Gjenforening av familier i Korea — en ny begynnelse?

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I SØR-KOREA

DET ble kalt et stort menneskelig drama. Det trakk til seg over 1300 innenlandske reportere og over 400 utenrikskorrespondenter. Begivenheten var gjenforeningen av familier fra den nordlige og den sørlige delen av Korea — familier som har vært atskilt i omkring 50 år.

I et halvt århundre har mange koreanere ikke hatt kontakt med sine slektninger — verken ved hjelp av brev, faks eller telefon. Den demilitariserte sonen som deler landet, har holdt familiemedlemmer atskilt fra hverandre. Hva gjorde denne gjenforeningen mulig? *

En betydningsfull gjenforening

Den 15. august 2000 landet et fly med Nord-Koreas flagg på Kimpo internasjonale flyplass i Sør-Korea. Flyet hadde med seg passasjerer fra Nord-Korea som hadde fått bekreftet gjennom det internasjonale Røde Kors at noen av deres slektninger fremdeles var i live i Sør-Korea. Det samme flyet tok deretter med seg 100 koreanere fra sør og satte kursen nordover, slik at de skulle få møte sine slektninger. Tenk deg at du har en bror, en søster, en mor, en far, en sønn eller en datter eller en ektefelle som du ikke har sett på over 50 år! Mange av dem som var med på denne gjenforeningen, var i slutten av 60- og 70-årene, og de hadde ikke sett sine slektninger siden de var tenåringer.

Det var arrangert slik at disse besøkene skulle vare i bare fire dager og tre netter.  Deretter måtte alle vende tilbake til sine respektive land. Det var uten tvil derfor mange av de gjenforente familiemedlemmene snakket nesten uten stopp! På grunn av sannsynligheten for skader og sjokk stod leger, sykepleiere og ambulanser klare. Ikke overraskende ble det bruk for dem.

Det var bare en svært liten del av det totale antall splittede familier som ble gjenforent. Noen anslår at det er 690 000 personer over 60 år og 260 000 over 70 år som fremdeles er atskilt fra sine nærmeste. Men av de 76 000 fra Sør-Korea som oppfylte bestemte krav og søkte om å få besøke sine slektninger i nord, ble bare 100 plukket ut til denne gjenforeningen.

Blant disse var den 82 år gamle Yang Jin-yeul. Gjennom Røde Kors ble han underrettet om at Yang Won-yeul, hans 70 år gamle bror i nord, lette etter sine slektninger i sør. Yang Jin-yeuls yngre bror hadde studert ved et universitet i Seoul i 1950 da han forsvant under Koreakrigen. Siden hadde ingen hørt noe fra ham. Disse to og deres to søstre ble gjenforent etter å ha vært atskilt i 50 år.

Lee Pok-yon, som er 73 år, ble gjenforent med sin 70 år gamle kone og sine to sønner. Sist han hadde sett familien sin, var sønnene bare to og fem år gamle. Under Koreakrigen hadde han dratt hjemmefra en dag og sagt at han skulle ut for å kjøpe en sykkel. Han forsvant, og ingen hadde hørt noe fra ham siden. Under dette følelsesladede møtet fikk hans kone, som nå hadde Parkinsons sykdom og diabetes, stilt det spørsmålet hun hadde grublet over i flere tiår: Hvorfor hadde det tatt ham så lang tid å kjøpe den sykkelen?

Lee Chong-pil, som er 69 år, gikk på videregående da han i 1950 ble skilt fra familien sin og registrert som savnet. Han ble gjenforent med Cho Won-ho, sin 99 år gamle mor, to brødre og to søstre i sør. Dessverre kunne ikke hans gamle mor kjenne ham igjen.

Dette er bare noen få av de mange rørende gjenforeninger som fant sted. Begivenheten ble overført direkte av flere lokale og utenlandske fjernsynsstasjoner. Også seerne ble rørt til tårer da de så disse gjenforeningene. Mange lurte på om dette ville føre til noe mer. Uansett var disse gjenforeningene snart over, og avskjeden viste seg å bli nesten like vond som den første atskillelsen. De visste ikke om eller når de ville få se hverandre igjen.

Et halvt århundres atskillelse — nærmer det seg slutten?

Den 15. august 1945 frigjorde Korea seg fra det japanske kolonistyre, som hadde vart i 36 år. Men Korea skulle snart bli splittet av datidens politikk. Ved å fortrenge japanerne fra den koreanske halvøya fikk de amerikanske styrkene kontroll over området sør for den 38. breddegrad, og de sovjetiske styrkene kontrollerte området i nord. Den krigen som snart brøt ut, løste ikke problemene. Nå var det to regjeringer i Korea. Fra 1945 av og gjennom hele Koreakrigen ble tusenvis av familier  skilt fra hverandre. Da krigen til slutt endte i 1953, delte en demilitarisert sone, hvor det var fullt av landminer, landet i to.

I flere tiår var det få tegn til forsoning. Men den 13. juni 2000 landet et fly med Sør-Koreas president, Kim Dae Jung, på Sunan flyplass i Pyongyang. Nord-Koreas statsoverhode, Kim Jong II, stod på rullebanen og ventet på å ønske ham velkommen. Plutselig og uventet virket det som om det var grunn til å nære håp. Aldri før hadde disse to lederne møttes. Men ved denne anledningen oppførte de seg som brødre som ikke hadde sett hverandre på lang tid. Deretter fulgte et tredagers toppmøte, hvor de to lederne lovte å gå inn for å få slutt på det 50 år lange fiendskapet og å arbeide for forsoning. Noe av det første som ble oppnådd på dette toppmøtet, var gjenforeningen av atskilte familiemedlemmer. Snart ble det satt i gang andre tiltak.

De to lederne ble også enige om igjen å koble sammen jernbanelinjen mellom nord og sør. Det er en tolv kilometer lang jernbanestrekning i den sørlige delen av Korea og åtte kilometer i den nordlige delen som skal repareres innen september 2001. Denne jernbanen vil passere demarkasjonslinjen og igjen knytte sammen de to delene av Korea. Og når jernbanen til slutt er koblet sammen med den transkinesiske jernbane, vil den strekke seg fra den koreanske halvøya, gjennom Kina og videre til Europa. Det vil bli «en ny silkevei av jern,» som president Kim Dae Jung uttrykte det. En annen jernbanelinje vil etter hvert gå midt gjennom demarkasjonslinjen og bli koblet sammen med den transsibirske jernbane i Russland.

Om disse tiltakene virkelig innvarsler en ny begynnelse, gjenstår å se. I mellomtiden er de tiltak som ble truffet for å gjenforene familier, rosverdige. Det er likevel åpenbart at menneskene trenger et globalt styre, Guds rikes styre. (Matteus 6: 9, 10) Så tidlig som i 1912 begynte Jehovas vitner å organisere utbredelsen av dette håpets budskap i Østen. Mange av dem som bodde i den nordlige delen av den koreanske halvøya, fikk høre budskapet, og flere av dem tok imot det. En rekke av disse ble imidlertid satt i fengsel under japanernes herredømme fordi de nektet å gå i krig.

Etter at den annen verdenskrig var over og de var blitt løslatt fra fengselet, begynte disse kristne, Jehovas vitner, å komme sammen. De fleste av dem drog sørover, hvor de fritt kunne utøve sin religion. I juni 1949 ble den første menigheten opprettet i Seoul, og i dag har den vokst til en stor organisasjon som består av over 87 000 aktive Jehovas vitner i Sør-Korea. Blant disse er det flere tusen som også er atskilt fra sine slektninger i nord.

Begivenhetene vil kanskje utvikle seg på en slik måte at alle de splittede familiene i Korea kan bli gjenforent. Men framfor alt vil det at det blir slutt på denne atskillelsen, omsider kunne gjøre det mulig for de 22 millioner innbyggerne i Nord-Korea å få høre Bibelens budskap.

[Fotnote]

[Bilder på side 13]

En mann og hans kone (øverst) og en mor og hennes sønn (nederst) gjenforenes

[Bilde på side 14]

En mann utøver fedredyrkelse og bøyer seg ned foran et bilde av sin far, som døde før de kunne bli gjenforent

[Bilde på side 15]

Yang Jin-yeul (lengst til venstre) blir gjenforent med sin bror (i midten) fra nord

[Bilderettigheter på side 13]

Bildene på sidene 13—15: The Korea Press Photojournalists Association