Er menneskene i ferd med å ødelegge sin egen matforsyning?

«Den virkelige utfordringen vi står overfor i dag, [er] ikke gjeld og underskudd eller global konkurranse, men behovet for å finne ut hvordan vi kan leve et rikt og tilfredsstillende liv uten å ødelegge jordens biosfære, som opprettholder alt liv. Menneskene har aldri før stått overfor en slik trussel: ødeleggelsen av nettopp de elementene som holder oss i live.» — Genetikeren David Suzuki.

DET er lett å ta et eple for gitt. Hvis du bor på et sted hvor det dyrkes mye epler, går du kanskje ut fra at de er lette å få tak i, og enda bedre, at du kan velge mellom et stort utvalg. Men visste du at det antagelig er langt færre sorter å velge mellom i dag enn det var for hundre år siden?

Mellom 1804 og 1905 ble det dyrket 7098 forskjellige eplesorter i USA. I dag er 6121 av disse — 86 prosent — forsvunnet. Noe lignende har skjedd med USAs pærer. Omkring 88 prosent av de 2683 sortene som en gang ble dyrket, er nå forsvunnet. Og når det gjelder grønnsaker, er tallene enda mer skremmende. Noe er i ferd med å forsvinne, og det kalles biologisk mangfold — ikke bare den rike variasjonen når det gjelder plantearter, men også det rike mangfold av sorter innenfor hver art. Antall sorter innenfor de forskjellige grønnsakslagene som blir dyrket i USA, har sunket med 97 prosent på mindre enn 80 år! Men har dette mangfoldet egentlig noe å si?

Mange forskere sier at det har det. Selv om betydningen av biologisk mangfold fortsatt er omdiskutert, er det mange miljøverneksperter som sier at det er helt avgjørende for livet på jorden. De sier at det er av like stor betydning for de plantene vi dyrker til mat, som det er for dem som vokser vilt i skogene, junglene og utmarkene forskjellige steder på jorden. Også mangfoldet innenfor hver art er av betydning. Det at det finnes mange forskjellige rissorter, øker for eksempel sannsynligheten for at noen sorter kan være resistente mot vanlige sykdommer. Et skrift som blir utgitt av Worldwatch Institute, sa nylig at det framfor alt er én ting som kan komme til å vise menneskene hvor alvorlig det er å redusere jordens biologiske mangfold — innvirkningen på vår matvareforsyning.

Når planter blir utryddet, kan det ha innvirkning på matvekstene på minst to måter: for det første ved at viltvoksende slektninger av matvekstene blir utryddet, og dermed forsvinner en potensiell kilde til gener for framtidig foredling. Og for det andre kan det ha innvirkning på matvekstene ved at antall sorter innenfor hver art som dyrkes, blir redusert. Tidlig på 1900-tallet ble det antagelig dyrket over 100 000 lokale rissorter i Asia, hvorav minst 30 000 bare i India. Nå består 75 prosent av Indias risavlinger av bare ti sorter. Sri Lankas 2000 rissorter er praktisk talt blitt erstattet med kun 5 sorter. Mexico, maisdyrkingens hjemland, dyrker bare 20 prosent av de maissortene som fantes der i 1930-årene.

Men det er mer enn bare mat som står på spill. Omkring 25 prosent av de legemidlene som blir framstilt kommersielt, er utvunnet av planter, og det blir fortsatt  oppdaget nye medisinplanter. Ikke desto mindre blir stadig flere planter utryddet. Kan det være at vi virkeligheten er i ferd med å sage over nettopp den grenen vi sitter på?

Ifølge Den internasjonale naturvernunion står mer enn 11 000 av i alt 18 000 undersøkte plante- og dyrearter i fare for å bli utryddet. På slike steder som i Indonesia, Malaysia og Latin-Amerika, hvor store områder med skog er blitt ryddet for å gi plass til plantasjer, kan forskerne bare gjette seg til hvor mange arter som er i ferd med å bli — eller allerede er blitt — utryddet. Ikke desto mindre fortsetter utryddelsen ifølge noen «i et katastrofalt tempo,» melder bladet The UNESCO Courier.

Jorden produserer selvfølgelig fortsatt enorme mengder mat. Men hvor lenge kan en voksende befolkning fortsette å brødfø seg selv hvis jordens biologiske mangfold er i ferd med å forsvinne? Forskjellige land har reagert på slike bekymringer ved å opprette frøbanker som en forsikring mot at viktige planter skal gå tapt. Noen botaniske hager har påtatt seg oppgaven med å bevare forskjellige arter. Vitenskapen har også utviklet genteknologien, som er et nytt og kraftig redskap i denne henseende. Men kan frøbanker og vitenskapen virkelig løse problemet? Den neste artikkelen tar opp dette spørsmålet.