Vi betrakter verden

Regnskogområder

Inntil ganske nylig kjente man ikke til regnskoger andre steder i India enn i delstaten Kerala i den sørlige delen av landet. Men så oppdaget miljøvernforkjemperen Saumyadeep Dutta et 500 kvadratkilometer stort regnskogområde i grensetraktene mellom de nordøstlige delstatene Assam og Arunachal Pradesh, opplyser bladet Down to Earth, som kommer ut i New Delhi. Det er et rikt og variert dyreliv i dette skogområdet — man har funnet «32 pattedyrarter og 260 fuglearter, deriblant slike sjeldne arter som elefant, tiger, treleopard, kinapangolin, leppebjørn, sambar, hulokgibbon, kalifasan, homrai og jungeland». Ikke desto mindre trues mange regnskogområder av stor internasjonal etterspørsel etter skogprodukter, sier Down to Earth. Noen naturforskere frykter at sterk beskatning av slike produkter kan medføre at regnskogene ikke blir bevart, men blir gjort om til jordbruksområder.

Tigerens brøl

Hvorfor har tigerens brøl øyensynlig en lammende virkning på dyr og også på noen mennesker? Forskere fra Fauna Communications Research Institute i Nord-Carolina i USA «har konstatert at tigeren sender ut lavfrekvent ’infralyd’, en knurring som er så dyp at mennesket ikke kan høre den,» melder London-avisen The Sunday Telegraph. Et menneske kan bare høre frekvenser over 20 hertz, men tigeren «blander infralydknurring på 18 hertz og enda lavere inn i det brølet som vi kan høre. Resultatet blir ifølge Elizabeth von Muggenthaler, instituttets bestyrer, at mennesker faktisk kan føle tigerens brøl, noe som kan skape en forbigående lammelse,» sier avisen. Selv erfarne tigertemmere har opplevd dette.

Kjøtt gjøres mørt med eksplosiver

Kokker har tradisjonelt gjort seigt kjøtt mørt ved å banke det med en biffbanker eller ved å tilsette et pulver som inneholder visse enzymer som får kjøtt til å mørne. Noen forskere i delstaten Maryland i USA har nå eksperimentert med å bruke kraftige sjokkbølger for å oppnå dette, melder bladet New Scientist. Forskerne legger kjøttet på en stålplate i bunnen av en avfallsdunk av plast, som fylles med vann. Så fyrer de av en sprengladning som svarer til en kvart dynamittkubbe, i dunken. «Vannet leder sjokkbølgene gjennom kjøttet,» heter det i artikkelen, «men den stakkars avfallsdunken blir sprengt i filler.» I tillegg til at eksplosjonen gjør kjøttet mørt, tar den knekken på E.coli og andre bakterier som kan forårsake matforgiftning. Randy Huffman ved American Meat Institute poengterer imidlertid at «den virkelige utfordringen vil ligge i å integrere dette i en løsning som er tilpasset virkelighetens verden».

Skip sprer sykdommer

«Ballastvann i skip sprer sykdommer rundt i hele verden, noe som utgjør en trussel mot både mennesker og dyr og også mot plantelivet,» sier London-avisen The Daily Telegraph. Ballastvannet, som stabiliserer skipene, blir tømt ut enten i rom sjø eller i de havnene som skipene anløper. Forskere ved Smithsonian Environmental Research Center i Maryland i USA har funnet ut at ballastvann i havgående skip inneholder store mengder bakterier og virus. Det ble tatt prøver av ballastvannet i 15 skip som anløp Chesapeake Bay, og det viste seg at planktonet i samtlige prøver inneholdt kolerabakterien. En liter ballastvann inneholdt gjerne omkring 830 millioner bakterier og 7,4 milliarder virus, til sammen mellom seks og åtte ganger antallet av andre organismer.

For mange leker

«Barn er ifølge en nyere vitenskapelig undersøkelse i ferd med å miste evnen til å leke skikkelig, fordi de får for mange leker og spill,» sier London-avisen The Sunday Times. Noe av bakgrunnen for den britiske undersøkelsen er bekymring over at «barndomstiden ugjenkallelig er i forandring fordi foreldre i stedet for å bruke tid sammen med barna gir dem leker og lar dem sitte foran datamaskinen eller TV-en». Etter å ha studert 3000 barn i alderen tre til fem år trakk professor Kathy Sylva ved Oxford universitet denne konklusjonen: «Når de har svært mange leker, later det til at de har lettere for å bli distrahert enn ellers, og når barn blir distrahert, verken lærer eller leker de godt.»

 Depresjon på arbeidsplassen

«På arbeidsplassen . . . blir det raskt og ukontrollert mer og mer engstelse, utbrenthet og depresjon,» melder London-avisen The Guardian. Ifølge FNs internasjonale arbeidsorganisasjon har opptil tre av ti arbeidstakere i Storbritannia psykiske problemer, og hos hver tiende arbeidstaker i USA er det konstatert klinisk depresjon. Nesten 7 prosent av alle tilfeller av førtidspensjonering i Tyskland skyldes depresjon. I Finland har over halvparten av arbeidsstokken stressrelaterte symptomer. I Polen økte folks bekymring på grunn av stigende arbeidsledighetstall med 50 prosent i 1999, og samtidig økte antall selvmord. Artikkelen i The Guardian forutsier at den kontinuerlige overgangen til ny teknologi og nye prinsipper for bedriftsledelse vil føre til at depresjon blir et sterkt økende problem. Og den advarer om at «stress og mentale lidelser innen 2020 vil være en større årsak til tapt arbeidstid enn trafikkulykker, aids og vold».

Stigende kostnader på grunn av kriminalitet

«Kriminaliteten i England og Wales koster samfunnet 60 milliarder pund [782 milliarder kroner] i året,» melder London-avisen The Independent. Dette tallet, som av innenriksdepartementet blir beskrevet som et forsiktig anslag, utgjør 6,7 prosent av Storbritannias bruttonasjonalprodukt. Mord og andre former for drap er de klart mest kostbare forbrytelsene. Slike forbrytelser koster samfunnet over en million pund pr. tilfelle i gjennomsnitt, mens andre alvorlige voldsforbrytelser gjennomsnittlig koster 19 000 pund pr. tilfelle. Kostnader på grunn av svindel og falskneri utgjør nesten en fjerdedel av de totale kostnadene. Disse tallene omfatter ikke «den pris som betales i form av frykten for å bli utsatt for noe kriminelt, virkningen på ofrenes familie, de pengene regjeringen bruker på kriminalitetsforebyggende tiltak, . . . eller de pengene som går til forsikringsutbetalinger,» tilføyer avisen.

Ugress bedre enn pesticider

Østafrikanske bønder bruker nå ugress i stedet for pesticider for å få bedre maisavlinger, melder bladet New Scientist. Maisbønder i Øst-Afrika kjemper med to organismer som gjør alvorlig skade. Den ene er Striga hermonthica, en snylteplante som årlig ødelegger maisavlinger til en verdi av 90 milliarder kroner. Den kenyanske forskeren Ziadin Khan har oppdaget at denne snylteplanten ikke vil vokse i åkeren hvis et ugress som kalles desmodium, blir plantet mellom maisradene. Den andre er larven til insektarten Chilo suppressalis, som hvert år vanligvis fortærer en tredjedel av maisavlingen. Khan har oppdaget at larvene foretrekker å ete av en gressart som finnes lokalt, Pennisetum purpureum. Ved å plante dette gresset på markene lokker bøndene insektene bort fra maisen. Et klebrig stoff som gresset produserer, fanger larvene og dreper dem. «Det er bedre enn pesticider og mye billigere,» sier Khan. «Og det har ført til at avlingene her i området har økt med mellom 60 og 70 prosent.»

Arkeolog avslørt for bedrag

En av Japans fremste arkeologer, en som har skaffet seg litt av et ry på grunn av tilsynelatende forbløffende oppdagelser, er blitt avslørt i å jukse. Et videokamera montert av avisen Mainichi Shimbun filmet ham i ferd med å grave ned noen kulturgjenstander av stein før den gruppen som skulle stå for utgravingen, kom til stedet. Han kunne ikke bortforklare bevisene og innrømmet at han hadde gravd ned noen gjenstander fra sin egen samling. Nå blir alle resultatene av hans 30-årige arbeid gjennomgått på nytt. Flere forlag regner med å måtte revidere arkeologiske oppslagsverk og lærebøker i arkeologi på grunn av dette.

Ulykker som rammer barn

Ulykker er den viktigste årsaken til dødsfall blant barn i verdens rikeste nasjoner, ifølge en forskningsrapport fra FNs barnefond (UNICEF) som omfatter 26 land. «Ulykkesskader var årsak til nesten 40 prosent av alle dødsfall blant barn i alderen 1—14 år i de landene som undersøkelsen omfattet,» sier den japanske avisen Mainichi Daily News, som også opplyser at det dreier seg om 20 000 dødsfall hvert år. Blant de faktorene som fører til økt risiko for at barn skal bli skadet, er at de lever i fattigdom, at de blir oppdratt av bare den ene av foreldrene, at familier er store, og at foreldre er stoffmisbrukere. UNICEF maner til at man satser på «slikt som har vist seg å redde liv: hjelmer, lave fartsgrenser i tett befolkede områder, bilbarnestoler, sikkerhetsbelter, barnesikring på medisinbeholdere, røykvarslere i hjemmet og sikkerhetsforskrifter for lekeplasser».