Posttraumatisk stress — hva er det?

FOR noen år siden ble det som nå kalles posttraumatisk stresslidelse (PTSD), vanligvis omtalt som granatsjokk eller krigsnevroser, og det man visste om denne lidelsen, var i første rekke basert på undersøkelser av krigsveteraner. * Men mye har forandret seg. Nå trenger du ikke å være soldat for å få diagnosen PTSD. Du trenger bare å ha overlevd en traumatisk hendelse.

Hendelsen kan dreie seg om alt fra krigshandlinger til et voldtektsforsøk eller en bilulykke. I et informasjonsblad fra USAs senter for PTSD sies det: «For å få diagnosen PTSD må en person ha kommet ut for en traumatisk hendelse.» Og denne hendelsen «må innebære at noen har lidd — eller har stått i fare for å lide — en eller annen form for FYSISK skade eller overlast».

Jane, som ble omtalt i den foregående artikkelen, forteller: «Jeg har fått vite at ved plutselig intens frykt øker nivået av visse hormoner, noe som fører til at sansene settes i alarmberedskap. Vanligvis normaliserer nivået av disse hormonene seg igjen når faren er over, men hos dem som har PTSD, er det konstant forhøyd.» Den skremmende hendelsen var over, men det var som om den intense frykten Jane hadde følt mens den fant sted, forsøkte å bli værende i sinnet hennes, ja, frykten var som en uønsket leieboer som ignorerer en melding om utkastelse.

Hvis du har vært utsatt for en skremmende eller redselsfull opplevelse og nå sliter med lignende ettervirkninger, er det viktig å være klar over at du ikke er den eneste som har det slik. I en bok som Linda E. Ledray har skrevet om voldtekt, forklarer hun at posttraumatiske stressreaksjoner «er normale reaksjoner hos normale mennesker som har opplevd en svært skremmende situasjon hvor de ikke hadde kontroll over det som skjedde».

Selv om posttraumatiske stressreaksjoner betegnes som normale, er det ikke slik at enhver som har vært utsatt for en traumatisk opplevelse, kommer til å utvikle PTSD. Ledray skriver: «En undersøkelse foretatt i 1992 viste at 94 prosent av de voldtektsofrene som deltok i undersøkelsen, hadde de typiske symptomene på PTSD én uke etter voldtekten, og at 47 prosent fortsatt hadde dem tolv uker etter voldtekten. Femti prosent av de kvinnene som i 1993 oppsøkte krisesentret for voldtektsofre i Minneapolis, hadde symptomer på PTSD et år etter at de var blitt voldtatt.»

Slike statistiske undersøkelser viser at PTSD er alminnelig utbredt. Ja, denne lidelsen er langt mer utbredt enn folk flest er klar over.  Og den kan ramme alle slags mennesker, som følge av mange slags hendelser. Alexander C. McFarlane og Lars Weisaeth, som har utgitt en bok om forskjellige former for stress, sier: «Undersøkelser som nylig er blitt foretatt, viser at en hel del vanlige mennesker i fredstid, liksom soldater og krigsofre, kommer ut for traumatiske hendelser, og at mange av dem utvikler PTSD.» Også medisinsk behandling og hjerteanfall har i noen tilfeller framkalt PTSD.

«Det har vist seg at PTSD er en meget vanlig lidelse,» sier McFarlane og Weisaeth. De fortsetter: «En statistisk undersøkelse blant 1245 tilfeldig utvalgte amerikanske tenåringer viste at 23 prosent hadde vært utsatt for mishandling eller seksuelle overgrep eller hadde vært vitne til voldshandlinger rettet mot andre. Blant de tenåringene som hadde vært utsatt for slike opplevelser, hadde én av fem utviklet PTSD. På denne bakgrunn kan det anslås at det for tiden er omkring 1,07 millioner amerikanske tenåringer som har PTSD.»

Hvis dette holder stikk, betyr det at det er svært mange tenåringer bare i ett land som har denne lidelsen. Hva kan gjøres for å hjelpe dem  og deres millioner av lidelsesfeller rundt omkring i verden?

Hva kan gjøres?

Hvis du tror at du selv eller en du kjenner, har PTSD, kan følgende forslag kanskje være til hjelp.

Legg vekt på å ha gode åndelige vaner. «Jeg var alltid til stede på møtene i Rikets sal,» forteller Jane. «Det var ikke alltid jeg klarte å konsentrere meg om det som ble sagt, men jeg visste at det var der Jehova Gud ville at jeg skulle være. De andre i menigheten var utrolig hyggelige og omsorgsfulle, og den kjærlighet og personlige interesse de viste, betydde mye for meg i hele den vanskelige tiden.» Hun tilføyer: «Det var også til hjelp for meg å lese i Salmenes bok. Jeg kjente meg på en måte igjen i de bønnene som jeg leste der, og som var blitt skrevet av mennesker som hadde det vanskelig. Når jeg ikke var i stand til å si det jeg gjerne ville, i en bønn, kunne jeg bare si ’amen’.»

Unnlat ikke å oppmuntre den som lider. Hvis en du er glad i, har problemer med å takle de vonde minnene om en forferdelig hendelse, skal du vite at han eller hun ikke overreagerer og ikke går inn for å være vanskelig. Han eller hun er kanskje lammet av sorg eller føler angst eller sinne i en grad som gjør at vedkommende ikke er i stand til å reagere slik du skulle ønske, på det du gjør for å støtte og hjelpe. Men gi ikke opp! Husk Bibelens ord: «En sann venn viser  alltid kjærlighet og er en bror som er født med tanke på tider med trengsel.» — Ordspråkene 17: 17.

Det er viktig at den syke er klar over at visse forsøk på selvmedisinering kan gjøre ytterligere skade, og avstår fra dem. Slike forsøk kan dreie seg om misbruk av medikamenter, narkotika og alkohol. Rusmidler kan tilsynelatende ha en lindrende virkning i øyeblikket, men kan fort gjøre tilværelsen vanskeligere enn den er fra før. Misbruk er i mange tilfeller medvirkende årsaker til sosial tilbaketrekning, arbeidsnarkomani, ukontrollert sinne samt spiseforstyrrelser og andre former for selvdestruktiv atferd, og det er ofte slik at misbrukeren avviser dem som ønsker å hjelpe.

Sørg for at den syke blir undersøkt av kvalifisert helsepersonell. Det kan vise seg at pasienten ikke har PTSD, men skulle han eller hun få denne diagnosen, finnes det effektive behandlingsmetoder. * Hvis det er du selv som er syk, så vær ærlig overfor dem som behandler deg, og be om hjelp til å overvinne de av de ovennevnte problemene som du måtte ha.

Husk: De fysiske sårene er ofte de første som leges, men en som har PTSD, kan ha blitt påført mange slags sår — både legemlige, mentale og følelsesmessige. Den neste artikkelen vil gi flere råd om hva han selv og de som er rundt ham, kan gjøre for å lette helbredelsesprosessen. Og den vil vise hvilket håp som finnes for alle som er plaget av posttraumatisk stress.

[Fotnoter]

[Ramme/bilde på side 6]

Symptomer på posttraumatisk stress

Mange som har opplevd en forferdelig hendelse, gjenopplever den gang på gang i sitt sinn. De er som regel ute av stand til å styre dette eller hindre at det skjer. Plagene kan innebære:

• Livaktige glimt av den traumatiske hendelsen — følelsen av at den gjentar seg

• Mareritt

• Tendens til å skvette til når en blir utsatt for høye lyder, eller når noen uventet kommer tett innpå en bakfra

• Skjelving og svetting

• Hjertebank eller pustebesvær

• Nervøsitet ved synet, lyden, følelsen, lukten eller smaken av noe som minner om den traumatiske hendelsen

• Angst eller frykt — følelsen av å være i fare igjen

• Vanskeligheter med å holde følelsene under kontroll, ettersom situasjoner som minner om den traumatiske hendelsen, lett framkaller angstanfall, opphisselse eller andre former for sinnsbevegelse

• Konsentrasjonsvansker og problemer med å tenke klart

• Anspenthet og følelsen av å befinne seg i konstant alarmberedskap

• Søvnløshet og søvnforstyrrelser

• Følelsesmessig nummenhet eller lammelse

• Manglende evne til å føle kjærlighet eller andre sterke følelser

• Følelsen av at omgivelsene er fremmede eller uvirkelige

• Manglende interesse for aktiviteter en tidligere har hatt glede av

• Vanskeligheter med å huske viktige deler av den traumatiske hendelsen

• En følelse av å være løsrevet fra verden omkring en og fra det som skjer med en selv

[Bilde på side 5]

Traumatiske opplevelser av mange slag kan føre til at en utvikler PTSD