Niagarafossen — en uforglemmelig opplevelse
Niagarafossen — en uforglemmelig opplevelse
FOR ikke så lenge siden fikk jeg anledning til å se Niagarafossen på en måte som jeg aldri hadde sett den før — på veldig nært hold. Jeg kan forsikre deg om at det var en helt spesiell opplevelse. Sammen med noen venner drog jeg for å se den kanadiske fossen Horseshoe Falls (hesteskofossen), som har fått det navnet på grunn av den formen den har. Siden jeg første gang reiste dit i 1958, hadde jeg vært der flere ganger, men det var én ting jeg aldri hadde gjort før — jeg hadde aldri tatt en båttur oppover elven og stått ansikt til ansikt med fossefallene. Dette er noe folk har gjort helt siden det ble åpnet for turer med båten «Maid of the Mist» i 1848. Så millioner har tatt denne spennende, enestående reisen. Nå var turen kommet til meg.
Båtene går regelmessig både fra den amerikanske og den kanadiske siden. Det er konstant kø. Vi kunne se folk i alle aldere, også små barn, ta på seg de blå lette plastregnfrakkene som det er nødvendig å ha på seg for å beskytte seg mot vannspruten. (For dem som besøker den amerikanske fossen på den andre siden, er regnfrakkene gule.) Båten «Maid of the Mist VII» kan frakte inntil 582 passasjerer. Den veier 132 tonn og er 24 meter lang og 9 meter bred. For tiden er det fire båter i drift, «Maid of the Mist» IV, V, VI og VII.
Vår tur til å bli gjennomvåte
Vi stilte oss opp sammen med folkemengden, og så snart «Maid of the Mist VII» hadde satt av de dryppende våte turistene, fulgte vi bare med strømmen av folk om bord. Jeg kunne se at det lå en spennende reise foran oss. Der borte, omkring en kilometer unna, tordnet vannet ut over kanten på fossefallet og styrtet 52 meter rett ned i det 55 meter dype vannbassenget under. Båten vår satte kursen ut i elven og gikk * Den mest spennende delen av turen lå rett foran oss.
over til den amerikanske siden. Der pløyde den seg gjennom det virvlende vannet ved foten av den amerikanske fossen, som har et totalt fall på 54 meter.Spenningen økte etter hvert som vi kom nærmere og nærmere det buldrende vannet. På grunn av vinden og den voldsomme vannspruten fra fossen ble det snart umulig å ta bilder. Det virket som kapteinen brukte uendelig lang tid mens han forsiktig manøvrerte båten nærmere det stedet hvor mer enn 168 000 kubikkmeter vann hvert minutt styrter over kanten og faller med et brak rett foran båten. Det var et fryktelig bråk. Du kunne knapt høre deg selv rope. Hjertet mitt hamret. Jeg kunne faktisk smake på vannet fra Niagara. Det var kaldt og tilsynelatende rent. Dette var virkelig en opplevelse for livet!
Etter noe som virket som en evighet, begynte endelig kapteinen å føre båten sakte bakover, bort fra faresonen, og snudde båten, slik at vi gikk med strømmen. Jeg trakk et lettelsens sukk. Vi hadde greid det. Men det var i virkeligheten aldri noen tvil. Det selskapet som driver disse båtene, har et ulykkesfritt rulleblad. Direktøren for dampbåtselskapet, Emil Bende, forsikret oss om at hver båt er utstyrt med nok redningsvester og flåter til det høyeste antall passasjerer som kan være med. Ingen mulighet for noen «Titanic»-lignende feil her, nei!
Fossefallene trekker seg bakover
På grunn av erosjon har Niagarafossen gravd seg bakover. Det er blitt anslått at den i løpet av de siste 12 000 årene har trukket seg tilbake omkring elleve kilometer, til det stedet hvor den er nå. På et tidspunkt var erosjonen på omkring en meter hvert år. Nå er den kommet ned i omkring 35 centimeter for hvert tiende år. Hva er grunnen til denne erosjonen?
Vannet renner over et hardt lag dolomittisk kalkstein som ligger oppå et lag myk sandstein og leirskifer. Det er disse lagene under som blir erodert, og da svikter kalksteinlaget og faller ned i vannbassenget under.
Vannet går ikke til spille
Den enorme mengden med vann som renner nedover den korte Niagaraelven (56 kilometer), kommer fra fire av de fem Store sjøene. Vannet renner nordover fra Eriesjøen til Ontariosjøen. I løpet av denne korte reisen blir det utnyttet for å produsere elektrisitet som deles mellom Canada og USA. Det er blitt sagt at Niagara er en av de største vannkraftkildene i verden. De kanadiske og amerikanske kraftverkene har til sammen en kapasitet på 4 200 000 kilowatt. Vannet som driver turbinene, tas fra Niagara før elven når fossefallene.
Bryllupsreiser og nattlys
Niagarafossen er et yndet sted for par på bryllupsreise. Dette var særlig tilfellet etter at filmen «Niagara» kom i 1953. Om kvelden blir fossefallene belyst med forskjellige farger, noe som gir dette stedets majestetiske skjønnhet en ny dimensjon. Det er klart at en reise til Canada og USA ikke vil være fullstendig uten et besøk ved dette jordens underverk. Og hvis du er litt eventyrlysten, så ikke glem å ta en tur med båten. Det vil du ikke angre på og heller ikke glemme med det første. — Innsendt.
[Fotnote]
^ avsn. 5 «Ved den amerikanske fossen styrter vannet loddrett 21 til 34 meter ned på klippene ved foten av fossefallene.» — Ontario’s Niagara Parks.
[Ramme på side 26]
DEN SPANSKE TAUBANE
Fire og en halv kilometer nedenfor fossefallene er det en stor virvelstrøm som er blitt «dannet i enden av strykene, hvor [det store juvet] brått dreier mot nordøst. Her virvler det mektige, smaragdgrønne vannet rundt og rundt, der det prøver å komme gjennom det smaleste stedet i juvet». — Ontario’s Niagara Parks.
Den beste måten å betrakte hele dette uvanlige bassenget på er å ta en tur med den spanske taubanen. Den krysser dette bassenget og gir deg en imponerende utsikt over elven både oppover og nedover. Men hvorfor har den fått navnet den «spanske» taubane? Det er fordi den ble konstruert og bygd av en svært dyktig spansk ingeniør, Leonardo Torres Quevedo (1852—1936). Den har nå vært i bruk siden 1916 og er den eneste i sitt slag.
[Illustrasjon/bilde på side 26]
(Se den trykte publikasjonen)
EROSJON har fått fossefallene til å trekke seg tilbake anslagsvis 300 meter eller mer siden 1678
1678
1764
1819
1842
1886
1996
[Rettigheter]
Kilde: Niagara Parks Commission
[Kart på side 27]
(Se den trykte publikasjonen)
CANADA
USA
CANADA
USA
Eriesjøen
Niagarafossen
Niagaraelven
Ontariosjøen
[Bilde på side 25]
Den amerikanske fossen
Den kanadiske hesteskofossen
[Bilde på side 26]
Vinterbilde av fossefallene opplyst om natten