Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Det vil bli slutt på posttraumatisk stress!

Det vil bli slutt på posttraumatisk stress!

Det vil bli slutt på posttraumatisk stress!

KANSKJE du er krigsveteran og plages av mareritt og livaktige glimt av forferdelige opplevelser som får det til å virke som om krigen ennå ikke er over for ditt vedkommende. Kanskje du har vært offer for en grov forbrytelse, for eksempel voldtekt, og føler at en del av deg har dødd under de redslene du har opplevd. Eller kanskje du har mistet en du er glad i, som følge av en naturkatastrofe eller ulykke og synes det er ubeskrivelig vondt og vanskelig å skulle fortsette livet uten ham eller henne.

Lurer du på om det er mulig å gjøre noe med slike minner, følelser og tanker? Vi kan med overbevisning svare: Ja, det er det! I mellomtiden kan alle som er blitt utsatt for opplevelser som har påført dem dype følelsesmessige sår, finne trøst og oppmuntring i Guds Ord, Bibelen.

Hjelp til å mestre sterke påkjenninger

For nesten 2000 år siden kom apostelen Paulus ut for skremmende hendelser hvor hans liv var i fare. Hans skriftlige beretning om noen av disse hendelsene er bevart i Bibelen. «Vi ønsker ikke at dere skal være uvitende,» skrev Paulus, «om den trengsel som vi ble utsatt for i distriktet Asia, at vi var under et press som langt overgikk våre krefter, så vi var meget usikre endog med hensyn til vårt liv. Ja, vi følte på oss at vi hadde fått dødsdommen.» — 2. Korinter 1: 8, 9.

Man vet ikke nøyaktig hvilken hendelse Paulus siktet til med disse ordene, men som det framgår av det han har skrevet, var han blitt utsatt for mange sterke påkjenninger. (2. Korinter 11: 23—27) Hvordan klarte han å mestre dem?

På bakgrunn av de prøvelsene Paulus hadde gjennomgått i Asia, skrev han: «Velsignet være vår Herre Jesu Kristi Gud og Far, den inderlige barmhjertighets Far og all trøsts Gud, som trøster oss i all vår trengsel, for at vi skal kunne trøste dem som er i all slags trengsel, ved hjelp av den trøst som vi selv blir trøstet med av Gud.» — 2. Korinter 1: 3, 4.

Ja, de som har vært utsatt for opplevelser som har påført dem dype følelsesmessige sår, kan få hjelp av «den inderlige barmhjertighets Far og all trøsts Gud». Hvordan kan du få slik trøst?

Hvordan du kan få hjelp

Det første du må gjøre, er å be om hjelp. Hvis du opplever en følelsesmessig lammelse, må du huske at det finnes andre som har opplevd lignende reaksjoner. De som har klart å mestre sterke følelsesmessige påkjenninger, er som regel glad for å kunne hjelpe andre. I likhet med apostelen Paulus føler de det ofte slik at den trøst de selv har fått av Gud under de prøvelsene de har gjennomgått, gjør det mulig for dem å trøste dem som er «i all slags trengsel». Nøl ikke med å ta kontakt med et av Jehovas vitner — hvem som helst du har lyst til å snakke med — og be vedkommende hjelpe deg til å hente styrke hos Jehova, «all trøsts Gud».

Be til Jehova Gud og fortsett med det. Hvis du synes det er vanskelig å be fordi du føler sinne, kan du spørre en som har åndelige kvalifikasjoner, om han vil be sammen med deg. (Jakob 5: 14—16) Når du ber til Gud, så husk å ’kaste all din bekymring på ham, for han har omsorg for deg’. (1. Peter 5: 7) Bibelen understreker gjentatte ganger at Gud er personlig interessert i hver enkelt av sine tjenere.

Skribenten av Salme 94 hadde øyensynlig vært utsatt for svært sterke påkjenninger, for han skrev: «Hvis ikke Jehova hadde kommet meg til hjelp, hadde min sjel snart bodd i stillheten. Da jeg sa: ’Min fot vil helt sikkert vakle’, fortsatte din kjærlige godhet, Jehova, å støtte meg. Da mine foruroligende tanker ble mange i mitt indre, begynte din rike trøst å kjærtegne min sjel.» — Salme 94: 17—19.

Noen som er plaget av posttraumatisk stress, sliter særlig med «foruroligende tanker», som fra tid til annen kan gi seg utslag i panikkanfall eller vredesutbrudd. Hvis dette er tilfellet med deg, vil oppriktige bønner kunne «støtte» deg — de vil kunne hjelpe deg til å bevare fatningen når du opplever en storm av følelser. Tenk på Jehova som en kjærlig far og på deg selv som et lite barn som han kjærlig beskytter. Husk Bibelens løfte: «Guds fred, som overgår all tanke, skal vokte deres hjerter og deres forstandsevner ved Kristus Jesus.» — Filipperne 4: 7.

Helbredelse er — både i fysisk, mental og åndelig henseende — en gradvis prosess. Så hvis du har fått alvorlige psykiske plager som følge av sterke påkjenninger du har vært utsatt for, er det urealistisk å vente at du omgående vil få fred i sinnet ved å be. Ikke desto mindre er det viktig at du fortsetter å be. Dette vil hjelpe deg til å unngå at de vonde følelsene du sliter med, tar overhånd og gjør deg fullstendig nedbrutt og fortvilt.

Les i Guds Ord og mediter over det. Hvis du har vanskelig for å konsentrere deg, kan du be en eller annen om å lese oppmuntrende bibelske beretninger sammen med deg. Du kan velge ut skriftsteder som viser hvilken kjærlig omsorg Jehova viser dem som er trofaste mot ham, uansett hvor nedtrykt eller fortvilt de kanskje føler seg.

For Jane, som er omtalt i de foregående artiklene, har mange skriftsteder i Salmenes bok vært til trøst og oppmuntring. Det gjelder blant annet Salme 3: 1—8; 6: 6—8; 9: 9, 10; 11: 1—7; 18: 5, 6; 23: 1—6; 27: 7—9; 30: 11, 12; 31: 12, 19—22; 32: 7, 8; 34: 18, 19; 36: 7—10; 55: 5—9, 22; 56: 8—11; 63: 6—8; 84: 8—10; 130: 1—6. Prøv ikke å lese for mange skriftsteder på én gang. Ta deg heller tid til også å meditere over dem og å be.

Vanskeligere forhold nå enn noen gang

Sørgelig nok er verden i vår tid hjemsøkt av meningsløs vold, blant annet i form av voldtekt, drap og krig — og dette bør ikke overraske oss. Hvorfor ikke? Fordi Jesus Kristus forutsa at den tiden vi lever i, ville være kjennetegnet av «tiltagende lovløshet». Han sa også: «Kjærligheten [skal] kjølne hos de fleste.» — Matteus 24: 7, 12.

I de senere årene er posttraumatisk stress blitt svært utbredt, noe som for en stor del skyldes nettopp de forholdene Jesus forutsa. Som det framgår av Matteus, kapittel 24, Markus, kapittel 13, og Lukas, kapittel 21, sa Jesus at det i endens tid for den nåværende verdensordning ville være naturkatastrofer og internasjonale kriger samt en tiltagende lovløshet og mangel på kjærlighet. Men som han også fortalte, skal det snart bli slutt på slike forhold.

Jesus beskrev først en verdensomfattende epidemi av vanskelige forhold, som ville bli etterfulgt av «en stor trengsel». Legg merke til hva han deretter sa at vi burde gjøre: «Rett dere opp og løft deres hoder, for deres utfrielse nærmer seg.» (Matteus 24: 21—31; Lukas 21: 28) Ja, nå som verdensforholdene forverrer seg, kan vi være forvisset om at det endelige utfallet av den store trengsel, som skal komme over denne problemfylte verden, vil være at alt det onde blir fjernet, og at det blir innført en rettferdig, ny verdensordning. — 1. Johannes 2: 17; Åpenbaringen 21: 3, 4.

Det bør ikke overraske oss at vår utfrielse først vil finne sted etter at ondskapen og volden har kulminert. Dette vil være etter mønster av det som skjedde da Gud fullbyrdet sine dommer over menneskeverdenen på Noahs tid og over de onde innbyggerne i Sodoma og Gomorra. Fullbyrdelsen av disse dommene i fortiden peker fram til det som kommer til å skje i framtiden. — 2. Peter 2: 5, 6.

Slutt på posttraumatisk stress

Hvis du har utviklet posttraumatisk stresslidelse, lurer du kanskje på om de vonde minnene noen gang vil slutte å plage deg. Og svaret er ja! Ifølge Jesaja 65: 17 sier Jehova Gud: «Jeg skaper nye himler og en ny jord; og de tidligere ting skal ikke minnes, og de skal ikke stige opp i hjertet.» Det kan nok virke som om en traumatisk opplevelse har gitt varige følelsesmessige arr, men dette skriftstedet forsikrer oss om at det skal komme en tid da det vi har vært utsatt for, på ingen måte vil plage oss lenger.

Det har nå gått over et år siden Jane ble utsatt for det tidligere omtalte voldtektsforsøket, og i dag er hun pioner (en av Jehovas vitners heltidsforkynnere). «Det var først da rettssaken var over og overfallsmannen var blitt dømt — over åtte måneder etter overfallet — at jeg begynte å bli meg selv igjen,» fortalte hun nylig. «I fjor på denne tiden kunne jeg ikke forestille meg at jeg skulle komme til å føle en slik fred og glede som jeg gjør nå. Jeg takker Jehova for håpet om evig liv på en paradisisk jord og for at jeg kan få være med på å gjøre andre kjent med dette håpet.» — Salme 27: 14.

Hvis du er plaget av posttraumatisk stress, kan dette håpet holde også deg oppe.

[Bilde på side 8]

På kristne møter kan du få oppmuntring og støtte

[Bilder på sidene 8 og 9]

Gjennom bibellesning og bønn kan du hente stor styrke

[Bilde på side 10]

Snart vil alle lidelser høre fortiden til