Fra våre lesere

Kronisk sykdom Takk for artikkelserien «Hvordan mestre livet som kronisk syk». [22. januar 2001] For fire år siden ble jeg utsatt for en ulykke. Mange ganger har jeg følt at det ville ha vært bedre om jeg hadde dødd. Jeg har ofte hukommelsestap, og det gir mange vanskelige dager. Disse artiklene var oppmuntrende for meg.

T.M., Japan

Fra jeg var 15 år gammel, har jeg hatt leddgikt, noe som er smertefullt. De opplysningene som kom fram i bladet, hjalp meg til å se at jeg trenger å stole mer på Jehova, som er «en borg på trengselens dag». — Nahum 1: 7.

Y.F.R., Colombia

Jeg er heltidsforkynner. Kort tid etter at jeg hadde flyttet for å tjene i et nytt område, fikk jeg vite at jeg har diabetes. Dere beskrev på en flott måte den strøm av følelser kronisk sykdom kan gi. Disse artiklene hjalp meg til å tenke over min egen situasjon på en mer likevektig måte, og de hjalp meg til å gjøre visse justeringer i livet mitt.

L.A., Italia

Vi er ikke syke, men de prinsippene som kom fram i artikkelen, har hjulpet oss med et problem vi står overfor. Som så ofte før var også dette bladet et svar på en konkret bønn.

R.P. og L.P., Sri Lanka

For noen uker siden fikk jeg vite at jeg har et karsinom, en kreftsvulst, i leveren. Dere kan sikkert forestille dere hvilken virkning dette hadde på meg, siden jeg hadde vært frisk inntil da. I dag tok jeg fram nummeret for 22. januar, og jeg slukte disse artiklene. De beskrev all min usikkerhet og alle mine tanker og følelser, men samtidig hjalp de meg til å se positivt på tingene.

J.E., Spania

Livshistorie Jeg skriver angående den gripende beretningen til Bill og Rose Meiners i artikkelen «Å sette seg mål er en hjelp til å takle tilbakeslag». [22. januar 2001] Det er oppmuntrende å lese om hvordan de har holdt ut i mer enn 50 år. Slike livshistorier rører ved de innerste følelser. Jeg vil at Bill og Rose skal vite at jeg ber spesielt for dem.

V.G., Italia

For dem av oss som er friske, er denne beretningen om en mann som har kjempet mot sykdommen sin i over 50 år, utrolig inspirerende. Den hjalp meg til å se at jeg, som er en frisk kvinne, bør sette pris på helsen min og få mest mulig ut av livet mitt.

P.V., Tsjekkia

Moren min har vært syk i nesten 20 år. Akkurat nå er hun fortvilt og lurer på hvorfor hun ikke kan få i det minste noe lindring. Jeg leste disse artiklene for henne, og jeg hadde også selv gagn av å lese dem. Nå forstår jeg hvorfor hun ofte er deprimert.

G.O.A., Nigeria

Bill og Rose, og også mange andre som må leve med kronisk sykdom, er så modige! Jeg tror at vi som har det så mye lettere, kan lære av deres eksempel. Bill og Rose, vær fortsatt sterke! Dere er et eksempel for oss!

I.S., Tyskland

Fast følge Jeg er 15 år gammel, og jeg likte artikkelen «De unge spør . . . Hva om foreldrene mine synes jeg er for ung til å ha fast følge?» [22. januar 2001] Andre elever på skolen spør meg om jeg er homofil fordi jeg ikke er sammen med noen. Vanligvis har jeg fortalt dem at foreldrene mine ikke gir meg lov til å ha fast følge, men jeg har alltid ønsket å gi dem et bedre svar. Nå som jeg har lest denne artikkelen, vet jeg hvordan jeg skal svare dem. Tusen takk for at dere tenker på oss tenåringer.

C.G., USA