Kylling — populær mat mange steder

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I KENYA

DET finnes tamhøns i nesten alle land i verden. Det er antagelig verdens vanligste fugleart — man har anslått at det finnes over 13 milliarder tamhøns! Kylling- og hønsekjøtt er så populært at det forbrukes over 33 milliarder kilo i året. Og på verdensbasis legger høner cirka 600 milliarder egg i året.

I land i Vesten er det stor kyllingproduksjon, og kylling er forholdsvis billig mat. For flere tiår siden ble de amerikanske velgerne lovt at det skulle være en kylling i hver gryte hvis bare en bestemt presidentkandidat ble valgt. I dag er ikke kylling lenger den luksus det en gang var, og ikke noe som er forbeholdt minoriteten. Hvordan gikk det til at tamhøns ble så utbredt? Og hva med fattige nasjoner? Kommer de til å nyte godt av denne overfloden?

Fuglens historie

Tamhøns nedstammer fra bankivahøns, eller rød jungelhøns, som lever i Asia. Mennesket oppdaget tidlig at høns lett kunne gjøres til husdyr. For cirka 2000 år siden snakket Jesus Kristus om hvordan en høne samler kyllingene under sine beskyttende vinger. (Matteus 23: 37; 26: 34) Det at han brukte en slik illustrasjon, viser at folk generelt var godt kjent med denne fuglen. Men det var først på 1800-tallet at masseproduksjon av kylling og egg ble et forretningsforetagende.

I dag er kylling helt klart det mest populære fjærfekjøttet. Millioner av husholdninger driver hønsehold — også familier i byer — til eget bruk og for å tjene penger. Det er få husdyr som kan ales opp så mange forskjellige steder i verden som høns kan. Mange land har avlet fram raser som er spesielt tilpasset deres klima og behov. Noen av disse er australorp i Australia; de kjente italienerhønsene, som opprinnelig kommer fra middelhavsområdet, men som er ganske vanlige i USA og flere andre land; new hampshire, plymouth rock, rød rhode island og wyandotte, som alle blir oppdrettet i USA;  cornish, orpington og sussex, som finnes i Storbritannia.

Takket være avanserte vitenskapelige metoder er kyllingoppdrett blitt en av de mest vellykkede landbruksnæringene. I USA må gårdbrukerne rette seg etter strenge krav til fôring, hønsebur og systematisk sykdomskontroll. Mange kritiserer teknikkene i masseproduksjonen og mener at de er ubarmhjertige. Men det har ikke hindret gårdbrukere i å utvikle stadig mer effektive oppdrettsmetoder. Moderne teknikk gjør det nå mulig for bare én person å holde mellom 25 000 og 50 000 kyllinger. Det tar ikke mer enn tre måneder før fuglen har oppnådd ønsket vekt og kan selges. *

Populært på menyen

Nesten uansett hvilket hotell eller spisested du besøker, vil du finne at det står kylling på menyen. Og mange av de restaurantkjedene verden over som selger hurtigmat, har spesialisert seg på kylling. I noen samfunn er det fremdeles kylling som blir valgt til spesielle anledninger. I noen land, for eksempel i India, har man funnet opp fascinerende måter å servere kylling på. Slike retter som kylling med chilipepper, lal murgi, kylling i strimler, kurgi murgi, og kylling i ingefær, adrak murgi, smaker virkelig godt.

Hvorfor er det så populært med kylling? Én grunn er at det er få matvarer som passer så bra sammen med mange forskjellige krydder som kylling gjør. Hvordan foretrekker du kyllingen tilberedt? Stekt i panne eller ovn, grillet, bresert eller i gryte? Nesten uansett hvilken kokebok man slår opp i, finner man en rekke kyllingoppskrifter, utarbeidet med tanke på å få kyllingen til å smake best mulig.

Kylling er forholdsvis rimelig i mange land, siden det er så lett å få tak i. Ernæringseksperter er også begeistret for kyllingkjøtt, for det inneholder proteiner, vitaminer og mineraler som kroppen trenger. Samtidig har kylling  lavt kaloriinnhold og lavt innhold av mettet fett og andre fettstoffer.

Mat til dem som bor i utviklingsland

I en rapport som en arbeidsgruppe for et råd for landbruksvitenskap og -teknologi har utarbeidet, sies det: «Man har beregnet at verdens befolkning vil øke til 7,7 milliarder innen år 2020 . . . Men den største befolkningsøkningen (95 %) kommer sannsynligvis til å skje i utviklingsland.» Tatt i betraktning at cirka 800 millioner allerede lider av underernæring, er dette virkelig en dyster uttalelse.

Mange fagfolk mener at tamhøns kan spille en viktig rolle både med hensyn til det å skaffe mat til dem som sulter, og med hensyn til det å gi bønder sårt tiltrengte inntekter. Problemet er at det kan være vanskelig for fattige bønder å drive hønseoppdrett i stor målestokk. Én grunn til det er at høns i fattige land vanligvis blir oppdrettet på små gårder på landsbygda eller i bakgårder. Og i slike land blir kyllingene sjelden holdt i beskyttede omgivelser. Om dagen får fuglene vandre fritt omkring og lete etter mat, og om kvelden kommer de tilbake og vagler seg i trær eller i metallbur.

Ikke overraskende dør mange av de fuglene som blir oppdrettet på den måten — noen får den dødelige newcastle disease, og andre blir tatt av rovdyr eller av mennesker. De fleste av bøndene har verken ekspertise eller midler til å fôre fuglene riktig, til å sørge for ordentlige bur eller hønsehus til dem eller til å beskytte dem mot sykdommer. Det er derfor blitt satt i gang programmer for å lære opp bønder i utviklingsland. FNs organisasjon for ernæring og landbruk satte for eksempel nylig i gang et femårig prosjekt som skal «hjelpe de fattige på landsbygda i Afrika gjennom økt fjærfeproduksjon».

Det gjenstår fortsatt å se hvilket utfall disse velmenende tiltakene vil få. Det er i hvert fall tankevekkende for dem som bor i mer velstående land, at noe så vanlig som kylling kan være luksus for de fleste av jordens innbyggere. For mange kan tanken om «en kylling i hver gryte» virke som en urealistisk drøm.

[Fotnote]

[Ramme/bilder på side 21]

Trygg håndtering av rått fjærfekjøtt

«I rått fjærfekjøtt kan det være potensielt farlige organismer, for eksempel salmonellabakterier, så det er viktig å være nøye når man tilbereder slikt kjøtt. Vask alltid hendene, skjærefjølen, kniven og fjærfesaksen i kokvarmt såpevann før og etter behandlingen av kjøttet. Det er lurt å bruke en skjærefjøl som kan vaskes ved høy temperatur . . . og, hvis mulig, å ha en egen skjærefjøl til rått fjærfekjøtt. La frossent fjærfekjøtt tine helt før du tilbereder det.» — The Cook’s Kitchen Bible.

[Bilder på side 19]

Noen hønseraser er hvit italiener, grå jungelhøns, orpington, paduaner (polske høns) og trefarget sussex

[Rettigheter]

Alle bortsett fra hvit italiener: © Barry Koffler/www.feathersite.com

[Bilder på side 20]

Det er satt i gang tiltak for at bønder i utviklingsland skal få hjelp til å øke fjærfeproduksjonen

[Bilde på side 20]

I USA blir 90 prosent av kyllingene alt opp med tanke på kjøttproduksjon