Roten til hat

HAT kom tidlig til uttrykk i menneskenes historie. Den bibelske beretningen i 1. Mosebok 4: 8 forteller: «[Det skjedde] mens de var ute på marken, at Kain gikk løs på sin bror Abel og drepte ham.» «Og av hvilken grunn drepte han ham?» spør bibelskribenten Johannes. «Fordi hans egne gjerninger var onde, men hans brors rettferdige.» (1. Johannes 3: 12) Abel ble offer for en av de alminneligste årsakene til hat: skinnsyke. I dag fortsetter skinnsyke på grunn av andres sosiale status, rikdom, ressurser eller andre fortrinn å sette folk opp mot hverandre.

Uvitenhet og frykt

Men skinnsyke er bare én av mange grunner til hat. Mange ganger kan det også være uvitenhet og frykt som gir næring til hat. «Før jeg noen gang lærte å hate, lærte jeg å frykte,» sier et ungt medlem av en voldelig rasistisk gruppe. En slik frykt kommer ofte av uvitenhet. Ifølge The World Book Encyclopedia har fordomsfulle mennesker en tendens til å ha meninger som er «dannet uten hensyn til tilgjengelige vitnesbyrd. . . . Fordomsfulle personer har en tendens til å vri og vrenge på, feiltolke og til og med overse kjensgjerninger som strider mot deres forutinntatte meninger».

Hva er bakgrunnen for disse oppfatningene? En nett-tjeneste sier: «Historien er årsak til mange kulturelle  stereotyper, men også vår egen bakgrunn kan forklare mange av våre fordommer.»

I USA skapte for eksempel slavehandelen et spent forhold mellom mange hvite og personer av afrikansk avstamning, et forhold som fortsatt eksisterer. Ofte overfører foreldre negative, rasistiske holdninger til barna sine. En hvit erklært rasist innrømmet således at han hadde utviklet negative, rasistiske følelser «uten å ha hatt selv den aller minste kontakt med svarte».

Andre igjen mener ganske enkelt at fordi noen er annerledes, er de dårlige mennesker. En slik oppfatning kan være basert på et enkeltstående møte med noen av en annen rase eller med en annen kulturell bakgrunn. Ut fra dette trekker de den forhastede slutning at alle av den rasen eller med den kulturelle bakgrunnen nødvendigvis har uønskede egenskaper.

Selv om intoleranse er frastøtende nok på et individuelt plan, kan det være dødbringende når det berører en hel nasjon eller rase. Den oppfatning at ens nasjonalitet, hudfarge, kultur eller språk gjør en hevet over andre, kan avle intoleranse og xenofobi (avsky og frykt for alt fremmed). I det 20. århundre førte slik intoleranse ofte til voldshandlinger.

Det er interessant å merke seg at hat og intoleranse ikke nødvendigvis trenger å dreie seg om hudfarge eller nasjonalitet. Forskeren Clark McCauley ved Pennsylvania universitet skriver at «vilkårlig inndeling av enkeltpersoner i to grupper, til og med som følge av å ha kastet mynt og krone, er nok til å frambringe en favorisering av den gruppen en selv tilhører». En lærer som underviser tredjeklassinger, viste dette da hun som en del av et kjent  eksperiment delte klassen sin inn i to grupper — barn med blå øyne og barn med brune øyne. Etter kort tid utviklet det seg antipatier mellom de to gruppene. Selv forbindelser som er basert på noe så uvesentlig som en forkjærlighet for samme idrettslag, kan føre til voldelige sammenstøt.

Hvorfor er det så mye vold?

Men hvorfor fører slike antipatier så ofte til voldshandlinger? Forskerne har gransket slike spørsmål nøye og kan fremdeles bare komme med teorier. Clark McCauley har utarbeidet en omfattende bibliografi over den forskning som er gjort på menneskelig vold og aggresjon. Han henviser til en undersøkelse som tyder på at «voldshandlinger er forbundet med å føre og vinne kriger». Forskerne kom fram til at «nasjoner som var med i den første og den annen verdenskrig, spesielt de som befant seg på den seirende siden i disse krigene, kan vise til en økning i antall drap i tiden etter at krigen var slutt». Ifølge Bibelen lever vi i en krigens tidsalder. (Matteus 24: 6) Kan det være at slike kriger på en måte har bidratt til en økning i andre former for voldshandlinger?

Andre forskere søker etter en biologisk forklaring på menneskelig aggresjon. En forskningsrapport forsøkte å knytte noen former for aggresjon til «små mengder serotonin i hjernen». En annen utbredt hypotese går ut på at aggresjon ligger latent i genene våre. En statsviter sa det slik: «Det kan godt være at mye av [hatet] er programmert.»

Bibelen selv sier at ufullkomne mennesker er født med dårlige trekk og mangler. (1. Mosebok 6: 5; 5. Mosebok 32: 5) Dette gjelder selvfølgelig alle mennesker. Det er imidlertid ikke alle mennesker som nærer et urimelig hat til andre. Det er noe som må læres. Den kjente psykologen Gordon W. Allport la merke til at spedbarn viser «få . . . tegn på destruktive instinkter. . . . Et spedbarn er tillitsfullt, reagerer positivt på nesten alle former for stimulans, alle typer mennesker». Slike observasjoner taler til støtte for at aggresjon, forutinntatthet og hat først og fremst er tillært atferd. Denne evnen til å lære å hate, som er tydelig hos mennesker, blir på en grusom måte utnyttet av personer som lærer opp andre til å hate.

En forgiftning av sinnet

De mest ekstreme er lederne for forskjellige hatgrupper som nynazistiske skinheads og Ku Klux Klan. Disse gruppene konsentrerer seg ofte om å rekruttere lettpåvirkelige ungdommer fra familier som fungerer dårlig. Unge som er usikre og lider av mindreverdighetskomplekser, føler kanskje at slike hatgrupper gir dem en slags tilhørighet.

Internett er et spesielt virkningsfullt redskap som noen har brukt til å fremme hat. Ifølge en telling som nylig ble foretatt, kan det være så mange som tusen nettsider som fremmer hat. Bladet The Economist gjengir hva en eier av en slik hatside på Internett skrytende sa: «Nettet har gitt oss muligheten til å bringe våre synspunkter ut til flere hundre tusen mennesker.» Hans nettsted inneholder også en «Barnas side».

Når tenåringer surfer på nettet etter musikk, kan det hende at de kommer over linker  til sider hvor de kan laste ned hatmusikk. Slik musikk er vanligvis støyende og voldsom og har tekster som uttrykker sterkt rasistiske budskaper. Disse nettsidene kan igjen gi linker til nyhetsgrupper, praterom og andre nettsteder som fremmer hat.

Noen nettsteder som fremmer hat, inneholder spalter hvor det tilbys spill og aktiviteter for unge. En nynazistisk nettside forsøker å bruke Bibelen for å rettferdiggjøre rasisme og antisemittisme. Den nynazistiske gruppen som står bak dette nettstedet, har også laget en side hvor man kan løse kryssord med rasistiske uttrykk. Hva er det denne gruppen vil oppnå? «Å hjelpe de unge medlemmene av den hvite rase til å forstå vår kamp.»

Men ikke alle som fremmer hat, tilhører ekstremistgruppene. En sosiolog som har skrevet om den senere tids konflikter på Balkan, sa angående visse anerkjente forfattere og personer som øver innflytelse på opinionen: «Jeg ble målløs av forbløffelse over å se [dem] anta en stil hvor de appellerer til de laveste instinkter hos sine landsmenn og vekker deres lidenskapelige hat og blender deres dømmekraft ved å oppfordre dem til ikke å betrakte noen som helst atferd som bannlyst . . . og ved å fordreie virkeligheten.»

Noe vi heller ikke kan se bort fra, er presteskapets rolle i denne henseende. I sin bok Holy Hatred: Religious Conflicts of the ’90’s kommer forfatteren James A. Haught med denne oppsiktsvekkende uttalelsen: «Noe som er svært ironisk ved 1990-årene, er at religionen — angivelig en kilde til godhet og menneskelig omsorg — har stått fram som den fremste medvirkende faktor til hat, krig og terrorisme.»

Årsakene til hat må derfor betraktes som mange og sammensatte. Betyr dette at det er umulig for menneskene å stanse en tragisk og meningsløs gjentagelse av deres hatfylte historie? Er det noe som kan gjøres individuelt og globalt for å bekjempe den misforståelse, uvitenhet og frykt som avler hat?

[Uthevet tekst på side 6]

Å gi uttrykk for fordommer og hat er tillært atferd!

[Bilder på sidene 4 og 5]

Vi er ikke født med . . .

. . . følelser av hat og intoleranse

[Bilde på side 7]

Hatgrupper bruker Internett for å rekruttere ungdommer

[Bilde på side 7]

Religionen har ofte gitt næring til konflikter

[Rettigheter]

AP Photo