Vanedannende stoffer — hvem bruker dem?

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I SØR-AFRIKA

«ALLE bruker stoff.» En slik generell uttalelse blir gjerne brukt for å få den troskyldige til å eksperimentere med ulovlige narkotiske stoffer. Men alt etter hvilke stoffer vi regner for å ha en slik vanedannende og bedøvende virkning, er det en snev av sannhet i disse ordene.

Vanedannende stoffer som virker inn på sinnet, blir beskrevet på følgende måte: «Ethvert kjemisk stoff, enten det er av naturlig opprinnelse eller er syntetisk framstilt, som kan brukes for å påvirke de psykiske funksjoner, humøret eller andre psykologiske tilstander.» Dette er en god og romslig beskrivelse av det som kalles psykoaktive stoffer, skjønt det ikke innbefatter mange legemidler som tas mot fysiske lidelser.

Ifølge denne beskrivelsen er alkohol et slikt stoff. Faren ligger i overdreven bruk, som tydeligvis er økende. En undersøkelse som ble foretatt på høyskoler og universiteter i et land i Vesten, viste at «fyll er det alvorligste rusproblem blant studenter». Undersøkelsen viste at 44 prosent av studentene drakk seg fulle fra tid til annen. *

I likhet med alkohol er tobakk mulig å få tak i på lovlig vis, til tross for at det inneholder den kraftige giften nikotin. Ifølge Verdens helseorganisasjon dør omkring fire millioner mennesker hvert år som følge av røyking. Ikke desto mindre er tobakksbaronene velstående og ansette samfunnsborgere. Sigarettrøyking er dessuten svært vanedannende, kanskje mer vanedannende enn bruk av mange ulovlige narkotiske stoffer.

 I de senere årene har en rekke land forbudt tobakksreklame og innført andre restriksjoner. Men mange mennesker betrakter fortsatt røyking som en akseptabel sosial aktivitet. Røyking blir fortsatt romantisert av filmindustrien. En undersøkelse som ble foretatt ved California universitet i San Francisco av de mest innbringende filmene som ble laget mellom 1991 og 1996, viste at 80 prosent av de mannlige hovedrolleinnehaverne i filmene spilte personer som røykte.

Hva med «harmløse» stoffer?

Medisinske medikamenter har utvilsomt vært til hjelp for mange, men de kan misbrukes. Leger kan noen ganger være for snare med å skrive ut medikamenter, eller de føler seg kanskje presset av pasienter til å skrive ut medikamenter som ikke er nødvendige. En lege sa: «Legene tar seg ikke alltid tid sammen med pasienten til å finne ut årsaken til de symptomene vedkommende har. Det er lettere å si: ’Ta denne tabletten.’ Men det som virkelig er problemet, blir ikke behandlet.»

Selv reseptfrie medikamenter, for eksempel acetylsalisylsyrepreparater og paracetamolpreparater, kan føre til alvorlige helseproblemer. Over to tusen mennesker dør hvert år som følge av misbruk av paracetamolpreparater.

Ifølge den tidligere nevnte beskrivelsen av vanedannende stoffer er koffein i te og kaffe også et vanedannende stoff som virker inn på sinnet, selv om vi neppe betrakter det slik når vi drikker vårt «favorittbrygg» til frokost. Og det vil være absurd å betrakte sosialt aksepterte drikker som te eller kaffe på linje med harde narkotiske stoffer som heroin. Det vil være som å sammenligne en huskatt med en rasende løve. Men ifølge noen helseeksperter kan det være til skade for deg hvis du drikker mer enn fem kopper kaffe eller ni kopper te hver dag. Hvis du brått skulle kutte drastisk ned på et svært høyt inntak, kunne du dessuten få abstinenssymptomer av samme type som dem en kvinne som sluttet å drikke te, fikk. Hun kastet opp og fikk sterk hodepine og ble lysfølsom.

Hva med ulovlig bruk av medikamenter og narkotiske stoffer?

Et mer kontroversielt spørsmål er bruk av dopingpreparater i idretten. Dette kom spesielt i søkelyset under Tour de France i 1998, da ni syklister fra det ledende teamet ble utestengt fordi de hadde brukt prestasjonsfremmende midler. Noen idrettsutøvere har gjort bruk av forskjellige metoder for at dopingtestene ikke skal gi utslag. Bladet Time melder at noen til og med har gått så langt at de har fått foretatt «’urintransplantasjoner’, som vil si [at] en ved hjelp av et kateter får ført en annens ’rene’ urin inn i blæren, noe som ofte er et smertefullt inngrep».

Vi har ennå ikke tatt for oss den forvirrende rekken med ulovlige stoffer som blir brukt i «atspredelsesøyemed». Disse innbefatter marihuana, ecstasy (metylendioksymetamfetamin, eller MDMA), LSD (lysergsyredietylamid), stimulerende midler (som kokain og amfetamin), beroligende midler (sedativer) og heroin. Vi må heller ikke glemme de forskjellige midlene som sniffes, for eksempel lim og bensin, noe som er populært blant mange unge. Ettersom disse stoffene selvfølgelig ikke er forbudte, er de lett tilgjengelige.

Den vanlige oppfatningen av en hengslete stoffmisbruker som setter sprøyte på seg selv i et snuskete rom, kan bedra. Mange som går på  stoff, er fortsatt i stand til å fungere relativt normalt i hverdagen, selv om deres avhengighet nødvendigvis virker inn på livskvaliteten i større eller mindre grad. Vi kan likevel ikke bagatellisere narkotikamisbrukets dystre side. En forfatter forteller om hvordan noen kokainmisbrukere «kan ’sette sprøyter’ et titall ganger etter hverandre og på den måten gjøre kroppen helt herjet, full av sprøytestikk, bloduttredelser og skrammer».

Etter en tilsynelatende tilbakegang på slutten av 1980-årene er narkotikamisbruket verden over nå igjen på frammarsj. Bladet Newsweek sa: «Myndighetene er overveldet av en voldsom økning i narkotikasmugling, en økning i misbruk av nesten alle slags narkotiske stoffer og en mangel på penger — og informasjon — som trengs for å bekjempe dette.» Avisen The Star, som kommer ut i Johannesburg i Sør-Afrika, sa at ifølge myndighetenes statistikker ’er hver fjerde innbygger i Sør-Afrika avhengig av alkohol eller narkotiske stoffer’.

FNs forskningsinstitutt for sosial utvikling påpekte at «narkotikaprodusenter og narkotikahandlere . . . har organisert seg over hele verden og investert en betydelig del av sin narkotikafortjeneste i finanssentre som lover diskresjon og forlokkende avkastninger på investeringene. . . . Narkotikahandlere har nå mulighet til å hvitvaske illegal fortjeneste ved å flytte penger elektronisk rundt om i verden uten særlig statlig kontroll».

Det ser ut til at mange amerikanere daglig kan være i befatning med kokain, selv om de nok ikke er klar over det selv. En artikkel i bladet Discover sa at de fleste amerikanske pengesedler på en eller annen måte har hatt forbindelse med narkotikahandel.

Faktum er at i dag er bruken av narkotika og medikamenter, innbefattet ulovlige stoffer, akseptert av mange og betraktet som noe som hører hverdagen til. Når vi tar i betraktning de velkjente skadene som ulovlige narkotiske stoffer og også tobakk og alkohol forårsaker, vil det være nærliggende å spørre: Hvorfor misbruker folk disse stoffene og midlene? Når vi tenker over dette spørsmålet, er det også på sin plass å reflektere over hvordan vi selv ser på slike stoffer.

[Fotnote]

[Bilde på side 3]

Fyll er et stort problem blant mange studenter

[Bilde på side 5]

Mange betrakter sigaretter og stoffer som blir brukt i «atspredelsesøyemed», som harmløse