Vi betrakter verden

Avfallsproblemer i Mexico by

Tretti prosent av avfallet i Mexico by blir liggende på offentlige veier, hvor det kan føre til farlig forurensning, stod det i en fersk rapport i den meksikanske avisen El Universal. Aarón Mastache Mondragón, som er statssekretær i miljøverndepartementet, har nevnt at bare ti prosent av søplet i Mexico by blir resirkulert, og at omkring 48 prosent ikke er biologisk nedbrytbart. Ifølge det brasilianske institutt for resirkulering tar det en pappbit en måned å bli brutt ned, en bambusgren fra én til tre måneder, et bomullshåndkle fra én til fem måneder, en ullsokk et år, et malt trestykke litt over et år, en blikkboks 100 måneder, en aluminiumsboks fra 200 til 500 år og en glassflaske over en million år.

Forurensede fjellvann

Fjellvannene er ikke så rene som en kanskje tror. «Til og med de innsjøene som ligger høyest, for eksempel Schwarzsee ovenfor Sölden [Østerrike], er fulle av forurensende stoffer,» melder det tyske bladet natur & kosmos. Fisk i høytliggende innsjøer har et DDT-innhold som er hele 1000 ganger så høyt som hos fisk funnet i lavere høyder. Hvorfor? I tropiske land fordamper dette giftige kjemiske stoffet og blir så ført med luftstrømmer til andre deler av verden. I kalde områder — for eksempel over fjellvann — kondenseres DDT-partiklene og faller ned som nedbør. De «iskalde fjellvannene fungerer som kalde feller,» sier bladet, og «snapper opp DDT fra atmosfæren». DDT — et insektmiddel som er giftig for mennesker og dyr — har vært forbudt i Europa i over 20 år, men det blir fortsatt brukt i utviklingsland.

Gravsteiner med personlig preg

«Originale gravmonumenter er den nye moten på gravfronten,» står det i det franske nyhetsbladet L’Express. Bedrifter som lager gravsteiner, tilbyr seg å reise personlige monumenter i 25 forskjellige farger, i nye fasonger og i slike materialer som metall og kulørt glass. Noen monumenter som allerede er laget, er skulpturer av en fallskjerm, av en hund og en ku, av et togvrak og av et svært vinfat — bestilt av en vinhandler. En stor bedrift sier at den lager minst 80 etterligninger av motorsykler i året for å pryde graver. Som artikkelen sier, kan det være at lokale forskrifter bare tillater en å bruke en gravstein og en plate, men fransk lov gir rom for den enkeltes oppfatninger og gir eiere av en grav «byggefrihet» på graven.

Fossilforfalskning

«I 116 år prydet det salene i Wales’ nasjonalmuseum i Cardiff — det fossile skjelettet av et 200 millioner år gammelt rovdyr som levde i havet i juratiden,» sier den britiske avisen The Guardian. «Så bestemte konservatorene i Cardiff at levningene av den havlevende fiskeøglen trengte litt rengjøring — og det gikk opp for dem at de var blitt lurt.» «Da vi fjernet fem lag med maling, oppdaget vi at det var et forseggjort falskneri,» sa konservator Caroline Buttler. «Det var en blanding av to typer fiskeøgler pluss noen uekte deler som var godt laget.» I stedet for å kaste skjelettet vil museet stille det ut som et eksempel på fossilforfalskning.

Viktig å bevare dyrenes naturlige habitat

«Å beskytte habitatene [er] nøkkelen til bevaringen av dyrelivet,» sier avisen Times of Zambia. Det som først og fremst bidrar til at dyrebestander skrumper inn, er ifølge avisen at deres leveområder ødelegges. «Overbeiting, branner, jorderosjon [og] jordbruk» er blant årsakene til problemet. «Det er klart at jordbruk er viktig, og at vi ikke kan klare oss uten det,» sier avisartikkelen. Men i områder hvor jordbruket «ikke gir så stor avkastning på grunn av dårlig jord», kunne dyrenes naturlige habitat bli bevart. Når husdyr blir ført inn i disse områdene, får de vanskeligheter med slike parasitter som lus og midd, men «ville dyr får bukt med slike parasitter på naturlig vis», for eksempel ved å velte seg i søle og rulle seg i støv eller ved å bli «rengjort» av fugler som plukker midd og insekter.

 Jehovas vitner vant rettssak i Russland

I The New York Times for 24. februar 2001 stod det: «Jehovas vitner vant i dag [23. februar] en potensielt vidtrekkende seier ved en domstol i Moskva. Påtalemyndigheten hadde forsøkt å forby gruppen i henhold til en lov av 1997 som forbyr religiøse sekter som fremmer hat eller intoleranse.» Rettssaken var blitt utsatt den 12. mars 1999, og fem sakkyndige var blitt utnevnt til å granske Jehovas vitners trosoppfatninger. Det tok nesten to år før saken ble ført videre. Da saken ble tatt opp igjen 6. februar 2001, tok det domstolen mindre enn tre uker å komme fram til at påtalemyndighetens anklager var grunnløse. Men påtalemyndigheten begjærte overfor Moskva byrett at saken ble prøvd på ny. Den 30. mai ble denne begjæringen etterkommet, og saken ble sendt tilbake til den domstolen som hadde behandlet saken, for at den skulle prøve saken på ny. «Den russisk-ortodokse kirke, som er en bitter motstander av misjonerende virksomhet, var en av de fremste pådriverne for religionsloven av 1997, som tvang mange trossamfunn til å gjennomgå en vanskelig registreringsprosess,» skrev Los Angeles Times.

Språk som er i ferd med å dø ut

Et brasiliansk-tysk prosjekt tar sikte på å dokumentere brasilianske urinnvånerspråk som er truet av utryddelse, melder den brasilianske avisen Folha de S. Paulo. Forskere prøver å bevare språkene trumai, aweti og cuicuro ved å lage en digital databank med tekster og lyder. Ifølge språkforskeren Aryon Rodrigues har bare 180 av Brasils opprinnelige 1200 språk overlevd. Av disse er det minst 50 som blir talt av færre enn 100 mennesker. Språket makú blir talt av bare én person, en 70 år gammel enke som bor i Nord-Brasil. Rodrigues sier at det er nødvendig å bevare urinnvånerspråkene for å kunne ta vare på et folks kultur.

Hvorfor barn har problemer med å kommunisere

Ifølge avisen Berliner Morgenpost mener talsmannen for en pediatriforening i Berlin at barns kommunikasjonsproblemer skyldes overdreven TV-titting og bruk av datamaskin. Han sa at barn, særlig barn som ikke har begynt på skolen ennå, bør bruke mindre tid på å se på TV og sitte foran en dataskjerm og mer tid på å kommunisere med og bli stimulert av virkelige mennesker. Den britiske avisen The Sunday Times sier dessuten at nyere forskning tyder på at «stadig flere mennesker i 20- og 30-årene lider av alvorlig hukommelsestap» og ikke klarer «å skille mellom viktige og uvesentlige fakta» fordi de «i stadig større grad stoler på datateknologi».

Fortjeneste på innsamlede klær

«Bare en brøkdel» av de klærne som blir gitt til nødstilte, havner hos dem som er i nød, sier den tyske avisen Südwest Presse. I Tyskland blir det hvert år gitt over 500 000 tonn klær som hjelp til de trengende. Men generelt sett er det slik at de organisasjonene som foretar innsamlingen, selger klærne til kommersielle bedrifter, slik at donert tøy blir god butikk — det innbringer flere hundre millioner tyske mark. De organisasjonene som samler inn klærne, vet ofte ikke hva som skjer videre med dem. Avisartikkelen sier: «Hvis du vil være sikker på at de klærne du gir, virkelig kommer de fattige til gode, må du selv gi dem til de hjelpetrengende eller sende dem til betrodde personer i kriseområdet.»

Vær på vakt mot bly i smykker

«Hvis det er sannsynlig at barnet ditt kommer til å tygge eller suge på smykker som kan inneholde bly, så kast smykkene straks.» Dette rådet blir gitt i en melding fra det kanadiske helsedepartementet. Laboratorietester av billige smykker som ofte blir kjøpt til barn, viste at de fleste smykkene hadde et blyinnhold på mellom 50 og 100 prosent. «Å absorbere selv små mengder bly kan få skadelige virkninger på spedbarns og småbarns intellektuelle og atferdsmessige utvikling,» heter det i rapporten. Det er selvfølgelig vanskelig å vite hvor stort blyinnholdet er, uten å bruke måleutstyr. Så siden barnesmykker vanligvis ikke koster all verden likevel, kan det være best rett og slett å gjøre som avisen National Post anbefaler: «Er du i tvil, så kast smykkene.»