Er verden i ferd med å slippe opp for vann?

«Sikker og tilstrekkelig tilgang på rent ferskvann er et grunnleggende krav som må oppfylles for at alle mennesker skal kunne opprettholde livet, føle seg trygge og oppleve sosialøkonomisk utvikling. Likevel fortsetter vi å handle som om ferskvann skulle være en uuttømmelig ressurs. Det er det ikke.» — KOFI ANNAN, FNs GENERALSEKRETÆR.

DE SISTE tusen årene har en unik domstol i den spanske byen Valencia trådt i virksomhet hver torsdag klokken tolv. Dens oppgave er å løse tvistemål som dreier seg om vann.

Gårdbrukere i det fruktbare Valencia-området benytter seg av kunstig vanning, og kunstig vanning krever store mengder med vann — som det alltid har vært lite av i denne delen av Spania. Gårdbrukerne kan henvende seg til vanndomstolen når som helst de måtte mene at de ikke får sin rettmessige vannmengde. Stridigheter i forbindelse med vann er ikke noe nytt, men de blir sjelden løst på en så rimelig og rettferdig måte som i Valencia.

For nesten 4000 år siden oppstod det en voldsom strid mellom noen gjetere om tilgang på vann fra en brønn i nærheten av Be’er-Sjeba i Israel. (1. Mosebok 21: 25) Og vannproblemene i Midtøsten har forverret seg mye siden den gang. Minst to framstående ledere i området har sagt at spørsmålet om vann er en av de ting som kan få dem til å erklære krig mot et naboland.

I verdens vannfattige land har spørsmål om vann alltid vakt sterke følelser. Grunnen er enkel: Vann er livsviktig. Som Kofi Annan påpekte: «Ferskvann er verdifullt; vi kan ikke leve uten det. Det er uerstattelig; det kan ikke erstattes med noe annet. Og det er sårbart; menneskenes aktivitet har stor innvirkning på hvor mye ferskvann som er tilgjengelig, og på hvilken kvalitet det holder.»

I dag som aldri før er både tilgangen og kvaliteten på jordens ferskvann truet. Vi bør ikke la oss lure av at folk i noen deler av verden ser ut til å ha rikelig med vann.

 Vannreservoarene skrumper inn

«Et av de store paradokser ved den menneskelige natur er at vi setter pris på ting først når de holder på å forsvinne,» sier FNs visegeneralsekretær, Elizabeth Dowdeswell. «Vi verdsetter vannet først når brønnen er i ferd med å tørke ut. Og brønnene tørker ikke bare ut i tørkerammede områder, men også i områder som en vanligvis ikke forbinder med knapphet på vann.»

De som opplever knapphet på vann hver dag, forstår så altfor godt hva problemet består i. Asokan, en kontorfunksjonær i Madras i India, må stå opp to timer før det begynner å lysne hver morgen. Med fem bøtter i hendene går han til den offentlige vannkranen, som ligger fem minutters gange unna. Ettersom det bare finnes vann mellom klokken fire og seks om morgenen, må han stille seg i kø tidlig. Det vannet han får med seg hjem i bøttene, må rekke til hele dagen. Mange andre indere — og en milliard andre mennesker på jorden — er ikke så heldige. De har ingen vannkran, elv eller brønn i nærheten av hjemmet sitt.

Abdullah, en gutt som bor i Sahel-området i Afrika, er en av dem. Veiskiltet som angir veien til den lille landsbyen han bor i, betegner den som en oase; men det er lenge siden vannet forsvant, og det er praktisk talt ingen trær å se. Det er Abdullahs oppgave å hente vann til familien fra en brønn som ligger en kilometer unna.

I noen deler av verden er etterspørselen etter rent drikkevann allerede blitt større enn tilgjengeligheten. Grunnen er  enkel: En stor del av menneskeheten lever i tørre eller regnfattige områder, hvor det lenge har vært knapphet på vann. (Se kartet på side 3.) Ifølge Stockholm Environment Institute lever en tredjedel av verdens befolkning allerede i områder som er rammet av moderat til alvorlig vannmangel. Og etterspørselen etter vann er blitt over dobbelt så stor som befolkningstilveksten.

Vannforrådet er på den annen side stort sett uforandret. Dypere brønner og nye vannmagasiner kan bedre situasjonen midlertidig, men den samlede nedbøren som faller til jorden, og vannet som finnes under bakken, utgjør praktisk talt den samme vannmengden som før. Meteorologene regner derfor med at den vannmengden som er tilgjengelig for hvert menneske på jorden, kanskje blir halvert før det har gått 25 år.

Virkning på helsen og på maten

Hvordan blir menneskene berørt av at det er knapphet på vann? Det er først og fremst helsefarlig for dem. Det er ikke nødvendigvis det at de dør av tørst, men den dårlige kvaliteten på det vannet som er tilgjengelig til matlaging og drikkevann, kan gjøre dem syke. Elizabeth Dowdeswell peker på at «omkring 80 prosent av alle sykdommer og mer enn en tredjedel av alle dødsfall i utviklingslandene forårsakes av forurenset vann». I utviklingsland hvor det er lite nedbør, er ofte vannreservoarene forurenset av ekskrementer fra mennesker eller dyr, pesticider, kunstgjødsel eller kjemikalier som blir brukt i industrien. En fattig familie har kanskje ikke noe annet valg enn å bruke slikt forurenset vann.

Akkurat som kroppen vår trenger vann for å kvitte seg med avfallsprodukter, trengs  det rikelig med vann for å opprettholde gode sanitærforhold — vann som store deler av menneskeheten ganske enkelt ikke har. Antall mennesker uten tilfredsstillende sanitærforhold steg fra 2,6 milliarder i 1990 til 2,9 milliarder i 1997. Det er nesten halvparten av alle mennesker på jorden. Og gode sanitærforhold er bokstavelig talt et spørsmål om liv eller død. To FN-representanter, Carol Bellamy og Nitin Desai, sa i en felles erklæring: «Når barn ikke har vann som egner seg til drikkevann eller opprettholdelse av god hygiene, er praktisk talt enhver side ved deres helse og utvikling i fare.»

Matproduksjon er avhengig av vann. Mye dyrket areal blir naturligvis vannet ved at det regner, men i den senere tid er kunstig vanning blitt en nødvendighet for å kunne brødfø verdens raskt voksende befolkning. I dag er 36 prosent av verdens samlede avlinger avhengig av kunstig vanning. Men det totale areal av kunstig vannet matjord på jorden var størst for omkring 20 år siden, og siden har det gradvis minket.

Hvis det strømmer rikelig med vann fra alle kranene i hjemmet vårt, og hvis vi har et hygienisk toalett som enkelt og greit spyler bort ekskrementene, er det kanskje vanskelig å forestille seg at verden er i ferd med å slippe opp for vann. Men vi bør huske at det bare er 20 prosent av menneskeheten som har en slik luksus. I Afrika bruker mange kvinner hele seks timer om dagen på å hente vann — og ofte er vannet forurenset. Disse kvinnene har lettere for å forstå den brutale virkelighet: Rent vann er en sjeldenhet, og det er i ferd med å forsvinne.

Kan teknologien løse problemet? Kan vannressursene utnyttes på en mer økonomisk måte? Hvor er alt vannet blitt av? I de neste artiklene vil vi prøve å besvare disse spørsmålene.

[Ramme/diagram på side 4]

HVOR DET FINNES FERSKVANN

Omkring 97 prosent av vannet på jorden befinner seg i havene og er altfor salt til å kunne brukes til drikkevann, i jordbrukssammenheng eller i industrien.

Bare rundt tre prosent av vannet på jorden er ferskvann, men som denne illustrasjonen viser, er det meste av dette vannet ikke så lett tilgjengelig.

[Diagram]

(Se den trykte publikasjonen)

Permanent is og snø 68,7%

Grunnvann 30,1%

Permafrost, is i bakken 0,9%

Innsjøer, elver og sumpområder 0,3%

[Ramme på side 5]

VANNKRISEN

▪ FORURENSNING I Polen er det bare 5 prosent av vannet i elvene som kan drikkes, og 75 prosent av det er så forurenset at det ikke kan brukes i industrien engang.

▪ VANNFORSYNING TIL BYENE I Mexico by, verdens nest største hovedstad, blir 80 prosent av byens vannforsyning dekket av grunnvann, og grunnvannsnivået synker ubønnhørlig. Det blir pumpet opp over 50 prosent mer vann enn det som etterfylles ved naturlig tilsig. Beijing, hovedstaden i Kina, har et lignende problem. På et år har byens vannførende lag sunket cirka en meter, og en tredjedel av brønnene har tørket ut.

▪ KUNSTIG VANNING Den enorme grunnvannsforekomsten Ogallala i USA er blitt tappet så mye at kunstig vannede landområder i det nordvestlige Texas har skrumpet inn til to tredjedeler på grunn av mangel på vann. Både Kina og India, verdens nest største og tredje største matvareprodusenter, står overfor en lignende krise. I den sørindiske delstaten Tamil Nadu har kunstig vanning ført til at grunnvannsnivået har sunket minst 23 meter på ti år.

▪ ELVER SOM FORSVINNER I tørkeperioden når ikke den mektige elven Ganges fram til havet lenger, for alt vannet i den er blitt ledet bort før den kommer så langt. Det samme skjer med Coloradoelven i Nord-Amerika.

[Kart på side 3]

(Se den trykte publikasjonen)

STEDER HVOR DET ER KNAPPHET PÅ VANN

Områder med vannmangel