Årsakene avdekkes

«Depresjon hos tenåringer har vanligvis ikke én enkelt årsak, men skyldes en kombinasjon av stressfaktorer.» — Dr.philos. Kathleen McCoy.

HVA er årsaken til depresjon hos tenåringer? En rekke faktorer kan være inne i bildet. Én faktor er de fysiske og følelsesmessige forandringene som inntreffer i puberteten, og som kan fylle de unge med usikkerhet og frykt, slik at de lett kan komme til å se negativt på tingene. Tenåringer kan dessuten ta det svært tungt hvis de føler seg avvist av kameratene eller av en som de har fått romantiske følelser for. Og som den innledende artikkelen kom inn på, vokser dagens unge opp i en verden som kan gjøre noen og enhver deprimert. Ja, det kan med rette sies at alle som lever nå, befinner seg i ’kritiske tider, som er vanskelige å mestre’. — 2. Timoteus 3: 1.

Noe som forverrer problemet, er at helt unge mennesker blir utsatt for livets påkjenninger for aller første gang, og de har verken de ferdighetene eller den erfaringen som voksne har. De blir ofte som turister som forsøker å finne fram i ukjent terreng; de er overveldet av inntrykk og har i mange tilfeller ikke lyst til å be om hjelp. Slike omstendigheter kan danne grobunn for depresjon.

Men det er også mange andre faktorer som kan bidra til depresjon hos tenåringer. La oss se nærmere på bare noen av dem.

Depresjon og tap

I noen tilfeller blir en tenåring deprimert etter å ha lidd et følelsesmessig tap — kanskje han har mistet en han var glad i, i døden eller har fått mindre kontakt med en av foreldrene sine som følge av at de er blitt skilt. Også det at et kjæledyr dør, kan drive en tenåring til fortvilelse.

Det finnes også andre former for tap, som kanskje ikke er så åpenbare. Hvis en for eksempel flytter til et annet sted, betyr dette at en reiser fra vante omgivelser og gode venner. Selv det å nå et mål som en har gledet seg til å nå — for eksempel det å bli ferdig med skolen — kan utløse en følelse av tap. Når en begynner på en ny fase i livet, kan det innebære at en mister den følelse av tilfredshet  og trygghet som en tidligere har hatt. Noen ungdommer må dessuten leve med en kronisk sykdom. Det kan føles leit å være annerledes enn kameratene — og kanskje bli oversett av dem — og en tenåring som er i en slik situasjon, føler kanskje at han eller hun til en viss grad er blitt fratatt muligheten til å leve et normalt liv.

Mange ungdommer opplever imidlertid slike tap uten å bli fullstendig nedtynget av triste følelser. De blir lei seg, de gråter, de sørger — men etter hvert tilpasser de seg situasjonen. Så hvorfor er det slik at mens de fleste har evnen til å komme seg raskt etter motgang, er det andre som blir deprimert? Det finnes ingen enkle svar på dette, for depresjon er en komplisert lidelse. Men det kan være at noen ungdommer har lettere for å bli deprimert enn andre.

De biokjemiske forholdene

Mange psykiatere mener at en biokjemisk ubalanse i hjernen spiller en nøkkelrolle ved depresjon. * Ubalansen kan være genetisk betinget; forskerne har konstatert at barna til personer som har en depressiv lidelse, er mer utsatt for selv å få lidelsen. «I de fleste tilfellene er det slik at et barn som er deprimert, har minst én forelder som også lider av depresjon,» sier boken Lonely, Sad and Angry.

Dermed oppstår spørsmålet: Arver barn virkelig en depressiv lidelse, eller lærer de å være deprimert ved å bo sammen med en forelder som er deprimert? Spørsmålet «arv eller miljø?» er vanskelig å besvare, for hjernen er utrolig komplisert, og det finnes mange andre faktorer som kan bidra til depresjon hos tenåringer.

Depresjon og miljøet i familien

Depresjon er blitt omtalt som et familieanliggende, og det med god grunn. Som vi allerede har vært inne på, kan depressive lidelser være genetisk betinget, slik at tilbøyeligheten til å få slike lidelser går i arv fra én generasjon til den neste. Men miljøet i familien spiller også en viss rolle. «Risikoen for at barn som blir mishandlet av foreldrene, skal utvikle depresjon, er stor,» skriver dr.med. Mark S. Gold. «Det samme kan sies om barn hvis foreldre er overdrevent kritiske og mest opptatt av barnets svake sider.» Depresjon kan også bli resultatet hvis foreldrene viser barna en kvelende omsorg og overbeskytter dem. Men interessant nok har en forsker konstatert at risikoen for at barn skal bli rammet av depresjon, er enda høyere hvis foreldrene unnlater å vise dem interesse.

Dette betyr imidlertid ikke at enhver tenåring som er deprimert, har dårlige foreldre. En slik grov generalisering ville være ensbetydende med at en så bort fra de mange andre faktorene som kan bidra til problemet. Ikke desto mindre kan miljøet i familien ha stor betydning. «Barn i hjem hvor forholdet mellom foreldrene er konstant anspent, har høyere risiko for å utvikle depresjon enn barn i hjem hvor det er færre problemer,» skriver dr. David G. Fassler. «Én grunn er at foreldre som stadig er uenige, er så opptatt av konfliktene seg imellom at de ignorerer barnas behov. En annen grunn er at foreldrenes diskusjoner ofte dreier seg om barna, noe som kan få barna til å føle skyld, sinne og bitterhet.»

Dette er bare noen av de faktorene som kan bidra til depresjon hos tenåringer. Det finnes enda flere. Noen spesialister sier for eksempel at et mangelfullt kosthold, miljøgifter, narkotikamisbruk og alkoholmisbruk kan være medvirkende årsaker til depresjon. Andre mener at det samme gjelder bruk av visse medikamenter, deriblant noen antihistaminer og beroligende midler. Det ser dessuten ut til at barn med lærevansker er særlig utsatt for å bli rammet av depresjon, muligens fordi de er tilbøyelige til å føle seg mindreverdige når det går opp for dem at de ikke er i stand til å holde tritt med klassekameratene.

Uansett hva depresjonen skyldes, er det viktig å tenke over spørsmålet: Hvordan kan en hjelpe en tenåring som er deprimert?

[Fotnote]

[Bilder på sidene 8 og 9]

Familieproblemer kan ofte utløse depresjon