Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Vi betrakter verden

Vi betrakter verden

Vi betrakter verden

Anstendig arbeid fremdeles et ønske

«Anstendig arbeid for alle — fortsatt en drøm,» står det i en overskrift i den tyske avisen Hannoversche Allgemeine Zeitung, som skrev om symposiet «Global dialog», som ble holdt på verdensutstillingen EXPO 2000 i Hannover. Selv om prinsippet om at menn og kvinner skal ha lik lønn for likt arbeid, ble vedtatt i 1951 og barnearbeid ble forbudt i 1973, er 150 millioner mennesker verden over uten arbeid, 850 millioner har for lite arbeid, og 250 millioner barn må arbeide. Halvparten av jordens befolkning har mindre enn 20 kroner å leve av hver dag. Trass i alle anstrengelsene er forskjellen mellom fattig og rik heller blitt større enn mindre. Det er også stor forskjell på hva de rike og de fattige landene er opptatt av. Mens europeiske politikere drøfter aksjeopsjoner og fagforeningenes innflytelse, må deres kolleger i utviklingslandene ta seg av mer fundamentale saker, som grunnleggende utdannelse for alle og det å skape arbeidsplasser til den kommende generasjon.

Verdens lengste veitunnel åpnet

Den 27. november 2000 ble verdens lengste veitunnel åpnet i Sogn og Fjordane. Lærdalstunnelen, som er 24,5 kilometer lang, gir en ny fergefri forbindelse mellom Oslo og Bergen og er særlig viktig for vintertrafikken. Sikkerheten har fått høy prioritet i den nye tunnelen. Den har snuplasser for hver 500 meter, kraftige, brannsikre vifter som kan trekke røyk og giftige gasser ut gjennom en ventilasjonstunnel, og avanserte systemer for håndtering av nødssituasjoner. Fordi mange er redde for lange tunneler, er det tre store fjellhaller som deler Lærdalstunnelen i fire seksjoner. I disse hallene er veggene belyst med blått lys for å gi bilistene inntrykk av at de kjører i friluft og dagslys. Likevel viser en undersøkelse at mange nordmenn vil unngå denne tunnelen fordi de er redde for ulykker og brann.

Truede dyrearter vender tilbake til Israel

Mange dyr som hadde forsvunnet fra Israel, dukker nå opp igjen, sier en artikkel i den israelske avisen Haaretz. Sjakaler og ulveflokker har vendt tilbake til Negev-ørkenen og Golanhøydene. Antall ørner i det nordlige Israel var ved siste opptelling steget til 450. Det er til og med blitt observert en leopard i Galilea, enda man trodde at leoparden var utryddet i dette området. Ulven var også truet av utryddelse. Men nå er disse rovdyrene tilbake, og det er også dyrene de jakter på — antilope, steinbukk og hjort. Mens noen dyrearter vender tilbake av seg selv, er andre blitt gjeninnført til deres tidligere leveområde. Dette omfatter blant annet villesler. Mer enn 100 villesler streifer igjen omkring i Negev.

Flere fordeler ved å gi brystmelk

«Vil du øke ditt spedbarns IQ?» spør bladet Psychology Today. «Det kan være så enkelt som å velge brystmelk framfor å kjøpe morsmelkerstatning i butikken.» Det ser ut til at to fettsyrer som forekommer naturlig i brystmelk — dokosaheksaensyre (DHA) og arakidonsyre — har stor betydning for utviklingen av nervene. Tester viste at «barn som fikk både DHA og arakidonsyre, husket bedre, løste problemer lettere og utviklet bedre språklige ferdigheter enn andre grupper,» sier bladet, noe som viser at brystmelk er best.

«Vitenskaplige undersøkelser kaster også lys over hvorfor folk er så nær knyttet til de matvarene de har i sin kultur,» sier bladet Science. Når «gravide og ammende kvinner drakk gulrotsaft, førte det til at barna utviklet en smak for gulrøtter . . . Forskningen tyder på at brystmelk er bedre enn morsmelkerstatning fordi det gjør at barna lettere aksepterer nye typer mat», og lærer dem «hva slags mat som er ufarlig å spise, noe som understreker hvor viktig det er at gravide kvinner og ammende mødre har et sunt kosthold».

Syttini millioner kvinner «mangler»

En undersøkelse finansiert av FN som er foretatt i «India, Pakistan, Bangladesh, Nepal og Bhutan og på Sri Lanka og Maldivene, viste at omkring 79 millioner kvinner ’mangler i Sør-Asia’ på grunn av diskriminering av kvinnekjønnet både før og etter fødselen,» melder nyhetsbyrået Reuters. Kvinnene «mangler» som følge av aborter og «barnemord og som følge av at man i disse områdene favoriserer guttebarna ved utdelingen av mat». Det sies at denne favoriseringen fortsetter helt opp til voksen alder, noe som fører til at jenter og kvinner får kroniske ernæringsproblemer. Det er «høy dødelighetsprosent blant unge jenter og kvinner i befruktningsdyktig alder,» sier rapporten. Tallet 79 millioner er basert på det faktum at det bare er 94 kvinner for hver 100 menn i dette området, mens forholdet på verdensbasis er 106 kvinner for hver 100 menn.

Masada i fare?

«Masada må ikke falle igjen!» er et kamprop som inspirerte jødene under opprettelsen av den moderne nasjonen Israel. «Men det er en mulighet for at Masada faller igjen,» sier TV-selskapet NBC i en nyhetsmelding. «Det kan falle i bokstavelig forstand, som følge av naturkreftene.» Det populære turistmålet «ligger ved en av jordens mest ustabile bruddlinjer: Riftdalen ved Dødehavet». Fjellet har slått sprekker, slik at det består av hundrevis av steinblokker, og noen av dem kan med letthet ristes løs i et jordskjelv. Analyser foretatt av datamaskiner tydet på at flere av steinblokkene på den østlige siden faktisk var i ferd med å løsne, og dem har man nå støttet opp ved hjelp av 18 meter lange stålstenger. Ruinene av et palass som kong Herodes bygde på nordsiden av Masada, «står også på gyngende grunn» og må støttes opp. Foreløpig er ikke arbeidet på denne delen av fjellet begynt på grunn av pengemangel. Det var på Masada, 100 kilometer fra Jerusalem, at en gruppe på 967 jødiske opprørere stod imot romernes to år lange beleiring for nesten 2000 år siden. Det blir sagt at natten før romerne brøt igjennom festningen, valgte jødene å begå selvmord i stedet for å overgi seg.

Vær forsiktig i solen

Det å oppholde seg for lenge i solen uten tilstrekkelig beskyttelse kan føre til hudkreft, sier en artikkel i den meksikanske avisen El Universal. Ifølge hudspesialisten Adriana Anides Fonseca har strålingen fra solen en tiltagende virkning som ofte fører til hudkreft etter at man har fylt 50 år. Hun anbefaler at man smører seg inn med solkrem 30 minutter før man soler seg, og at man smører på et nytt lag hver tredje eller fjerde time og etter at man har vært i vannet eller har svettet mye. De som er lyse i huden, bør bruke en solkrem med solfaktor over 30 eller 40, og de som er mørke i huden, bør bruke en med solfaktor mellom 15 og 30. Selv da må en huske på at solfaktor ikke gir fullstendig beskyttelse mot skader. Og selvbruningskrem kan gjøre vondt verre ved å føre til dypere solforbrenning. En må være særlig nøye med å beskytte spedbarn mot direkte sollys, ettersom forsvarsmekanismene i overhuden ikke er fullstendig utviklet hos dem.

Presteembetet ikke lenger interessant

Katolske foreldre er «ikke lenger så ivrige etter å kunne si ’min sønn, som er prest’,» sier The New York Times. «Katolske ledere . . . er klar over at en viktig grunn til at det er så få prester, er at det er så få katolske foreldre som oppmuntrer barna sine til å vurdere å bli prest.» Blant de grunnene som blir gitt for dette, er at de katolske familiene er mindre. «Det er vanskeligere å akseptere at ens eneste sønn slutter seg til et presteskap i sølibat,» sier artikkelen. «Den prestisje som presteembetet gav, er dessuten blitt svekket i løpet av det siste tiåret, etter hvert som det har kommet nyhetsmeldinger om prester som har misbrukt barn, sier foreldre i intervjuer.» En undersøkelse foretatt blant de mest aktive katolikkene i kirken — på oppdrag fra det katolske bispemøtet i USA — avslørte at to tredjedeler av foreldrene ikke ville oppmuntre barna sine til å slå inn på en løpebane som prest eller nonne. Ifølge Edward J. Burns, som er prest og representant for bispemøtet, ville ikke et ungt ugift par få noen kritiske kommentarer hvis de, i en familiesammenkomst, kunngjorde at de var samboere. Men en ung mann som overveier å bli prest, ville blitt tatt til side av familiemedlemmer som ville sagt: «Er du helt sikker på at du vet hva du gjør?»