Langrenn — skiglede, sunnhet og sinnsro

AV EN VÅKN OPP!-SKRIBENT I CANADA

«LANGLÄUFER LEBEN LÄNGER» — «Langrennsløpere lever lenger.» Dette tyske ordtaket understreker hvor sunt mange mener at langrenn er. Ja, i mange land med mye snø om vinteren går skiløypene på kryss og tvers i vinterlandskapet. I noen land er avstanden mellom byer og småsteder skiltet langs løypene, og det finnes også mange lysløyper. Noen skiløpere tar til og med lysløypa til og fra jobben.

Før 1960-tallet var det relativt få på verdensbasis som gikk langrenn, men de senere årene er det blitt populært mange steder verden over. Noen regner med at det årlig er fire millioner bare i Nord-Amerika som går langrenn. Hva er det som gjør at mange liker langrenn? Langrenn er forholdsvis enkelt, og det er billig. Sammenlignet med alpin skiidrett, for eksempel slalåm, som i mange land er mer vanlig enn langrenn, er noen sider ved langrenn ukomplisert. En slalåmkjører trenger spesialutstyr og bruker ofte klær som koster forholdsvis mye. Han må reise til spesialpreparerte slalåmbakker, og der må han kanskje både kjøpe et dyrt heiskort og stå i lang kø ved skiheisen. Slalåmkjøring krever også visse fysiske ferdigheter — som mange nybegynnere ikke har. Men praktisk talt hvem som helst uansett alder kan gå langrenn. Det eneste man trenger, er noen centimeter snø, litt trening og noen forholdsvis rimelige ski, skistøvler og staver.

Det kan virkelig være en flott opplevelse å gå på ski. Skiløperen kan praktisk talt gå hvor han vil — over jorder og enger, over  vann og bekker der isen har lagt seg, i stille skoger og snødekte daler, på fjell og vidde. Langrenn kan gi anledning til meditasjon og ettertanke — man kan betro seg til Skaperen og takke ham for livets undere. Vinteren setter et enestående preg på Jehova Guds skaperverk. Når det glitrende snøteppet legger seg over landskapet, dempes alle lyder. Terrenget ser nytt og rent ut, som om det bare venter på å bli utforsket. Å gli gjennom en skog med trær som er hvite av rimfrost, gjør godt for både hjerte og sinn. Støyen fra vår mekaniserte verden forsvinner, og snart hører man bare den svisjende lyden som skiene lager.

Det er sosialt å gå på ski sammen med familien eller med en gruppe venner — det knytter folk sammen. I nordeuropeiske land tar noen familier tog eller buss til et sted som ligger to—tre mil unna, og går så på ski hjem.

Historikk

Skigåing er langt ifra noe nytt. I 1927 ble det funnet noen flere tusen år gamle helleristninger på Rødøya i Alstahaug kommune i Nordland. Én figur forestiller en jeger som tydeligvis har på seg en haremaske. Det ser ut som han går på et par svært lange ski. I den senere tid har man funnet flere hundre forhistoriske ski i god stand i torvmyrer i Norden. På grunn av de lange vintrene med mye snø var ski et nødvendig framkomstmiddel for nordboerne i gammel tid. Skigåing var en så viktig del av levemåten at de til og med tilbad og æret en skigud og en skigudinne. Flere byer og småsteder i Norge og i Sverige har fortsatt navn som inneholder elementer  fra norrøn mytologi. Navnet Skandinavia hentyder muligens til Skade, som var skigudinnen.

Skigåing har nok vært en nødvendig del av livet i Norden i mange hundre år, men som internasjonal idrett ble det ikke populært før på 1800-tallet. På den tiden forbedret nordmennene de tradisjonelle skiene ved å forme, spisse og videreutvikle dem. De utviklet også en anordning av hælbånd og tåbånd, som ble forløpere for moderne bindinger. I det kuperte landskapet i Telemark ble det snart arrangert en rekke konkurranser. Man mener at det første skirennet med tidtaking som det finnes opptegnelser fra, ble holdt der. Vinneren brukte cirka 30 minutter på en fem kilometers løype. Kort tid etter dette ble det populært med langrennskonkurranser i nordeuropeiske land, men det var en annen begivenhet som introduserte skiløping for resten av verden.

I 1888 ledet naturforskeren Fridtjof Nansen en ekspedisjon tvers over Grønland på ski. Etterpå skrev han bok om sine opplevelser, og i 1891 ble denne boken oversatt til engelsk, fransk og tysk. Beretningen skildrer den krevende ferden over det golde arktiske landskapet, og den fengslet sine viktorianske lesere. Den vakte romantiske forestillinger om å erobre den ville ødemarken.

På 1960-tallet ble forholdene mange steder lagt til rette for at familier kunne gå på ski sammen, og langrenn som familieaktivitet ble lansert i stor skala. Det ble opprettet en rekke skisentre som spesialiserte seg på langrenn. Fabrikanter merket seg dette, og det kom nytt og avansert utstyr på markedet. Motebransjen kom også på banen og gjorde at langrennssporten ble forbundet med stil og eleganse. Folks etterspørsel etter skiterreng førte til at mange bykommuner konkurrerte om å lage skiløyper i alle tenkelige tilgjengelige områder, deriblant på golfbaner og i parker.

Sunt for kroppen

Langrenn går for å være en av de tryggeste av de populære idrettene. Hvis man faller, kan man nok få en liten forstuing, men alvorlige skader hører til sjeldenhetene. De forekommer vanligvis bare når langrennsløperen begir seg ut i svært bratt og ulendt terreng.

 Bevegelsene i langrenn er jevne og rytmiske, så muskler og ledd blir sjelden overbelastet eller skadet. Idrettsleger foreskriver gjerne skigåing for dem som har fått skader som følge av jogging eller sykling. Det er en av de få aktivitetene der man bruker så godt som alle de store muskelgruppene, så skiløperen får trent hele kroppen. Langrenn er veldig bra for hjertet og lungene, og aktive skigåere har vanligvis lavere blodtrykk og puls enn folk som ikke trener. Langrennsløpere blir sett på som noen av verdens best trente idrettsutøvere.

Kombinasjonen av den lave risikoen for skader og de jevne, dynamiske bevegelsene gjør langrenn ideelt også for eldre. I noen nordeuropeiske land er det helt vanlig å se eldre som er ute og går på ski.

Kroppen produserer mye varme når man går på ski, så man kan ha det ganske behagelig selv om det er kaldt. Også på de kaldeste dagene er det vanlig at konkurranseløpere stiller i tynne trikoter, ofte uten hansker. Men turløpere må passe på at de beskytter hendene og føttene mot kulden. Erfarne friluftsmennesker kler seg gjerne i flere lag. Innerst har de gjerne et lag i ull eller kunstfiber og ytterst et lag som er vanntett og vindtett. Dermed kan de regulere kroppstemperaturen slik at det hele tiden føles behagelig. De bare tar av og på lag etter behov. Fornuftige foreldre bør passe på at barna er riktig kledd, for den lille kroppen til et barn blir mye fortere kald enn kroppen til en voksen. Fordi barna mister varme fra huden svært raskt, har de lettere for å få forfrysninger.

Få større glede av vinteren

«Kan du gå, så kan du gå på ski.» Dette er en vanlig oppfatning blant dem som går langrenn, for man bruker omtrent de samme bevegelsene i skisporet som når man går. Uttalelsen er til en viss grad riktig, men noen vil kanskje ha nytte av en time eller to med en kvalifisert instruktør. Det finnes skiforeninger og skisentre som tilbyr undervisning for enkeltpersoner eller grupper, og på kort tid kan nybegynneren lære seg det grunnleggende i langrenn — å gå på flatmark og i motbakke, å manøvrere seg ned unnabakker og, selvfølgelig, å stoppe! Etter en innføring i disse grunnleggende ferdighetene er de fleste rustet til å gå ut og gi seg i kast med terrenget.

«Ingenting styrker musklene og gjør kroppen så sterk og smidig,» sa Fridtjof Nansen i 1890 om langrenn. Kanskje du også liker å gå langrenn — en aktivitet som kan gi stor glede om vinteren.

[Bilder på sidene 24 og 25]

Det er relativt rimelig å drive med langrenn, og folk i alle aldere kan gjøre det

[Bilde på side 26]

Helleristning av en skiløper

[Rettigheter]

Foto: Inge Ove Tysnes / Syv søstre forlag

[Bilde på side 26]

Gamle ski fra Voss

[Rettigheter]

Foto: © Universitetets kulturhistoriske museer, Eirik Irgens Johnsen