Myter og fakta om de eldre

Det verserer mange myter om alderdom. «Ageing—Exploding the Myths», en publikasjon som Verdens helseorganisasjons program for aldring og helse har utgitt, viser hvor feilaktige noen av disse mytene er. Tenk over noen eksempler.

Myte: De fleste eldre bor i den industrialiserte verden.

Fakta: Over 60 prosent av verdens 580 millioner eldre bor i utviklingsland. Stadig flere i disse landene når høy alder som følge av framskritt innen helsetjenesten, sanitære forhold, boligforhold og ernæring.

Myte: Eldre mennesker har ikke noe å bidra med.

Fakta: Eldre mennesker bidrar i høy grad med noe positivt ved å utføre mye ulønnet arbeid. Man regner for eksempel med at det i USA er to millioner barn som blir tatt hånd om av besteforeldrene sine, og at 1,2 millioner av disse bor hjemme hos besteforeldrene. På den måten sørger de eldre for mat, opplæring og et sted å bo for barnebarna sine, og de formidler kulturelle verdier til dem. Samtidig kan mødrene og fedrene fortsette å være yrkesaktive. Mange frivillige organisasjoner i den industrialiserte verden hadde heller ikke fungert uten den hjelpen som de eldre yter. Det er også stort behov for de eldre som omsorgspersoner. I noen utviklingsland, der opptil 30 prosent av den voksne befolkningen har pådratt seg aids, tar de eldre seg av sine smittede voksne barn, og når de dør, må de oppdra sine foreldreløse barnebarn.

Myte: Eldre mennesker slutter å være yrkesaktive fordi de ikke lenger klarer å utføre jobben sin.

Fakta: Det er vanligere at de slutter å være yrkesaktive på grunn av manglende utdannelse eller opplæring eller på grunn av eldrediskriminering, enn at de slutter rett og slett på grunn av høy alder.

Myte: De eldre vil ikke arbeide.

Fakta: Eldre mennesker får ofte ikke lønnet arbeid, selv om de gjerne vil fortsette å arbeide og er i stand til det. Særlig i tider med høy arbeidsledighet blir det ofte sagt at eldre arbeidstakere bør si opp, slik at yngre arbeidssøkere kan overta jobbene deres. Men det at eldre arbeidstakere trekker seg tilbake fra yrkeslivet tidlig, betyr ikke nødvendigvis arbeidsplasser for de yngre. Det er ikke sikkert at en arbeidsledig ungdom har de ferdighetene som trengs for å overta etter en eldre arbeider. Erfarne, eldre arbeidstakere bidrar til å opprettholde produktiviteten og sikre stabiliteten i arbeidsstyrken.

Verdens helseorganisasjon (WHO) skriver at med disse kjensgjerningene i tankene bør verdenssamfunnet betrakte sin aldrende befolkning som en kilde til ekspertise som det kan gjøre god bruk av. Alexandre Kalache, gruppelederen for WHOs program for aldring og helse, skriver derfor at «land . . . ikke bør se på sin aldrende befolkning som et problem, men som en mulig løsning på problemer». Og det er et faktum.