Vi betrakter verden

Nåtidens «galeislaver»

«Titusener av sjøfolk på handelsskip behandles som slaver,» melder avisen International Herald Tribune. En rapport i regi av International Commission of Shipping viser at disse sjøfolkene «må finne seg i dårlige sikkerhetsforhold, overtid, utestående lønn, mangelfullt kosthold, slag og seksuelle overgrep». På noen skip risikerer besetningsmedlemmer som klager eller søker bistand fra fagforeninger, å bli svartelistet eller til og med bli kastet over bord. De fleste av disse «nåtidens slaver» kommer fra utviklingsland. På grunn av økonomiske problemer i hjemlandet har mange ikke andre muligheter til å tjene til livets opphold. Derfor er de ifølge den som har ledet arbeidet med rapporten, sårbare og blir «bedratt og utnyttet».

Kunnskap om «naturens hemmeligheter» går tapt

«FN anslår at opptil 90 prosent av verdens språk kan dø ut i løpet av de neste 100 årene, og med dem går også mye verdifull kunnskap om naturen tapt,» melder BBC News. Et språk er ofte et skattkammer av tradisjoner, sanger og fortellinger som formidles fra generasjon til generasjon og overbringer verdifull kunnskap om naturforhold og dyreliv. I lange tider har turkana, en folkegruppe i det nordvestlige Kenya, for eksempel holdt øye med hvordan visse fugler ter seg, og kan på bakgrunn av disse iakttagelsene forutsi når det kommer til å regne. Dette hjelper dem til å avgjøre når de skal plante. Hvis språket deres dør ut, kommer mange generasjoners verdifulle kunnskaper til å gå tapt. Man vet at 234 språk allerede har dødd ut, og 2500 andre står i fare for å forsvinne. «Noen av naturens hemmeligheter, som naturfolk har henspilt på i sanger, fortellinger, kunst og håndverk, kan gå tapt for alltid,» sies det i FN-rapporten, som gjør oppmerksom på at dette øker faren for at avlinger slår feil.

Papir foretrekkes fortsatt

For over 25 år siden ble det spådd at bruken av papir ville synke når datamaskinene ble fast inventar på kontorene og informasjon kunne lagres elektronisk. Men etterspørselen etter papir øker fortsatt. Avisen The Vancouver Sun forteller at når det gjelder papir som brukes i kopieringsmaskiner og telefaksapparater, brukte kanadierne 25 prosent mer i 1999 enn i 1992. Dette utgjør «30 kilo papir pr. år for hver kanadier, barn inkludert». En undersøkelse blant kontorfolk har vist at selv om de først får se de aktuelle opplysningene på dataskjermen, er det fortsatt mange som gjerne vil ha en utskrift. Det samme gjelder de som har PC hjemme, ifølge avisen. Barn er blitt «storforbrukere av papir», ettersom de gjerne vil ha en utskrift av alt de lager eller ser på dataskjermen.

Organisert kriminalitet — en trussel

«Internasjonale forbryterorganisasjoner utgjør nå en større trussel mot vanlige menneskers sikkerhet enn krig gjør.» Ifølge nyhetsbyrået Agence France-Presse var dette et av de punktene som ble framholdt på en konferanse om kriminalitet over landegrensene som ble avholdt i Tokyo for ikke så lenge siden. Pino Arlacchi, som er generaldirektør for FNs kontor for narkotikakontroll og forebygging av kriminalitet, talte ved konferansen og sa blant annet: «Den internasjonale kriminaliteten har nådd et nivå og en intensitet som overgår det som myndigheter og vanlige mennesker er villig til å godta.» Han omtalte menneskehandelen som den mest hurtigvoksende form for internasjonal kriminalitet og nevnte at én million kvinner og barn blir bortført fra sitt hjemland av forbryterbander som tjener store penger på dette. Bunmei Ibuki, den tidligere lederen for politiet i Japan, sa: «Ikke noe enkelt land kan selv få bukt med den organiserte internasjonale kriminaliteten. Derfor blir det stadig viktigere å få vedtatt regionale eller globale lover og å håndheve dem.»

Skrot i verdensrommet

Da menneskene begynte å våge seg ut i verdensrommet for omkring 40 år siden, begynte de samtidig å forvandle området rundt jorden til en avfallsplass. Ifølge avisen The News, som kommer ut i Mexico by, er det blitt skutt opp nesten 4000 raketter, som er blitt til «mer  enn 23 000 synlige objekter i rommet, hvorav hver er større enn en cricketball» eller en tennisball. Av disse er omkring 6000 «skrot», som til sammen veier anslagsvis 1800 tonn. Sammenstøt mellom slike objekter har skapt omkring 100 000 mindre vrakdeler. De utgjør riktignok ingen fare for jorden, men er på grunn av sin fart en alvorlig fare for romfartøyer. Et lite stykke metall som beveger seg i en fart av 50 000 kilometer i timen, kan knuse et vindu i en romstasjon, forårsake et hull i et solcellepanel eller punktere drakten til en astronaut som befinner seg utenfor et romfartøy. Avisen melder at den amerikanske romorganisasjonen NASA «holder på å utvikle prosjektet Orionlaseren — en ’kosmisk kost’ som kan feie himmelen fri for søppel. Tanken er å sprenge skrotet ved hjelp av laserstråler, . . . slik at det skyves inn i jordens øvre atmosfære, hvor det kan brenne opp uten å volde skade».

Stadig flere hjemløse

«I den universelle menneskerettighetserklæringen av 1948 beskrev FN retten til en passende bolig som grunnleggende, men mer enn et halvt århundre senere er man på ingen måte sikret retten til å bo trygt,» sies det i en melding fra BBC News. En FN-rapport av ny dato anslår at det på verdensbasis finnes 100 millioner hjemløse — deriblant over 30 millioner barn — og gjør oppmerksom på at situasjonen er i ferd med å forverre seg. I utviklingsland skyldes problemet ifølge FN hovedsakelig den store tilstrømningen til byene. I Sørøst-Asia og i Afrika er det for øvrig omkring 600 millioner mennesker som bor i overfylte hus av dårlig kvalitet og uten vann og tilfredsstillende sanitærforhold. Det finnes også hjemløse i mer velstående land. I USA er det sannsynligvis hele 700 000 mennesker som bor på gaten. Noen steder i Vest-Europa er 12 av 1000 personer hjemløse.

«En utdøende kunstart»?

«Lommetyveri er en utdøende kunstart i Osaka» i Japan, ettersom «unge mennesker ikke lenger er interessert i å utvikle de nødvendige ferdighetene,» skriver avisen Asahi Evening News. Ifølge en politimann tar det flere år å lære å bli en dyktig lommetyv. Det ser ut til at unge kriminelle foretrekker enklere måter å stjele på. Veskenapping, for eksempel, blir stadig mer populært. En tredjedel av alle dem som i fjor ble arrestert i Osaka mistenkt for lommetyveri, var 60 år eller eldre. Den eldste, en mann på 78 år, ble arrestert for tolvte gang. Han ble grepet på fersk gjerning idet han var i ferd med å rappe et brilleetui fra en eldre kvinnes håndveske. «Han ser så dårlig at han stjal et brilleetui i den tro at det var en lommebok,» fortalte en etterforsker.

Forbilder bak rattet

«Foreldre må være klar over at de kan være forbilder for barna sine både før barna får sertifikat, og mens de lærer å kjøre bil,» sier Susan Ferguson ved Insurance Institute for Highway Safety. Bladet New Scientist forteller at hun og kollegene hennes har sett nærmere på skademeldingene til 140 000 amerikanske familier og sammenlignet foreldre og deres barn mellom 18 og 21 år. Hvis foreldrene hadde vært implisert i tre eller flere bilulykker i løpet av fem år, var det 22 prosents større sannsynlighet for at barna kom til å forårsake skader på bilen sin, enn hvis foreldrene ikke hadde vært innblandet i ulykker. Noe lignende var tilfellet når det gjaldt slike brudd på trafikkreglene som det å kjøre for fort eller å kjøre på rødt lys. Hvis foreldrene brøt trafikkreglene, var det 38 prosents større sannsynlighet for at barna gjorde det samme. «Foreldre bør foregå med et godt eksempel,» sier Jane Eason ved Storbritannias kongelige selskap for forebygging av ulykker. «Barn bør lære om trafikksikkerhet så tidlig som mulig.»

«Verdens største organisme»

«Verdens største organisme, en sopp som kalles Armillaria ostoyae, brer seg stort sett ubemerket i de eviggrønne skogene i det østlige Oregon» i USA, sies det i bladet National Wildlife. «Soppen er minst 2400 år gammel og dekker et areal på mer enn 900 hektar . . . , ifølge de forskerne ved det amerikanske skogvesenet som oppdaget den.» Soppen vokser under bakken, og den brer seg sakte, ofte fra tre til tre ved hjelp av trærnes røtter. Den har imidlertid en «mørk side,» forteller skogvokterne. «Armillaria er årsak til en sykdom i trærnes røtter som med tiden kan føre til at trærne dør,» skriver bladet.