Varselsignalene

«Nedtrykthet er normalt og kan være et sunnhetstegn; depresjon er en sykdom. Kunsten er å forstå og være oppmerksom på forskjellen.» — Dr. David G. Fassler.

VED depresjon som ved de fleste andre lidelser finnes det klare symptomer. Men det er ikke alltid så lett å kjenne igjen varselsignalene. Hvorfor ikke? Fordi nesten alle ungdommer føler seg nedtrykt av og til, slik det også er med voksne. Hva er forskjellen på forbigående nedtrykthet og depresjon? Den dreier seg i det vesentlige om tilstandens intensitet og varighet.

Intensiteten har å gjøre med i hvilken grad personen er plaget av negative følelser. Depresjon er alvorligere enn et kortvarig anfall av fortvilelse; det er en utmattende, psykisk lidelse som reduserer funksjonsevnen hos ellers friske personer betydelig. Dr.med. Andrew Slaby beskriver denne alvorlige tilstanden slik: «Tenk tilbake på den verste fysiske smerten du har opplevd — eksempelvis i forbindelse med et benbrudd, tannverk eller fødselsveer — multipliser den med ti og forutsett at du ikke kjente årsaken til den; da har du muligens et lite begrep om hvor vondt det er å være deprimert.»

Varigheten har å gjøre med hvor lenge den apatiske tilstanden fortsetter. Ifølge Leon Cytryn og Donald H. McKnew jr., som er professorer i klinisk psykologi, er det slik at «et barn som det tilsynelatende ikke er mulig å oppmuntre på noen måte, og som ikke viser tegn til å gjenoppta et normalt liv innen en uke etter at det har begynt å føle seg nedtrykt (uansett årsak) — eller innen seks måneder etter at det har opplevd et alvorlig tap — står i fare for å utvikle en depressiv lidelse».

Vanlige symptomer

For at en ungdom skal få diagnosen depresjon, må vedkommende ha hatt en rekke symptomer hver dag, mesteparten av dagen, i minst to uker. Et depresjonsanfall av relativt kort varighet betegnes som en depressiv episode. Hvis symptomene vedvarer i minst ett år uten at det i mer enn to måneder har vært forandringer til det bedre, kan diagnosen lyde på dystym lidelse (også kalt dystymi), som er en mer kronisk form for lett til moderat depresjon. Og hva er så de vanlige symptomene på depresjon hos en tenåring? *

Plutselige forandringer i humør og oppførsel. Den tidligere medgjørlige tenåringen er plutselig i opposisjon. Deprimerte tenåringer  har ofte en opprørsk oppførsel, og det er ikke uvanlig at de stikker av hjemmefra.

Tilbaketrekning og isolasjon. Den deprimerte tenåringen trekker seg unna venner. Eller kanskje vennene trekker seg unna den deprimerte fordi han eller hun har fått en innstilling eller oppførsel som de ikke synes om.

Minkende interesse for nesten alle aktiviteter. Tenåringen er usedvanlig passiv. Fritidsinteresser som for bare kort tid siden ble betraktet som spennende, blir nå oppfattet som kjedelige.

Merkbare forandringer med hensyn til spisevaner. Mange spesialister mener at spiseforstyrrelser — anoreksi, bulimi og tvangsmessig forspisning — ofte har sammenheng med (og kan skyldes) depresjon.

Søvnproblemer. Tenåringen sover enten for lite eller for mye. Noen deprimerte ungdommer får et forstyrret søvnmønster fordi de er oppe hele natten og sover om dagen.

Dårligere skoleprestasjoner. Tenåringen har problemer med å komme ut av det med lærere og kamerater, og karakterene begynner å bli dårligere. Snart har han eller hun overhodet ikke lyst til å gå på skolen.

Risikofylt eller selvdestruktiv atferd. Svært risikofylt atferd kan bety at tenåringen synes at livet ikke er verdt å leve. Selvlemlestelse (eksempelvis det å rispe opp huden med kniv) kan også være et symptom.

Mindreverdsfølelse eller urimelig skyldfølelse. Tenåringen blir svært selvkritisk og føler seg fullstendig mislykket også når de faktiske forhold ikke skulle tilsi slike reaksjoner.

Psykosomatiske problemer. Hvis det ikke er mulig å finne noen fysisk årsak til tenåringens hodepine, ryggsmerter, magesmerter og lignende plager, kan depresjon være den underliggende årsaken.

Stadig tilbakevendende tanker omkring døden eller selvmord. Hvis tenåringen er sterkt opptatt av makabre emner, kan dette være tegn på depresjon. Det samme kan trusler om selvmord. — Se rammen nedenfor.

Bipolar lidelse

En annen gåtefull sykdom, bipolar lidelse, kan gi noen av de samme symptomene. Ifølge dr.philos. Barbara D. Ingersoll og dr.philos. Sam Goldstein er bipolar lidelse (også kjent som manisk-depressiv sinnslidelse) «en tilstand kjennetegnet av depressive episoder avløst  av perioder med ekstrem opprømthet og energi».

En slik sykelig oppstemthet kalles mani. Den syke kan være full av innfall og ideer og snakker kanskje uopphørlig. Redusert søvnbehov kan også være blant symptomene; i noen tilfeller greier den syke seg uten søvn i flere døgn, tilsynelatende uten å miste energien. Et annet symptom på bipolar lidelse er en høyst impulsiv atferd uten hensyn til konsekvensene. «Mani har ofte en slik innvirkning på tankegangen, dømmekraften og den sosiale atferden at det oppstår alvorlige problemer og pinlige situasjoner,» sies det i en rapport fra det amerikanske institutt for mentalhygiene. Hvor lenge varer den maniske fasen? Noen ganger varer den bare noen få dager; andre ganger varer den i flere måneder, for så å bli avløst av den depressive fasen, som kjennetegnes av motsatte symptomer.

Blant dem som har størst risiko for å utvikle bipolar lidelse, er personer som er i familie med noen som har denne lidelsen. Men det er godt å vite at det finnes håp for dem som er rammet. «Hvis disse barna får diagnosen på et tidlig tidspunkt og får riktig behandling,» sier boken The Bipolar Child, «blir de og familien deres i stand til å leve et liv som er betydelig mer stabilt.»

Det er viktig å være klar over at det å ha et enkelt av de nevnte symptomene i seg selv ikke er et tegn på depresjon eller bipolar lidelse. En diagnose blir som regel stilt på grunnlag av en rekke symptomer som har vært til stede i en viss tid. Spørsmålet er imidlertid: Hvorfor blir tenåringer rammet av slike lidelser?

[Fotnote]

[Ramme på side 6]

HVIS EN GUTT ELLER JENTE ØNSKER Å DØ

Ifølge det amerikanske senter for sykdomskontroll var selvmord et av de siste årene en hyppigere dødsårsak hos unge mennesker i USA enn kreft, hjertesykdom, aids, medfødte misdannelser, hjerneslag, lungebetennelse, influensa og kronisk lungesykdom til sammen. Et annet foruroligende faktum er at det har vært en drastisk økning i tallet på innrapporterte selvmord blant personer mellom 10 og 14 år.

Kan slike selvmord forhindres? Ja, i noen tilfeller. «Statistiske undersøkelser viser at det i mange tilfeller er slik at de som har tatt sitt eget liv, tidligere har gjort selvmordsforsøk eller kommet med antydninger eller trusler i den retningen,» skriver dr.philos. Kathleen McCoy. «Hvis du har en sønn eller datter i tenårene som så mye som antyder at han eller hun går med selvmordstanker, bør du straks vie dette full oppmerksomhet og kanskje søke profesjonell hjelp.»

Det at stadig flere unge sliter med depresjon, understreker nødvendigheten av at foreldre og andre voksne tar det alvorlig hvis en gutt eller jente på en eller annen måte antyder at han eller hun ønsker å ta sitt eget liv. «I nesten alle de selvmordstilfellene jeg har undersøkt, var de antydningene som de unge hadde kommet med om sine planer, blitt oversett eller bagatellisert,» skriver dr. Andrew Slaby. «Familiemedlemmer og venner forstod ikke alvoret i de forandringene de så. De var opptatt av konsekvensene og ikke av det underliggende problemet, og dermed ble diagnosen ’familieproblemer’ eller ’narkotikamisbruk’ eller ’anoreksi’. I noen tilfeller fikk de unge behandling for sitt sinne, sin forvirring og sin irritabilitet, men ikke for sin depresjon. Det underliggende problemet forble uløst og var som en verkebyll.» — No One Saw My Pain.

Budskapet er tydelig: Ta selv de minste antydninger om selvmordsplaner alvorlig!

[Bilde på side 7]

I noen tilfeller kan opprørsk oppførsel være et tegn på depresjon

[Bilde på side 7]

Deprimerte tenåringer mister ofte interessen for aktiviteter de tidligere har vært engasjert i