Hva Bibelen sier

Godkjente Gud slavehandelen?

MØRKE, svette og helt krumbøyde kropper som sleper seg opp landganger bærende på enorme bomullsballer. Hensynsløse oppsynsmenn som driver dem framover med lærpisker. Skrikende barn som blir revet ut av armene til gråtende mødre og solgt til høystbydende på auksjoner. Dette er sannsynligvis de uhyggelige og brutale bildene du ser for deg når du tenker på slaveri.

Ironisk nok sies det at mange av slavehandlerne og slaveeierne var dypt religiøse. Historikeren James Walvin skrev: «Det var hundrevis av slike menn, europeere og amerikanere, som lovpriste Herren for hans velsignelse og takket ham for lønnsomme og sikre forretninger i Afrika mens de styrte sine slaveskip inn i passatvindene med kurs for Den nye verden.»

Noen har til og med hevdet at Gud godkjente slavehandelen. Alexander McCaine sa for eksempel i en tale under generalkonferansen i metodistkirken The Methodist Protestant Church i 1842 at slaveriet var «bestemt av Gud selv». Hadde McCaine rett? Godkjente Gud at jenter ble kidnappet og voldtatt, at familier hjerteløst ble skilt fra hverandre, og at slaver ble pisket, noe som alt sammen hørte med til slavehandelen på McCaines tid? Og hva med de millioner av mennesker som er tvunget til å leve og arbeide som slaver under brutale forhold i dag? Ser Gud gjennom fingrene med slik umenneskelig behandling?

Slaveri og israelittene

Bibelen sier at «menneske har hersket over menneske til skade for ham». (Forkynneren 8: 9) Det er kanskje ikke noe som viser dette tydeligere enn de tyranniske formene for slaveri som menneskene har funnet på. Jehova Gud er ikke likegyldig til de lidelsene som slaveri har ført med seg.

Tenk for eksempel over en situasjon som israelittene kom opp i. Bibelen forteller at egypterne «fortsatte å gjøre livet bittert for dem med hardt slavearbeid med leirmørtel og teglstein og med enhver form for slavearbeid på marken, ja enhver form for slavearbeid som de brukte dem til som slaver under tyranni». Israelittene «fortsatte å sukke på grunn av slavearbeidet og å utstøte klagerop, og deres rop om hjelp steg stadig opp til den sanne Gud». Var Jehova likegyldig til den vanskelige situasjonen de var i? Tvert  imot. «Gud [hørte] deres stønn, og Gud kom i hu sin pakt med Abraham, Isak og Jakob.» Han sa dessuten til sitt folk: «Jeg skal i sannhet føre dere ut fra de byrder egypterne har lagt på dere, og utfri dere fra slavearbeidet under dem.» — 2. Mosebok 1: 14; 2: 23, 24; 6: 6—8.

Det var tydelig at Jehova ikke godkjente at ’menneske hersket over menneske’ gjennom brutalt slaveri. Men tillot ikke Gud senere slaveri blant sitt folk? Jo, det gjorde han. Men det slaveriet som eksisterte i Israel, var helt forskjellig fra de tyranniske formene for slaveri som har eksistert opp gjennom historien.

Guds lov sa at det å bortføre og selge mennesker skulle straffes med døden. Jehova sørget også for retningslinjer som skulle beskytte slavene. En slave som eieren hadde skadet, skulle for eksempel settes fri. Hvis en slave døde fordi hans herre slo ham, kunne det medføre dødsstraff. Kvinnelige fanger kunne bli slaver, eller de kunne bli tatt til å være hustruer. Men de skulle ikke utnyttes seksuelt. Kjernen i Loven må ha fått rettskafne israelitter til å behandle slavene sine med respekt og vennlighet, som om de var leiekarer. — 2. Mosebok 20: 10; 21: 12, 16, 26, 27; 3. Mosebok 22: 10, 11; 5. Mosebok 21: 10—14.

Noen jøder ble frivillig slaver for sine jødiske landsmenn for å tilbakebetale gjeld. Denne skikken beskyttet folk mot å sulte i hjel og gjorde det faktisk mulig for mange å komme seg ut av sin fattigdom. Og på visse tidspunkter ifølge den jødiske kalender skulle slavene frigis hvis de ønsket det. * (2. Mosebok 21: 2; 3. Mosebok 25: 10; 5. Mosebok 15: 12) I en kommentar til disse lovene angående slaver sa Moses Mielziner, en lærd jøde, at en «slave aldri kunne slutte å være et menneske; han ble sett på som en person med visse naturlige menneskerettigheter som ikke engang hans herre kunne krenke ustraffet». For en sterk kontrast til de grufulle formene for slaveri som skjemmer historien!

Slaveri og de kristne

Slaveri var en del av det økonomiske systemet i Romerriket, som de kristne i det første århundre var underlagt. Derfor var det noen kristne som var slaver, og andre som hadde slaver. (1. Korinter 7: 21, 22) Men betyr dette at noen av Jesu disipler var brutale slaveeiere? Nei, selvsagt ikke! Uansett hva den romerske loven tillot, kan vi være helt sikker på at de som var under de kristnes myndighet, ikke ble dårlig behandlet. Apostelen Paulus oppmuntret Filemon til å behandle sin slave Onesimus, som var blitt en kristen, som ’en bror’. * — Filemon 10—17.

Bibelen antyder ikke noe sted at det hørte med til Guds opprinnelige hensikt at mennesker skulle være andre menneskers slaver. Det er heller ingen bibelske profetier som tyder på at mennesker skal eie andre mennesker som slaver i Guds nye verden. I dette kommende paradiset skal de som er rettferdige, «sitte hver under sin vinranke og under sitt fikentre, og det vil ikke være noen som får dem til å skjelve». — Mika 4: 4.

Det er helt klart at Bibelen ikke godkjenner noen som helst form for mishandling av andre. Den oppmuntrer oss tvert imot til å behandle hverandre med respekt og som likemenn. (Apostlenes gjerninger 10: 34, 35) Den formaner oss til å behandle andre slik vi selv ønsker å bli behandlet. (Lukas 6: 31) Bibelen oppmuntrer dessuten de kristne til ydmykt å se på andre som høyere enn seg selv, uavhengig av deres sosiale rang. (Filipperne 2: 3) Disse prinsippene er klart uforenelige med de brutale formene for slaveri som er blitt praktisert i mange land, spesielt i de senere århundrer.

[Fotnoter]