Hjelpende hender overalt

EN UNGDOM på 15 år som heter Baxter, har en interessant måte å bruke lørdagsettermiddagene på. Han besøker en gruppe eldre på et bo- og servicesenter, hvor han spiller musikk og arrangerer allsang. «Han bringer latter, glede og moro inn i beboernes liv,» sier læreren hans. Lucille, som er 78 år, er også en som stiller opp for andre. Hun deler ut mat til de trengende og er pasientvenn på et sykehus. En venninne av henne sier: «Hvis det er et behov og hun kan være til hjelp, så er hun der.»

Den innsats frivillige gjør

Det er millioner av ildsjeler verden over som villig stiller opp for andre. De gir en hjelpende hånd på byggeplasser, kontorer, fabrikker, pleiehjem og herberger, i flyktningleirer, på sentre for hjemløse, i brannkorps, på krisesentre, i dyrebeskyttelsesorganisasjoner og så videre. De er så å si overalt! De hjelper til med alt fra dugnadsarbeid i nabolaget til pengeinnsamlinger og fra spedbarnsstell til pleie av dødssyke. De er frivillige — mennesker som gjør en verdifull innsats for dem som trenger hjelp.

Frivillig arbeid er blitt omtalt som «en edel tanke omsatt i handling». Det innbefatter slike elementer som engasjement i en sak, selvoppofrelse, nestekjærlighet og vilje til å gjøre noe uten å få betalt for det. «Det å utføre frivillig arbeid vil si å gi av seg selv,» sier to som har vært frivillige hjelpere i en årrekke. «En bruker sin tid, sine hender og føtter, sine ideer, sine ferdigheter når det gjelder problemløsning, sin evne til å hjelpe en annen og sine fagkunnskaper.» Det er interessant å merke seg at det å gjøre noe for andre på denne måten er noe som gir en mye selv også. — Se rammen «Hva en får igjen for det selv».

Flere frivillige, men også større behov

Det er mange som vil gjøre en frivillig innsats. I USA regner man med at det er  100 millioner som utfører frivillig arbeid — og tallet øker. «Vår organisasjon fortsetter å vokse i høyt tempo,» sier Kathleen Behrens, som er leder for den frivillige organisasjonen New York Cares, til Våkn opp! «Bare i fjor fikk vi over 5000 nye frivillige som meldte seg som hjelpere.» Mange frivillige organisasjoner og grupper i Europa har også framgang. I Frankrike har for eksempel tallet på frivillige økt med seks prosent hvert år de siste 20 årene. Også i Norge er «det frivillige arbeidet . . . meget omfattende. 54 prosent av befolkningen utførte slikt arbeid i 1998. Gjennomsnittlig ble mer enn ni timer i måneden brukt til slik aktivitet». (Frivillig innsats — sosial integrasjon, demokrati og økonomi av Dag Wollebæk, Per Selle og Håkon Lorentzen) Men selv om det er mange som gjør en innsats, er ikke behovet for flere frivillige blitt mindre. United Nations Volunteers (et FN-organ) sier tvert imot at på verdensbasis er «behovet for økt frivillig innsats større i dag enn noen gang». En museumsdirektør sier: «Frivillige er selve livsnerven vår.»

Men det er et paradoks her. Selv om mange direktører og ledere som arbeider med frivillige,  mener at slike er «verd sin vekt i gull», går mye av de frivilliges innsats upåaktet hen og blir ikke verdsatt. Som en begynnelse på å forandre denne situasjonen har FN bestemt seg for å sette fokus på de frivilliges arbeid i 2001. Rammen «Det internasjonale frivillighetsåret» beskriver noen av de målene FN håper å nå.

I mellomtiden skjer det forandringer med hensyn til frivillighetsarbeidet som byr på utfordringer for både de frivillige og dem som leder arbeidet deres. Likevel er det fortsatt mange rundt omkring i verden som er villige til å gjøre noe for andre. Hva er det som motiverer dem til det? Hva utretter de? Og hvordan kan det de gjør, få innvirkning på ditt liv?

[Ramme på side 4]

Hva en får igjen for det selv

«Det at jeg har stilt opp for andre, har gitt meg langt dypere tilfredshet og glede enn jeg kunne ha fått ved å fortsette å konsentrere meg bare om min egen jobb og karriere,» sier Michael, som utfører frivillig arbeid på deltid. Han er ikke alene om å føle det slik. Sharon Capeling-Alakija, som er leder i United Nations Volunteers, sier: «Over hele verden er folk som gjør en frivillig innsats, fullt klar over hvor mye de får igjen for det selv.» Dr. Douglas M. Lawson, som er ekspert på frivillig arbeid, bekrefter at forskere har funnet at «i løpet av bare noen få timers frivillig innsats blir en persons generelle fysiologiske atferd og psykiske velvære høynet i en slik grad at dette er blitt kalt ’hjelperens rus’». Og denne ’rusen’ er ikke noe som bare forsvinner med én gang. Forskere ved Cornell universitet i USA foretok undersøkelser blant en gruppe mennesker i løpet av en periode på over 30 år og kom til at «de som utførte frivillig arbeid, var lykkeligere og friskere enn dem som ikke gjorde det». Interessant nok sier Bibelen: «Det er større lykke ved å gi enn ved å få.» — Apostlenes gjerninger 20: 35; Ordspråkene 11: 25.

[Ramme på side 5]

Det internasjonale frivillighetsåret

Den 20. november 1997 erklærte FNs generalforsamling at 2001 skulle være «Det internasjonale frivillighetsåret». Ifølge FN er det fire mål man tar sikte på å nå i løpet av året.

Økt anerkjennelse Myndighetene i de forskjellige landene oppfordres til å anerkjenne betydningen av de frivilliges virksomhet ved å studere og registrere deres arbeid og dele ut priser for fremragende innsats.

Bedre tilrettelegging Landene oppfordres til å stimulere til frivillighet ved for eksempel å godta frivillig tjeneste som et alternativ til militærtjeneste eller ved å gi visse skattefritak.

Bygging av nettverk Massemediene oppfordres til å bidra mer ved å publisere reportasjer om gode resultater av frivillig innsats. Det kan føre til at folks gode arbeid blir kopiert av andre, «slik at ikke hvert lokalsamfunn trenger å finne opp hjulet på nytt».

Markedsføring Frivillige organisasjoner oppfordres til å arrangere utstillinger for å informere offentligheten om hvilke fordeler det frivillige arbeidet har for samfunnet.

FN håper at frivillighetsåret 2001 skal føre til at det blir større etterspørsel etter frivillig arbeid og flere tilbud fra mennesker som ønsker å stille opp, og til at frivillige organisasjoner får flere midler og får forholdene lagt bedre til rette, slik at de lettere kan dekke samfunnets økende behov. Det er i alt 123 regjeringer som har gått sammen om å gi sin støtte til denne FN-resolusjonens målsetninger.