Romas mange ansikter

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I ITALIA

«Det synes for meg som om Romulus [som ifølge mytologien grunnla Roma i 753 f.v.t.] allerede i begynnelsen må ha hatt en guddommelig forutanelse om at byen en dag ville bli sete og arnested for et mektig rike.» — CICERO, EN ROMERSK TALER OG STATSMANN I DET FØRSTE ÅRHUNDRE F.V.T.

I LIKHET med andre byer som har en flere tusen år lang historie, har Roma hatt mange ansikter, og etter hvert som århundrene har gått, har disse satt spor etter seg. Kunne du tenke deg å ta en titt på dem? Det passer godt å gjøre det nå, særlig hvis du er innbudt til å overvære et av de stevnene som Jehovas vitner skal holde i Roma, Bari, Torino og Milano i dagene fra 10. til 12. august 2001.

Men hvilket Roma har du lyst til å se? Vi har oldtidens Roma, republikkens Roma og keisertidens Roma. Nærmere vår tid har vi middelalderens Roma, renessansens Roma, barokkens Roma og til sist det moderne Roma. For å utfylle bildet har vi pavekirkens Roma, det folkelige Roma og adelens Roma. Hvor man enn snur og vender seg i denne storbyen, byr den på overraskelser.

Oldtidens Roma

Den eldste bosetningen, en samling hytter fra jernalderen, ser ut til å ha blitt oppført lenge før det åttende århundre f.v.t., på de romerske høydedragene rundt det som en gang var en fordypning ved et gammelt vadested over elven Tiber. Helt fra de tidligste tider var de høydene som omkranser dette området, lett gjenkjennelige. Det ble sagt at byen ble bygd på sju høyder — Quirinal, Viminal, Esquilin, Monte Celio, Aventin, Palatin og Kapitol. Den dag i dag bærer visse områder i byen noen av disse navnene.

Hvis du bestemmer deg for å besøke Roma, bør du huske å ta med en nøyaktig reisehåndbok og et kart. Det kan være at du får en pekepinn om hva en romer muligens så i det gamle Roma for cirka 2000 år siden.

La oss besøke Forum Romanum

«Forum Romanum var sentrum for det politiske, kommersielle og juridiske liv i det gamle Roma,» sier en reisehåndbok. Hovedinngangen til dette området ligger på Via dei Fori Imperiali. Du kan komme dit med metroen og med buss.

Et av de mest berømte monumenter i dette området er Colosseum, også kjent som det flaviske amfiteater, et symbol på den keiserlige æra. Høyden er 48 meter, noe som tilsvarer en moderne 16-etasjes bygning. Det er cirka 190 meter langt, og bredden er cirka 155 meter. Det har 80 innganger og hadde plass til 55 000 tilskuere! Teatret ble bygd i år 72 e.v.t. på oppdrag fra keiser Vespasian. Tenk på det når du står ved siden av det. Om bare veggene kunne snakke . . .

 Funn som er gjort i den senere tid, tyder på at amfiteatret ble fullført takket være det bytte som de romerske legioner hadde med seg tilbake til byen etter sitt seierrike felttog i Judea, som kulminerte med Jerusalems ødeleggelse i år 70 e.v.t. (Matteus 24: 1, 2; Lukas 21: 5, 6) I flere hundre år ble det arrangert brutale gladiatorkamper i dette amfiteatret. Men i motsetning til det mange tror, ser det ikke ut til at noen kristne led martyrdøden her. *

I nærheten av Colosseum ligger Titusbuen, som ble reist for å feire det samme felttoget. Inne i buen kan du se scener fra triumftoget med jødiske fanger og hellige gjenstander fra templet. De jødiske fangene kom sannsynligvis forbi nettopp dette stedet!

Et annet kjent monument fra oldtiden er det imponerende og godt bevarte Pantheon. Det er et tidligere hedensk tempel som var viet til alle gudene; nå huser det en katolsk kirke. Keiser Hadrian (76—138 e.v.t.), som er berømt for sin forsvarsvoll i det nordlige England, konstruerte dette mesterstykket innen romersk ingeniørkunst fra 118 til 128 e.v.t. Diameteren på rundbygningen er lik høyden — 43 meter.

Circus Maximus, Palatinhøyden og forskjellige andre steder og monumenter innbyr oss til å foreta en reise bakover i tiden. Noe annet som minner oss om den pomp og prakt som kjennetegnet den sjette verdensmakt ifølge Bibelens historiske beretning, er gamle obelisker og søyler, for eksempel Trajansøylen og Marcus Aurelius-søylen, som fremdeles står på forskjellige steder i byen.

Roma i den apostoliske perioden

Selv om den apostoliske kristendom snart ble  erstattet av den frafalne kristenhet, kan man fremdeles få et innblikk i de første kristnes liv i Roma. Hvis man for eksempel besøker Via Appia, kan man ikke annet enn bli minnet om beretningen om hvordan apostelen Paulus ble ledsaget av sine kristne brødre helt fram til byen. (Apostlenes gjerninger 28: 14—16) Men vi må passe på at vi ikke blindt godtar alt når det gjelder tradisjoner. I nærheten av Forum Romanum ligger for eksempel det såkalte Mamertinerfengselet, et sted hvor apostelen Peter etter sigende ble holdt fengslet. Men det er ikke noe i Bibelen som tyder på at Peter noen gang besøkte Roma.

Mens du er i området ved Via Appia, har du kanskje lyst til å besøke de berømte katakombene — flere hundre kilometer lange underjordiske tunneler som tjente som gravplasser. Funn som har sammenheng med dyrkelsen av de døde og av martyrer, og oppfatninger angående sjelens udødelighet tyder på at de som brukte disse gamle gravplassene, ikke lenger var sanne etterfølgere av Jesu opprinnelige lære. *

Hvordan renessansen forandret Roma

Under renessansen (fra 1300- til 1500-tallet) gjennomgikk Roma en dyptgående forvandling, blant annet som følge av den økende pavelige makt og prestisje. Kunstnere, arkitekter og håndverkere ble innkalt til det pavelige hoff. En av de mest kjente var Michelangelo. Noen av hans mesterverk er bevart i Vatikanstaten. Berømt er freskomaleriet «Dommedag» i Det sixtinske kapell og de freskomaleriene han malte i kapellets tak, som man kan se når man går gjennom Vatikanmuseet. Det er verdt å merke seg at «Dommedag» ikke skildrer skjærsilden.

Et annet av Michelangelos arbeider er statuen av Moses, som finnes i kirken San Pietro in Vincoli i Roma. Den innflytelse han øvde, kommer også til uttrykk i mange detaljer i Peterskirken. Denne kirken rommer flere mesterverk, deriblant Michelangelos skulptur «Pietá», som forestiller den døde Kristus i sin mors armer.

Noe som er av interesse for Jehovas vitner, er at det i Peterskirken finnes en rekke gjengivelser av det hebraiske tetragrammet, som representerer Guds navn, Jehova. Se etter det på Clemens XIIIs gravmonument og i det kapellet som har tilknytning til Marias framstilling av barnet Jesus i templet.

Det imponerende barokkens Roma

Det mest imponerende ved byen Roma er nok all barokken. Barokkstilen «er stor i omfang og full av dramatiske detaljer,» sier et oppslagsverk. Den oppstod på slutten av 1500-tallet, og ble avløst på 1700-tallet av den mer uformelle rokokkostilen. Et berømt barokkverk som befinner seg i Peterskirken, er Berninis gravmonument over pave Alexander VII. Bernini var en kunstner som stod høyt i kurs  hos paven. Han forandret kirker, palasser, statuer og fontener i Roma. Ta en titt på Petersplassen, som er omkranset av Berninis imponerende kolonnader, eller på Piazza del Popolo, som «danner et stort, symmetrisk forværelse til Romas sentrum». Man ser barokken og Bernini overalt! Du bør også få med deg de sceniske effekter som frambringes av vannet i Trevifontenen eller i fontenene på Piazza Navona, for eksempel Berninis Fontana dei Fiumi (De fire elvers fontene) og Fontana del Moro.

Den moderne byen

Nyskapninger innen byplanlegging forekommer sjelden i dag. Det siste store prosjektet skriver seg fra 1930-årene, da man bygde forstaden Esposizione Universale di Roma (EUR). Hensikten var å forherlige fascismen under Mussolinis styre.

Byens myndigheter er nå opptatt av å bevare og framheve Romas uvurderlige kunstneriske arv på en hensiktsmessig måte, slik at man kan glede seg over den, ikke bare i gatene og på plassene, men også i de mer enn 100 museene i byen. Men før man setter i gang med å besøke museer, monumenter og arkeologiske funnsteder, kan det være klokt å skaffe seg informasjon om åpningstider i en god reisehåndbok eller via Internett.

Roma er riktignok kjent for Vatikanet, men det er mange andre religioner i byen. Jehovas vitner har et avdelingskontor og en stevnehall her. I storbyområdet er det nesten 10 000 Jehovas vitner, og de kommer sammen i om lag 130 menigheter og grupper. De holder møtene sine på tolv språk foruten italiensk. Du vil bli godt mottatt i en hvilken som helst Sala del Regno (Rikets sal) du besøker.

Så uansett hvilket Roma du har lyst til å besøke, oppfordrer vi deg til å komme fordi: «Det er bare i Roma man kan lære seg selv om Roma,» som den tyske forfatteren Johann Wolfgang von Goethe skrev.

[Fotnoter]

 [Ramme/bilder på sidene 18 og 19]

BARI — Puglias travle hovedstad

REGIONEN Puglia utgjør «hælen» på Italias «støvel». (Se kartet på side 14.) Den er kjent for sin olivenolje og sine viner. Bari er regionens hovedstad, med omkring 350 000 innbyggere. Man anslår at byen kan dateres tilbake til før-romersk tid. På ett tidspunkt kom den under gresk innflytelse. Romerne, som trengte inn i regionen på 300-tallet f.v.t., kalte byen Barium og gjorde den til et municipium, det vil si et område som var bebodd av romerske borgere, og som beholdt sin egen administrative uavhengighet.

Fra og med det første korstog (1096 e.v.t.) fikk Bari større betydning for rutene til Orienten. Den ble også en utskipingshavn for mange av skipene til korsfarerne.

Julenissens by?

De viktigste monumentene i Bari har nær forbindelse med historiske begivenheter. En bygning som særlig er knyttet til Baris historie, er basilikaen San Nicola. Den Nicola, eller Nikolaus, det dreier seg om, skal etter sigende ha vært biskop Nikolaus i Myra, en by i Lilleasia på 300-tallet. I antikken ble opplysninger om hans liv blandet sammen med opplysningene om en annen geistlig med samme navn, som levde på 500-tallet. Denne personen var derfor omgitt av legender av forskjellig opprinnelse. Ifølge en av de mange legendene ble denne Nikolaus kalt barnas beskytter, for det ble sagt at han hadde oppreist fra de døde tre barn som var blitt skåret i stykker og lagt i saltlake av en ond krovert! Det er derfor ikke overraskende at det i middelalderen bredte seg en ubibelsk ærefrykt for hans person, og at antatte relikvier av ham var ettertraktet.

Ifølge boken Puglia-Dal Gargano al Salento ble Nikolaus, som på latin er kjent som Sanctus Nicolaus, til «Santa Claus i land nord for alpene og senere i Nord-Amerika; bispekåpen hans ble forvandlet til en fotsid frakk med pelskant,  bispeluen ble til en hette, og helgenen ble til en velgjørende, gammel mann med hvitt skjegg og en sekk full av gaver», ja ganske riktig — julenissen. *

Det finnes andre interessante monumenter i byen, men for Jehovas vitner er det en bygning som kan være av særlig interesse, nemlig Kirken for den hellige treenighet og for helgenene Cosmas og Damianus. Den ble bygd i 1960-årene. I kirkens apsis, der hvor alteret er plassert, er det en mosaikk som gjengir tetragrammet.

Har du noen gang sett en trulli?

Man behøver ikke dra så langt fra Bari for å finne interessante steder å besøke. I byen Alberobello, som ligger cirka 55 kilometer sørøst for Bari, befinner de berømte trulliene seg. Disse bygningene er hvite og har en uvanlig form og et kjegleformet tak. De er blitt kalt forstenede telt og merkelige lysthus bygd mellom trærne. De ble bygd av steiner som ble plassert oppå hverandre uten bruk av bindemiddel. Denne byggemåten får kanskje trulliene til å virke ganske vaklevorne, ja til og med utrygge, men likevel er de blitt stående. Mange av dem er flere hundre år gamle. De er også godt isolert, noe som gjør dem kjølige om sommeren og varme om vinteren.

Hvis du liker å fotografere, kan det være at du har lyst til å ta bilder av det imponerende jaktslottet Castel del Monte, som ligger cirka 40 kilometer vest for Bari. Det ble oppført på oppdrag fra Fredrik II på 1200-tallet. Som en turisthåndbok sier: Det «overgår ethvert annet slott som har tilknytning til Fredrik II. Slottet er også en av de mest spesielle, ikke-religiøse bygningene fra middelalderen». I boken blir det beskrevet som en bygning som «med sine to etasjer med åtte rom i hver etasje, er et utmerket eksempel på harmonisk, geometrisk arkitektur». Det er åttekantet og har åtte tårn. Det er vel verdt et besøk.

I Bari kommer omkring 1600 Jehovas vitner og mange interesserte sammen i 18 menigheter. Alle venter ivrig på å ta imot de mange besøkende som kommer til områdestevnet «Lærere i Guds Ord» i 2001, som skal holdes på byens San Nicola stadion.

[Fotnote]

[Bilder]

Tetragrammet i Kirken for den hellige treenighet og for helgenene Cosmas og Damianus

Promenaden

Castel del Monte

Trullier i Alberobello

[Kart på side 14]

(Se den trykte publikasjonen)

ROMA

BARI

[Rettigheter]

Mountain High Maps® Copyright © 1997 Digital Wisdom, Inc.

[Bilde på side 14]

Titusbuen, med en frise som skildrer plyndringen av templet i Jerusalem

[Bilde på side 14]

Colosseum

[Bilde på side 15]

Marcus Aurelius-søylen

[Bilde på side 15]

Via Appia

[Bilde på side 15]

Pantheon, et tidligere hedensk tempel for alle gudene, huser nå en katolsk kirke

[Bilde på side 16]

Detalj fra Michelangelos «Dommedag», i Det sixtinske kapell

[Bilde på sidene 16 og 17]

De fire elvers fontene av Bernini

[Bilde på side 17]

Jehovas vitners avdelingskontor

[Bilde på side 17]

Trevifontenen

[Bilde på side 17]

Ifølge legenden ble Romulus og Remus, de mytiske grunnleggerne av Roma, ammet av en ulvinne