Vi betrakter verden

År 2000 — rekordår for katastrofer

I år 2000 inntraff det et rekordstort antall naturkatastrofer jorden over, melder gjenforsikringsselskapet Munich Re. Alt i alt ble det meldt om mer enn 850 katastrofer, som kostet 10 000 mennesker livet og forårsaket skader for 30 milliarder dollar (over 270 milliarder kroner). Selv om det var en økning i tallet på naturkatastrofer, var de økonomiske tapene og tapet av menneskeliv mindre enn året før. Grunnen er at de fleste av katastrofene skjedde på steder med mer spredt befolkning, sier forsikringsselskapet i en pressemelding. Stormer var årsak til 73 prosent av de tapene som var forsikret, og flommer var årsak til 23 prosent. Rapporten sier at «man må regne med at de tap som oppstår som følge av naturkatastrofer, vil fortsette å øke i framtiden», noe som skyldes befolkningsveksten og stigningen i eiendomsverdier.

Gjennomsiktige konvolutter

Et amerikansk firma har utviklet en spray som «gjør uåpnede konvolutter gjennomsiktige» uten å etterlate spor, melder bladet New Scientist. Sprayen virker på konvolutter i alle farger, og den «er ikke giftig og er miljømessig sett en ufarlig væske,» sier firmaets talsmann Bob Schlagel. Bortsett fra at sprayen etterlater en lukt som varer i 10—15 minutter, «blir det ingen blekkflekker på konvolutten eller på brevet, ingen vannmerker eller noe merke i det hele tatt,» tilføyer Schlagel. Produktet ble utviklet for å hjelpe offentlige myndigheter til å oppdage brevbomber og andre forsendelser som kan utgjøre en fare. Men sprayen kan også brukes hvis en ønsker å lese uåpnede brev, noe som fikk en forkjemper for menneskerettigheter til å kalle produktet for tvilsomt etisk sett.

Bienes navigasjonsevne

Bienes evne til å navigere fra kuben til blomster og tilbake igjen er godt kjent. Men kolonier av trekkbier fra Assam i det nordlige India flyr åpenbart flere hundre kilometer og vender deretter tilbake, ikke bare til det samme treet, men også til den samme grenen hvor deres slektninger bygde bolet sitt omkring to år tidligere! Det som gjør dette så bemerkelsesverdig, er at arbeidsbier lever i bare tre måneder eller mindre. De biene som vender tilbake, er derfor flere generasjoner yngre enn de biene som bygde den opprinnelige kuben. Hvordan de finner tilbake, er et mysterium. Avisen The Sydney Morning Herald skriver at luktesansen kan være inne i bildet. En annen mulighet er at den overlevende dronningen på en eller annen måte kan formidle informasjon til speiderbiene ved hjelp av en dans, og på den måten vise dem hvilken retning de skal fly i.

Lovlig å begå selvmord

I april i år ble Nederland det første landet som formelt gjør det lovlig å hjelpe noen å begå selvmord, melder avisen NRC Handelsblad, som kommer ut i Rotterdam. Nederlands nasjonalforsamling vedtok med 46 mot 28 stemmer en lov som godkjenner såkalt barmhjertighetsdrap. Denne loven gir leger tillatelse til å hjelpe dødssyke pasienter eller pasienter som lider av kroniske og uutholdelige smerter, til å avslutte livet. De nederlandske myndighetene krever at pasienter som ønsker hjelp til å begå selvmord, må rette seg etter følgende strenge retningslinjer: Pasienten må selv anmode om det. Pasienten og legen må være enige om at det ikke finnes noen fornuftig, alternativ løsning som pasienten kan godta. Minst én annen lege må undersøke og vurdere pasienten. Og dødshjelpen må utføres på en medisinsk akseptabel måte.

Renvasking av prostitusjon

En tysk domstol har fastslått at prostitusjon «i prinsippet ikke er umoralsk», forutsatt at den ikke innbefatter ulovlig tvang, melder avisen Frankfurter Allgemeine Zeitung. Forvaltningsdomstolen i Berlin har avgjort at en kafé i Berlin-Wilmersdorf fremdeles kan drives, selv om prostituerte oppsøker stedet for å få kontakt med kunder og deretter leier rom i nærheten. Dommerne sa at deres avgjørelse gjenspeilte samfunnets endrede holdning til prostitusjon. En rundspørring blant 1002 personer viste at 62 prosent mente at prostitusjon bør bli anerkjent som et alminnelig yrke. Ifølge dommerne viste en annen undersøkelse at de fleste mener at «seksuelle tjenester ble integrert i den økonomiske strukturen» i Tyskland for lenge siden.

 Søvn og hukommelse

Søvnforskere har funnet ut at det å få en god natts søvn framfor å sitte oppe til langt på natt, «er en forutsetning for å kunne huske godt i ukene etterpå,» sier London-avisen The Independent. Professor Robert Stickgold ved Harvard medisinske fakultet brukte 24 frivillige — halvparten av dem fikk lov til å sove natten etter en undervisningstime, mens resten ble holdt våkne hele natten. Begge gruppene sov deretter normalt de neste to nettene for å hjelpe den gruppen som var blitt berøvet søvn, til å overvinne trettheten. En hukommelsestest viste at de som hadde sovet den første natten, «gjorde det betydelig og konsekvent bedre når de utførte oppgaver som hadde med hukommelsen å gjøre, mens den andre gruppen ikke viste noen forbedring, enda de hadde sovet normalt de neste to nettene». Fordi søvn tydeligvis bidrar til å styrke hukommelsen, slik disse resultatene viser, er det til liten nytte å erstatte søvn — særlig den første, dype søvnen — med studium.

Skadelige mutasjoner i Tsjernobyl

«Sammenlignet med normal flora har planter som vokser i nærheten av det katastroferammede kjernekraftverket i Tsjernobyl i Ukraina, seks ganger så mange genetiske skader,» melder London-avisen The Independent. Forskere fra Sveits, Storbritannia og Ukraina plantet to like hvetesorter — den ene i forurenset jordsmonn og den andre 30 kilometer unna i lignende, men uforurenset jordsmonn. Deretter brukte de såkorn fra disse avlingene og sådde mer hvete i de samme to områdene. Selv om den hveten som ble sådd i nærheten av reaktoren, var utsatt for relativt liten stråling, hadde den foruroligende mange genetiske skader, eller mutasjoner. Bekymrede vitenskapsmenn advarer om at langvarig påvirkning av slik stråling kan få følger som man ennå ikke kjenner til. Disse oppdagelsene vekker bekymringer, spesielt når det gjelder framtidige generasjoner av planter, dyr og mennesker som utsettes for stråling etter Tsjernobyl-ulykken.

Menn og kvinner lytter på forskjellige måter

Forskere har funnet ut at kvinner bruker begge sider av hjernen når de lytter, mens menn bare bruker én side av hjernen, melder Discovery.com News. I en undersøkelse ble det foretatt en hjerneskanning av 20 menn og 20 kvinner mens de hørte på et lydbåndopptak av en bok. Skanningene viste at menn for det meste lyttet med den venstre hjernehalvdelen, som har forbindelse med det å lytte og med taleevnen. Hos kvinner, derimot, ble det påvist aktivitet på begge sider av hjernen. Dr. Joseph T. Lurito, som er amanuensis i radiologi ved det medisinske fakultetet ved Indiana universitet, sier: «Undersøkelsene kan tyde på at det er forskjell på den måten kvinner og menn bearbeider språket på, men det betyr ikke nødvendigvis at den ene måten å gjøre det på, er bedre enn den andre.» Andre undersøkelser tyder på at kvinner «klarer å lytte til to samtaler samtidig,» sier dr. Lurito.

En gjør-det-selv-religion

Religionen er i tilbakegang i Frankrike. Dette er en av konklusjonene i en undersøkelse som ble arrangert av det katolske tidsskriftet La Vie. Da de som var med i undersøkelsen, ble bedt om å velge punkter fra en prioriteringsliste med 14 punkter, var det bare sju prosent av dem som deltok, som valgte «det å søke åndelige ting» som noe som var viktig for dem. Blant de tingene som ble ansett for å være viktigere enn dette, var fritid, framgang i yrkeslivet, personlig frihet, et kulturelt liv, et seksualliv og materiell framgang. Ifølge sosiologene Pierre Bréchon og Gérard Mermet viser undersøkelsen at religion er blitt gjenstand for individualisering. På hvilken måte? Folk «setter sammen» forskjellige trosoppfatninger og velger «det som ser ut til å være i samsvar med deres egen levemåte og tankegang,» sier Bréchon.

Språk og hjernen

To av de områdene i hjernen som hørende mennesker bruker når de oppfatter og snakker et språk, blir også brukt av døve når de bruker tegnspråk, melder Science News. Skanninger av hjernen viser at «disse områdene med nervevev reagerer øyeblikkelig når døve bruker tegnspråk,» sier rapporten. Ifølge Laura-Ann Petitto ved McGill universitet i Montreal, som ledet undersøkelsen, tyder dette på at disse områdene i hjernen kontrollerer «fundamentale trekk ved språket som kan bli uttrykt enten gjennom tale eller tegnspråk». Det understreker behovet for ytterligere studium av menneskehjernens fleksibilitet i forbindelse med språk. Science News sier: «Det eksisterer en betydelig overlapping mellom de områdene i hjernen som er involvert i talespråk og tegnspråk.»