Hatets onde sirkel kan brytes

’Elsk deres fiender.’ — MATTEUS 5: 44.

I FLERE dager førte lederne for to fiendenasjoner intense fredsforhandlinger med hverandre. Presidenten for et mektig industriland var til stede under drøftelsene og gjorde bruk av sin betydelige innflytelse og sine diplomatiske evner for å forsøke å bringe de to lederne til enighet. Men disse intense forsøkene førte bare til mer frustrasjon. Etter bare noen uker var de to nasjonene innblandet i det som bladet Newsweek kalte «de verste voldshandlingene mellom dem på 20 år».

Over hele verden vil ikke hat og fiendskap mellom forskjellige etniske og nasjonale grupper dø ut, til tross for alle de anstrengelsene som nasjonale ledere gjør seg. Hatets onde sirkel dreier bare hurtigere og hurtigere, og næres av uvitenhet, intoleranse og propaganda. Men mens dagens ledere forgjeves famler etter nye og oppfinnsomme løsninger, ser de ikke at den beste løsningen er gammel — like gammel som Bergprekenen. I denne prekenen oppfordret Jesus Kristus sine tilhørere til å følge Guds veier. I den forbindelse kom han med den uttalelsen som blir gjengitt ovenfor, nemlig ’elsk deres fiender’. Denne befalingen er ikke bare den beste løsningen på problemet med hat og fordommer, men også den eneste virkelige løsningen!

Noen skeptikere avviser tanken om å elske sine fiender som håpløst idealistisk og ugjennomførlig. Men hvis en kan lære å hate, er det ikke da også rimelig å tro at en kan lære ikke å hate? Det Jesus sa, gir derfor menneskene et reelt håp. Det viser at det er mulig å gjøre slutt på selv et langvarig fiendskap.

Tenk på hvordan situasjonen var blant de jødiske tilhørerne på Jesu tid. De trengte ikke å dra langt for å støte på fiender. Romerske tropper hadde fortsatt herredømme over området. De krevde tyngende skatter av jødene og utsatte dem for politisk manipulasjon og for overgrep, og de utnyttet dem. (Matteus 5: 39—42) Men noen kunne til og med betrakte andre jøder som fiender på grunn av mindre uoverensstemmelser som ikke var blitt løst, og som hadde fått lov til å utvikle seg. (Matteus 5: 21—24) Kunne Jesus virkelig vente at hans tilhørere skulle elske noen som hadde påført dem vonde og sårede følelser?

Hva det betyr å «elske» andre

For det første bør vi være klar over at når Jesus snakket om å «elske», hadde han ikke i tankene den form for hengivenhet som nære venner kan ha for hverandre. Det greske uttrykket for kjærlighet som blir brukt i Matteus 5: 44, kommer fra ordet agạpe. Dette ordet står for en kjærlighet som blir ledet eller styrt av prinsipper. Den innbefatter ikke nødvendigvis varm hengivenhet. Fordi en slik kjærlighet blir ledet av rettferdige prinsipper, tilskynder den en til å være opptatt av andres beste, uten hensyn til deres oppførsel. Agạpe-kjærligheten kan derfor overvinne personlige fiendskap. Jesus viste  en slik kjærlighet da han i stedet for å nedkalle ondt over de romerske soldatene som pælfestet ham, bad: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.» — Lukas 23: 34.

Er det realistisk å vente at verden i stort omfang skal ta imot Jesu lære, og at folk skal begynne å elske hverandre? Nei, for Bibelen viser at denne verden kommer til å fortsette å styrte hodekulls mot ødeleggelse. «Onde mennesker og bedragere vil gå fra vondt til verre,» forutsier 2. Timoteus 3: 13. Enkeltpersoner kan likevel bryte hatets onde sirkel ved at de blir grundig undervist i rettferdige prinsipper gjennom et studium av Bibelen. Kjensgjerningene viser tydelig at mange på den måten har lært å motstå den flom av hat som omgir dem. Tenk over noen eksempler fra det virkelige liv.

De har lært å elske andre

Da José var 13 år, ble han som medlem av en terroristgruppe innblandet i en geriljakrig. * Han ble lært opp til å hate de menneskene som det ble hevdet var årsak til den urettferdighet han så rundt seg. Målet hans var om mulig å rydde dem av veien. Det at José fikk se så mange av sine venner dø, gjorde ham bitter og hevngjerrig. Mens han var opptatt med å lage granater, kunne han spørre seg selv: «Hvorfor er det så mye lidelse? Hvis det finnes en Gud, bryr han seg da ikke engang?» Mange ganger gråt han, forvirret og deprimert.

José kom med tiden i forbindelse med en av Jehovas vitners menigheter på stedet. På sitt første menighetsmøte la han med én gang merke til den kjærlige atmosfæren som rådde der. Alle hilste varmt og vennlig på ham. En drøftelse av emnet «Hvorfor tillater Gud det onde?» gav ham senere svar på nettopp de spørsmålene han hadde stilt seg. *

Med tiden førte økt kunnskap fra Bibelen til at José gjorde forandringer i sitt liv og i sin måte å tenke på. Han ble klar over at «den  som ikke elsker, blir i døden. Enhver som hater . . . er en manndraper, og . . . ingen manndraper har evig liv blivende i seg». — 1. Johannes 3: 14, 15.

Men det var ikke lett for ham å bryte forbindelsen med sine terroristvenner. Hver gang han skulle på møte i Jehovas vitners Rikets sal, var det noen som fulgte etter ham. Noen tidligere venner overvar til og med noen møter for å se hva som hadde forårsaket en slik forandring med José. Så snart de ble overbevist om at han ikke var en forræder eller utgjorde noen fare for dem, lot de ham være i fred. Da José var 17 år, ble han døpt som et av Jehovas vitner. Kort tid etter begynte han å forkynne på heltid. Istedenfor å planlegge å drepe mennesker, overbringer han dem nå et budskap om kjærlighet og håp!

Etniske barrierer blir fjernet

Kan medlemmer av etniske grupper fjerne de hatets barrierer som skiller dem? Tenk på den amharisk-talende gruppen av Jehovas vitner i London. Denne gruppen består av omkring 35 personer — 20 av disse er etiopiske og 15 er eritreiske. De tilber Gud sammen i fred og enhet, til tross for det faktum at eritreere og etiopiere nylig utkjempet en bitter krig mot hverandre i Afrika.

Familien til et etiopisk Jehovas vitne hadde sagt til ham: «Stol aldri på eritreere!» Men ikke bare stoler han nå på sine eritreiske medkristne; han kaller dem også brødre og søstre! Selv om disse eritreerne vanligvis snakker språket tigrinja, har de valgt å lære seg amharisk — språket til deres etiopiske brødre — slik at de kan studere Bibelen sammen med dem. For et enestående vitnesbyrd om den gudgitte kjærlighets styrke som «et fullkomment enhetens bånd»! — Kolosserne 3: 14.

Å unnlate å dvele ved fortiden

Men hva om en har vært utsatt for umenneskelig behandling? Er det ikke normalt å nære uvilje mot sine plageånder? Tenk på Manfred, som er et av Jehovas vitner i Tyskland. Han tilbrakte seks år av sitt liv i et kommunistisk fengsel bare fordi han var et av Jehovas vitner. Nærte han noen gang hat til sine undertrykkere? Hadde han noen gang et ønske om å hevne seg? «Nei,» svarte han. Ifølge den  tyske avisen Saarbrücker Zeitung forklarte Manfred: «Å gjøre urett eller å gjengjelde urettferdighet . . . setter i gang en ond sirkel som gjentatte ganger fører til ytterligere urettferdighet.» Manfred anvendte tydeligvis Bibelens ord: «Gjengjeld ikke noen ondt med ondt. . . . Hvis det er mulig, så hold fred med alle mennesker, så langt det står til dere.» — Romerne 12: 17, 18.

En verden uten hat!

Jehovas vitner hevder ikke at de er feilfrie i denne henseende. De oppdager ofte at det ikke er enkelt å legge til side gammelt fiendskap og hat. Det krever vedvarende, iherdige anstrengelser å anvende bibelske prinsipper i sitt liv. Men generelt sett er Jehovas vitner levende eksempler på den makt Bibelen har til å bryte hatets onde sirkel. Gjennom et bibelstudieprogram hjelper Jehovas vitner hvert år flere tusen mennesker til å løsrive seg fra rasismens og intoleransens lenker. * (Se rammen «Bibelsk veiledning bidrar til å fjerne hat».) En slik framgang gir oss et forhåndsglimt av resultatene av det verdensomfattende undervisningsprogrammet som snart vil bidra til at hat og det som forårsaker hat, blir fullstendig fjernet. Dette framtidige undervisningsprogrammet kommer til å finne sted under ledelse av Guds rike, eller globale styre. Jesus lærte oss å be om dette Riket i Fadervår da han sa: «La ditt rike komme.» — Matteus 6: 9, 10.

Bibelen lover at under ledelse av denne himmelske regjering ’skal jorden i sannhet bli fylt med kunnskapen om Jehova’. (Jesaja 11: 9; 54: 13) Da vil følgende velkjente ord av profeten Jesaja få en verdensomfattende oppfyllelse: «[Gud] skal med sikkerhet felle dom blant nasjonene og bringe orden i forholdene vedrørende mange folkeslag. Og de skal smi sine sverd om til plogskjær og sine spyd til beskjæringskniver. Nasjon skal ikke løfte sverd mot nasjon, og de skal ikke mer lære å føre krig.» (Jesaja 2: 4) Gud selv skal på den måten én gang for alle bryte hatets onde sirkel.

[Fotnoter]

[Ramme på side 11]

Bibelsk veiledning bidrar til å fjerne hat

● «Hvorfra kommer krigene og hvorfra kommer stridighetene blant dere? Kommer de ikke herfra: fra deres begjær etter sanselig nytelse, som fører krig i deres lemmer?» (Jakob 4: 1) Vi kan ofte unngå konflikter med andre hvis vi lærer å holde selviske ønsker under kontroll.

● «[Ha] ikke med personlig interesse bare . . . øye for deres egne saker, men også . . . for de andres saker.» (Filipperne 2: 4) Vi kan også unngå unødige konflikter ved å sette andres interesser foran våre egne.

● «Avstå fra vrede og la voldsom harme fare; vær ikke opphisset, bare for å gjøre det som er ondt.» (Salme 37: 8) Vi kan og må holde destruktive tilbøyeligheter under kontroll.

● «Gud . . . dannet av ett menneske enhver nasjon av mennesker til å bo på hele jordens overflate.» (Apostlenes gjerninger 17: 24, 26) Det vil ikke være logisk å mene at vi er mennesker av en annen rase overlegne, ettersom vi alle tilhører den samme menneskelige familie.

● «Ikke gjør noe av stridslyst eller av selvopptatthet, men med et ydmykt sinn [anse] de andre for å være høyere enn dere selv.» (Filipperne 2: 3) Det vil være tåpelig å se ned på andre — for andre har ofte egenskaper og evner som vi selv ikke har. Ingen rase eller kultur har monopol på alt som er godt.

● «Ja, la oss da, så lenge vi har en tid som er gunstig til det, gjøre det som er godt, mot alle.» (Galaterne 6: 10) Bare det å ta initiativet og være vennlig og hjelpsom mot andre, uten hensyn til rase eller kultur, kan i høy grad bidra til å bygge bro over kommunikasjonskløfter og fjerne misforståelser.

[Bilder på sidene 8 og 9]

Etiopiske og eritreiske Jehovas vitner tilber Gud sammen i fred

[Bilde på side 10]

Manfred, som overlevde et kommunistisk fengsel, nektet å nære hat

[Bilde på side 10]

Bibelen kan bidra til å rive ned barrierer som skiller menneskene