Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

En generasjon i faresonen

En generasjon i faresonen

En generasjon i faresonen

«Inntil for to måneder siden var jeg glad og aktiv. Nå er det slik at hver gang jeg har anledning til å være med på noe, så er jeg for sliten. Jeg er deppa, og jeg tenner fort, så jeg skjønner ikke hvordan noen orker å være sammen med meg. Jeg vet ikke hvorfor jeg plutselig føler meg så utenfor.» — Paul.

«Jeg gråter mye, og det verker inni meg. Når det ikke verker, føler jeg meg bare helt nummen. Jeg har ikke glede av noe. Jeg har ikke lyst til å være sammen med vennene mine lenger. Jeg sover mye. De fleste dagene klarer jeg ikke å stå opp og gå på skolen, og karakterene mine er blitt mye dårligere.» — Melanie.

PAUL og Melanie er ikke de eneste som har det slik. Undersøkelser blant barn og unge i USA tyder på at omtrent åtte prosent lider av en eller annen form for depresjon, og at det hvert år er fire prosent som blir alvorlig deprimert. I en artikkel om problemer blant barn og unge i Norge skrev avisen Vårt Land for 7. desember 1999: «Hver tiende elev sliter med depresjoner.» Men disse tallene forteller ikke alt, for depresjon blir ofte forvekslet med andre lidelser eller blir fullstendig oversett. Dr.med. David G. Fassler, som beskjeftiger seg med ungdomspsykologi, skriver: «Etter å ha gjennomgått forskningsrapportene om barn og tenåringer tror jeg faktisk at flere enn én av fire ungdommer kommer til å oppleve en dypere depressiv episode før sin 18-årsdag.»

Nedbrytende virkninger

Depresjon har nedbrytende virkninger på tenåringer. Spesialister mener at depresjon ofte er inne i bildet ved spiseforstyrrelser, psykosomatiske lidelser, problemer på skolen, narkotikamisbruk og alkoholmisbruk.

Enda mer tragisk er sammenhengen mellom depresjon og selvmord hos helt unge mennesker. Ifølge det amerikanske institutt for mentalhygiene er det slik at hele sju prosent av de barna og ungdommene som er alvorlig deprimert, tar sitt eget liv. * Selv ikke dette avdekker problemets fulle omfang, for man tror at for hvert ungt menneske som tar sitt eget liv, er det mange flere som forsøker å gjøre det. Det er derfor med god grunn at et råd som arbeider med ungdommers utvikling (Carnegie Council on Adolescent Development), har uttalt: «Hvis man tar lett på de unges problemer i dag, kan det få skjebnesvangre følger. En slik omsorgssvikt setter i virkeligheten en generasjon i fare.»

En bekymringsløs tilværelse?

Noen finner det vanskelig å tro at halvvoksne ungdommer virkelig kan bli deprimert. «De er jo bare barna,» tenker voksne kanskje. «De har en bekymringsløs tilværelse; de har iallfall ikke alle de bekymringene som voksne har.» Eller har de faktisk bekymringer? Ja, det viser seg at de helt unge blir utsatt for et press som er mye større enn mange voksne er klar over. Psykologen Daniel Goleman skriver: «Helt siden dette århundret [det 20.] begynte har hver ny generasjon verden over vært i større fare enn foreldrene for å bli rammet av en svær depresjon. Her er det ikke bare snakk om å være trist til mote, men om lammende apati, motløshet og selvmedlidenhet, og om en overveldende følelse av håpløshet — over hvordan livet er blitt. Og disse episodene begynner tidligere og tidligere i livet.» — Emosjonell intelligens.

Men mange foreldre innvender kanskje: «Vi kom oss gjennom ungdomstiden uten å bli deprimert. Hvorfor ser barnet vårt så mørkt på tilværelsen?» Men voksne bør ikke sammenligne sin egen ungdomstid med den tiden de unge opplever nå. For øvrig varierer det jo fra person til person hvordan man oppfatter omgivelsene og reagerer på dem.

For dagens unge er utfordringene dessuten større. «De vokser opp i en verden som er helt annerledes enn den verden foreldrene deres vokste opp i,» skriver dr.philos. Kathleen McCoy i sin bok Understanding Your Teenager’s Depression. Etter å ha nevnt en rekke betydelige forandringer som har skjedd i løpet av de siste tiårene, konstaterer hun at «de som er tenåringer i dag, føler seg mindre trygge og har lavere selvtillit og færre forhåpninger enn tilfellet var med oss som er en generasjon eldre».

Siden stadig flere tenåringer sliter med depresjon, vil de neste artiklene drøfte disse tre spørsmålene:

• Hva kan være symptomer på depresjon hos en tenåring?

• Hva er årsaken til denne tilstanden?

• Hvordan kan en hjelpe en tenåring som er deprimert?

[Fotnote]

^ avsn. 7 Noen sakkyndige mener at det reelle tallet er mye høyere, ettersom en rekke dødsfall som er blitt betegnet som ulykkestilfeller, i virkeligheten kan ha vært selvmord.