Hva Bibelen sier

I hvilken grad viser Gud toleranse?

«ENDA DET ER [GUDS] VILJE Å VISE SIN VREDE OG Å GJØRE SIN MAKT KJENT, [HAR HAN] MED STOR LANGMODIGHET . . . TOLERERT VREDENS KAR, SOM VAR GJORT EGNET TIL TILINTETGJØRELSE.» — ROMERNE 9: 22.

GJENNOM hele historien har Gud tolerert mye ondskap. For over 3000 år siden sukket Job: «Hvorfor er det slik at de onde forblir i live, er blitt gamle og også er blitt overlegne i velstand? Deres avkom er grunnfestet hos dem for deres ansikt og deres etterkommere for øynene på dem. Husene deres er freden selv, fri for redsel, og Guds kjepp er ikke over dem.» (Job 21: 7—9) Også andre mennesker med kjærlighet til rettferdighet, deriblant profeten Jeremia, har gitt uttrykk for bekymring over at Gud tilsynelatende ser gjennom fingrene med det de onde gjør. — Jeremia 12: 1, 2.

Hvordan ser du på dette? Synes du det er merkelig at Gud tillater det onde? Tenker du noen ganger som så at Gud burde få opp farten og tilintetgjøre alle de onde med én gang? Tenk over det Bibelen sier om grensene for Guds toleranse og om grunnene til at han viser toleranse.

Hvorfor viser Gud toleranse?

For det første må vi spørre: Hvordan kan det ha seg at Gud, som har de aller høyeste normer for rettferdighet, i det hele tatt tolererer ondskap? (5. Mosebok 32: 4; Habakkuk 1: 13) Betyr det at han ser gjennom fingrene med onde handlinger? Slett ikke! Vi kan illustrere dette: Tenk deg at en kirurg bryter elementære regler for hygiene og også utsetter pasientene sine for store smerter. Ville han ikke raskt bli fjernet fra sin stilling hvis han arbeidet på et sykehus? Men under visse omstendigheter ville man måtte tolerere nettopp dette. I en krisesituasjon, for eksempel på en slagmark, måtte man vel tolerere at en kirurg arbeidet under primitive og farlige forhold og kanskje også brukte utstyr og instrumenter som normalt ville bli regnet for å være for dårlige, synes du ikke?

På lignende måte vil Gud i dag tålmodig tolerere mye som for ham er fullstendig uakseptabelt. Selv om han hater det onde, tillater han det midlertidig. Han har gode grunner for dette. For det første kan de viktige stridsspørsmålene som ble reist i og med Satans opprør i Edens hage, bli avgjort en gang for alle. Disse stridsspørsmålene dreier seg om hvorvidt Guds styre er rett og rettferdig. For det andre får de som gjør onde ting, tid og mulighet til å forandre seg.

En barmhjertig, tålmodig Gud

Våre første foreldre, Adam og Eva, fulgte Satan i hans opprør mot Gud. Gud kunne med full rett ha tilintetgjort dem der og da. I stedet viste han barmhjertighet og tålmodighet, idet han kjærlig lot dem få lov til å få barn. Men de barna de fikk, var i en syndig tilstand da de ble født, og det er også alle deres etterkommere. — Romerne 5: 12; 8: 20—22.

Gud satte seg fore å redde menneskeheten fra denne sørgelige tilstanden. (1. Mosebok 3:  15) Men fordi han forstår hvordan vi blir berørt av den ufullkommenheten vi har arvet fra Adam, viser han oss en enestående tålmodighet og barmhjertighet. (Salme 51: 5; 103: 13) Han er «rik på kjærlig godhet» og er rede og villig til å «tilgi i rikt mål». — Salme 86: 5, 15; Jesaja 55: 6, 7.

Guds toleranse har sine grenser

Det ville imidlertid være ukjærlig og urimelig av Gud å tillate onde gjerninger i all evighet. Ingen kjærlig far ville i det uendelige tolerere at et av barna hans med overlegg stadig påførte andre i familien store smerter. Gud vil alltid la det være likevekt mellom den tålmodighet han viser når det gjelder synd, og sine øvrige egenskaper, som kjærlighet, visdom og rettferdighet. (2. Mosebok 34: 6, 7) Så snart han har oppnådd hensikten med sin langmodighet, kommer han ikke til å tolerere det onde lenger. — Romerne 9: 22.

Apostelen Paulus viste dette tydelig. Ved en anledning sa han: «I de generasjoner som er gått, har [Gud] tillatt alle nasjonene å gå sine egne veier.» (Apostlenes gjerninger 14: 16) En annen gang talte han om at «Gud har . . . båret over med tidene med en slik uvitenhet» hos mennesker som har unnlatt å leve i samsvar med hans lover og prinsipper. «Men nå,» fortsetter Paulus, «sier [Gud] til menneskene at de alle overalt skal angre.» Hvorfor skal de det? «For han har fastsatt en dag da han har til hensikt å dømme den bebodde jord i rettferdighet.» — Apostlenes gjerninger 17: 30, 31.

Høst gagn av Guds toleranse nå

Ingen må derfor tro at han kan sette Guds lover til side og deretter nærmest likeglad be Gud om tilgivelse bare for å unnslippe konsekvensene av sine handlinger. (Josva 24: 19) I det gamle Israel var det mange som trodde at de kunne det. De ville ikke forandre seg. De overså hensikten med at Gud viste toleranse og tålmodighet. Gud tolererte ikke deres ondskap i det uendelige. — Jesaja 1: 16—20.

For å unngå å bli rammet av Guds endelige dom må et menneske ifølge Bibelen ’vise anger’ — det vil si at man med sorg i hjertet vender seg til Gud og erkjenner sin ufullkomne, syndige tilstand og så oppriktig vender seg bort fra det onde. (Apostlenes gjerninger 3: 19—21) Jehova Gud vil da tilgi en på grunnlag av Kristi gjenløsningsoffer. (Apostlenes gjerninger 2: 38; Efeserne 1: 6, 7) Og til sin fastsatte tid vil Jehova Gud oppheve de sørgelige virkningene av den adamittiske synd. Det vil bli «en ny himmel og en ny jord», hvor Jehova ikke lenger vil tolerere «tilstedeværelsen . . . av ting som roper etter å bli tilintetgjort». (Åpenbaringen 21: 1—5; Romerne 9: 22, Phillips’ oversettelse) For et storslagent resultat av Guds toleranse, som er usedvanlig stor, men ikke uten grenser!

[Bilde på side 23]

Gud tillot at Adam og Eva fikk barn