Meteora — søyleaktige klipper

«Ingenting kan være mer underlig og praktfullt enn dette stemningsfulle området som er ulikt alt annet jeg noen gang har sett. Av . . . alle andre fjellområder jeg har sett, er det ingen som kan sammenlignes med disse usedvanlige fjelltoppene.» — Robert Curzon, engelsk reisende, 1849.

VI ER helt uforberedt på det forbløffende synet som møter oss da vi nærmer oss byen Kalampáka og den nærliggende landsbyen Kastraki på Tessalia-sletten i Hellas. Her er det en «steinskog» som består av mer enn 20 enorme klippesøyler — en jungel av frittstående stupbratte klipper som når flere hundre meter i været. Toppene er kronet med klostre som har svalgang og takgesims.

Dette er Meteora i Hellas, hvor unike fjellformasjoner kombinert med menneskers utrolige bestrebelser har gitt et fantastisk resultat. «Meteora» — av et gresk ord som betyr «som befinner seg i høyden» — sikter til alle disse fjellsøylene og de mer enn 30 klostrene som er bygd på toppen av dem. Den gjennomsnittlige høyden på disse klippene er 300 meter, og den høyeste rager omkring 550 meter over bakken.

Etter hvert som vi nærmer oss, blir skyggene fra de tårnhøye klippene stadig lengre. Landskapet i denne merkverdige verdenen endrer seg hele tiden etter hvert som skyggene fra klippene forandrer seg. Om vinteren kneiser de store, svarte, golde klippene over et hvitt teppe av snø.

Hvordan de ble til

Det har vært mange spekulasjoner om hvordan klippene i Meteora ble dannet. Mange tror at den sletten som Meteora befinner seg på, for mange millioner år siden var oversvømt av en enorm innsjø. Ifølge én teori har et gigantisk jordskjelv på en eller annen måte ført til at disse klippene skjøt opp fra bakken. Bladet Experiment forklarer at noen geologer tror at «disse klippene må ha fått den formen de har i dag, mellom år 2000 og 1000 f.v.t.»

 Robert Curzon, som vi siterte innledningsvis, skrev angående Meteora: «Enden på en kjede av klippeformasjoner ser ut til å ha blitt brutt løs av jordskjelv eller skylt vekk av syndfloden og etterlatt en rekke . . . høye, tynne, jevne, nållignende klipper.» Interessant nok sier også gresk mytologi at fjellformasjonene i Tessalia skyldes en flom forårsaket av gudene. — 1. Mosebok 6: 1 til 8: 22.

Klostre mellom himmel og jord

Uansett hva den geologiske forklaringen på Meteora kan være, har disse klippene tiltrukket seg oppmerksomhet helt siden 800-tallet e.v.t. I vår tid bestiger fjellklatrere Meteora med spesielt klatreutstyr, og det er kanskje de som best kan forstå hvor stor prestasjon det egentlig var at de første religiøse eremittene kom seg opp hit og slo seg ned i hulene og sprekkene i klippene. Hvordan klostrene ble bygd på toppen av de praktisk talt utilgjengelige klippene, diskuteres fortsatt.

Hvordan greide de å komme seg opp og ned fra de høytliggende klostrene i gammel tid? Jo, som boken Meteora—The Rock Monasteries of Thessaly sier, ’kunne de enten klatre opp stiger av tre som ble senket ned fra toppen av klippene, eller bli trukket opp i et nett som ble firt ned fra en heisinnretning i klostret ovenfor. I begge tilfeller måtte den besøkende stole på munkene og deres tvilsomme ingeniørarbeid’. Da en tidligere abbed ble spurt om hvor ofte de skiftet ut det tauet som nettet var festet til, skal han ha sagt: ’Bare hver gang det ryker.’ Det var ikke før i 1925 at det ble hogd ut trappetrinn i klippene, slik at det ble mye lettere å komme opp.

De første religiøse eremittene som klatret opp klippene, var Varnavas, engang mellom  950 og 965 e.v.t., og Andronikos fra Kreta, i 1020. Så fulgte andre munker fra hele Bysants, slik at antall munkeklostre på toppen av klippene økte til 33. Disse samfunnene var av størst betydning på 1500- og 1600-tallet, men siden da har de vært i tilbakegang.

«Se hvordan det er blitt med oss nå!» sa abbeden på et av klostrene. «Ah, . . . de unge vil ikke ha oss lenger!» Ja, bare seks av klostrene, hvorav to er bebodd av nonner, er fortsatt åpne. Forlatte klostre kan du finne på flere Meteora-klipper.

En kulturarv det er verdt å vise fram

I dag er klostrene på klippene et av de mest interessante stedene på det kulturelle kartet over Hellas. Ifølge UNESCO, FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon, er denne kulturarven som en unik skattkiste. En sak som den greske stat i den senere tid har vært opptatt av, er å bevare Meteoras kulturelle rikdom. Restaurerte bygninger og museer er blitt åpnet for besøkende. Hva inneholder de?

Bortsett fra slike ting som transportable ikoner, geistlige kapper og musikk-kodekser inneholder de sjeldne historiske bibelhåndskrifter. Et av håndskriftene er pergamentet Kodeks 591, som daterer seg fra 861—862 e.v.t., og som inneholder forklaringer til den bibelske boken Matteus.

Mektige naturkrefter har virkelig formet et unikt skue. Hvis du noen gang får anledning til å reise til Hellas, hvorfor ikke da ta Meteora med i din reiserute? Og pass på at du tar med deg rikelig med film, for du kommer til å få lyst til å bruke kameraet ofte. — Innsendt.

[Bilder på side 16]

Klostret St. Nicholas Anapausas

Klostret Rousanou

[Rettigheter]

M. Thonig/H. Armstrong Roberts

[Bilder på side 17]

Klostret Den hellige treenighet

Klostret Store Meteora

[Rettigheter]

R. Kord/H. Armstrong Roberts

[Bilderettigheter på side 15]

Mountain High Maps® Copyright © 1997 Digital Wisdom, Inc.

[Bilderettigheter på side 16]

Bakgrunn: Y. Yannelos/Greek National Tourist Organization