originalspråkene, men støttet seg mye til Martin Luthers tyske oversettelse av den latinske oversettelsen Vulgata. Som tidligere nevnt hadde Trubar oversatt De kristne greske skrifter til slovensk, og i 1577 hadde han etter hvert fått utgitt hele denne delen av Bibelen. Dalmatin rettet og forbedret nå Trubars tekst, idet han også her støttet seg mye til Luthers oversettelse. Han utelot mange av de tyske uttrykkene som Trubar hadde brukt, og gjorde oversettelsen mer konsekvent. I oversettelsesarbeidet kan Dalmatin ha hatt nytte av sine greskkunnskaper, men de lærde strides fortsatt om hvorvidt han støttet seg til gamle greske tekster eller ikke.

En oppgave forbundet med store utfordringer

Det var bare noen få tiår siden det slovenske alfabet var blitt innført, og den oppgaven som Dalmatin hadde tatt på seg, kunne ha gjort ham motløs. Ordforrådet var dessuten lite, og det eksisterte ingen oppslagsbøker på slovensk. Det krevde derfor stor oppfinnsomhet å gjengi teksten på et forståelig slovensk.

Motreformasjonen gjorde at det oppstod enda flere vanskeligheter. Ettersom det ble forbudt å trykke Dalmatins bibeloversettelse i Slovenia og trykkeren ble forvist til utlandet, måtte trykkingen foregå på fremmed jord. Dette forklarer hvorfor biblene siden måtte smugles inn i landet. Dalmatin mestret alle disse utfordringene og nådde sitt mål etter bare ti år, øyensynlig da han var i begynnelsen av 30-årene.

Under Dalmatins tilsyn ble de første 1500 eksemplarene av den slovenske bibeloversettelsen trykt i løpet av sju måneder. Den var vakkert illustrert med 222 tresnitt, og mange kalte den et litterært og kunstnerisk mesterverk. En rekke av de eldste eksemplarene eksisterer fremdeles, og oversettelsen har dannet grunnlag for moderne bibeloversettelser til slovensk. Når slovenerne i dag kan lese Guds Ord på sitt morsmål, er det altså takket være blant annet Dalmatins og Trubars arbeid.

[Ramme/bilde på side 15]

GUDS NAVN

I forordet til sin bibeloversettelse skrev Dalmatin følgende forklaring: «Der hvor ordet HERREN er skrevet med store bokstaver, står det for HERREN Gud alene, han hvis navn er יהזה, Jehova, på det jødiske språk. Dette navnet tilhører HERREN Gud og ingen annen.»

[Bilder på sidene 14 og 15]

Primož Trubar

Forsiden til den første slovenske bibeloversettelsen

[Rettigheter]

Alle illustrasjoner med unntak av tetragrammet: Narodna in univerzitetna knjižnica—Slovenija—Ljubljana