Det er hjelp å få

«FØRTINI sovepiller i et beger. Skal jeg svelge dem eller ikke?» spurte en 28 år gammel mann i Sveits seg selv. Hans kone hadde tatt med seg barna og reist fra ham, og han hadde gått inn i en dyp depresjon. Straks han hadde helt innholdet i begeret i seg, sa han til seg selv: «Nei. Jeg vil ikke dø!» Heldigvis overlevde han og kan fortelle om det som skjedde. Slike impulsive handlinger fører ikke alltid til døden.

Alex Crosby ved det amerikanske senter for sykdomskontroll og forebyggelse sier angående selvmordsforsøk blant unge: «Hvis du kan forhindre det om så bare i noen få timer, kan det være at du avverger det. Hvis man griper inn, er det mange som kan forhindres i å løpe linen ut og gjennomføre et selvmord. Du kan redde livet deres.»

Mens professor Hisashi Kurosawa arbeidet ved sentret for livredding og nødssituasjoner ved en medisinsk høyskole i Japan, hjalp han flere hundre selvmordskandidater til å gjenvinne viljen til å leve. Hvis noen griper inn på en eller annen måte, er det altså mulig å redde liv. Hvilken hjelp er det behov for?

De underliggende problemene må løses

Som nevnt i den forrige artikkelen sier forskere at 90 prosent av dem som begår selvmord, har hatt psykiske lidelser eller  problemer knyttet til stoffmisbruk. Eve K. Mościcki ved det amerikanske institutt for mentalhygiene sier derfor: «Det største håpet om å forebygge selvmord i alle aldersgrupper ligger i forebygging av mentale lidelser og avhengighet.»

Dessverre har de som sliter med slike problemer, ofte liten lyst til å søke hjelp. Hvorfor vil de ikke det? «Fordi det er sterke fordommer ute i samfunnet,» sier Yoshitomo Takahashi ved et psykiatrisk institutt i Tokyo. Han tilføyer at selv folk som har en viss anelse om at de ikke er friske, derfor nøler med å søke behandling.

Noen lar likevel ikke skammen stoppe seg. Hiroshi Ogawa, en kjent programannonsør i japansk fjernsyn som i 17 år også har ledet sitt eget fjernsynsprogram, erkjente for en tid siden offentlig at han sliter med depresjon og til og med har vært nær ved å begå selvmord. «Depresjon blir sammenlignet med en vanlig forkjølelse som slår seg på sinnet,» sa Ogawa. Alle kan pådra seg det, men det er mulig å bli frisk, forklarte han.

Snakk med noen

«Når en person er alene med problemet sitt, vil han vanligvis oppfatte problemet som uforholdsmessig stort og tro at det er uløselig,» sier Béla Buda, en representant for helsemyndighetene i Ungarn som er sitert tidligere. Denne iakttagelsen understreker hvilken visdom som ligger i følgende gamle ordspråk i Bibelen: «En som isolerer seg, kommer til å søke sin egen selviske lengsel; all praktisk visdom vil han komme med utbrudd mot.» — Ordspråkene 18: 1.

Lytt til disse vise ordene. Du bør ikke bakse alene i et hav av overveldende personlige problemer. Prøv å finne noen som du kan stole  på, og som du kan betro deg til. «Men jeg har ingen som jeg kan betro meg til,» sier du kanskje. Ifølge psykiateren dr. Naoki Sato er det mange som føler det slik. Sato sier også at noen pasienter unngår å betro seg til noen fordi de ikke vil avsløre sine svakheter.

Hvor kan man finne et hørende øre? Mange steder kan man søke hjelp ved et senter for forebyggelse av selvmord eller ved å ringe en krisetelefon, eventuelt oppsøke en velrenommert lege som hjelper folk med følelsesmessige problemer. Noen sakkyndige anerkjenner også en annen kilde til hjelp: religionen. Hva slags hjelp kan religionen gi?

De fikk hjelp

Marin, en mann i Bulgaria som var ufør, hadde litt etter litt fått et sterkt ønske om å ta sitt eget liv. En dag kom han over det religiøse bladet Vakttårnet, som utgis av Jehovas vitner. Han tok imot tilbudet om å få besøk av Jehovas vitner hjemme hos seg. Marin forteller hva dette førte til: «Jeg lærte av dem at livet er en gave fra vår himmelske Far, og at vi ikke har rett til å skade oss selv eller med vilje gjøre slutt på vårt eget liv. Dette hjalp meg til å overvinne ønsket om å begå selvmord og få tilbake kjærligheten til livet!» Marin fikk også kjærlig støtte fra den kristne menighet. Han er riktignok fremdeles ufør, men han sier: «Dagene mine er nå fylt med glede og med fred og også med hyggelige ting å gjøre — faktisk mer enn det jeg har tid til! Alt dette kan jeg takke Jehova og hans vitner for.»

Også den unge sveitsiske mannen som er omtalt innledningsvis i denne artikkelen, fikk hjelp av Jehovas vitner. I dag snakker han om «den godhet som en kristen familie viste» ved å la ham få komme hjem til seg. Han forteller også: «De forskjellige i [Jehovas vitners menighet] inviterte meg senere på omgang, dag etter dag, til å komme og spise hos dem. Det som var til hjelp for meg, var ikke bare at jeg ble vist en slik gjestfrihet, men også det at jeg fikk noen å snakke med.»

Han ble svært oppmuntret av det han lærte ved å studere Bibelen, særlig da han fikk lære om den kjærlighet den sanne Gud, Jehova, har til menneskeheten. (Johannes 3: 16) Hos Jehova vil du nemlig finne et hørende øre. Han vil lytte til det du har å si, når du ’utøser ditt hjerte’ framfor ham. (Salme 62: 8) «Hva Jehova angår, så farer hans øyne over hele jorden» — ikke for å finne feil hos menneskene, men «for at han skal vise sin styrke til gagn for dem hvis hjerte er helt overfor ham». (2. Krønikebok 16: 9) Jehova forsikrer at han vil hjelpe oss, med ordene: «Vær ikke redd, for jeg er med deg. Se deg ikke spent omkring, for jeg er din Gud. Jeg vil styrke  deg. Jeg vil virkelig hjelpe deg. Ja, jeg vil ha et fast grep om deg med min rettferdighets høyre hånd.» — Jesaja 41: 10.

Når det gjelder Guds løfte om en ny verden, sier den sveitsiske mannen: «Det har virkelig hjulpet meg og gjort frustrasjonen min lettere å bære.» Det kristne håp, som blir beskrevet som «et anker for sjelen», innbefatter håpet om evig liv på en paradisisk jord, som Gud har gitt løfte om. — Hebreerne 6: 19; Salme 37: 10, 11, 29.

Du betyr noe for andre

Det kan nok være at du kommer ut for omstendigheter som får deg til å føle at du er helt alene, og at det ikke ville spille noen rolle for noen om du døde. Men husk at det er forskjell på å føle seg alene og å være alene. Bibelen forteller at profeten Elia på et tidspunkt var langt nede. Han sa til Jehova: «Dine profeter har de drept med sverdet, slik at bare jeg er igjen.» Ja, Elia følte seg helt alene, noe han hadde en viss grunn til. Temmelig mange av de andre profetene var blitt drept. Han hadde selv en drapstrussel hengende over seg og hadde flyktet for livet. Men var han egentlig alene? Nei. Jehova lot ham få vite at det var omkring 7000 lojale personer igjen som i likhet med ham trofast bestrebet seg på å tjene den sanne Gud i denne dystre tiden. (1. Kongebok 19: 1—18) Hvordan er det med deg? Kan det være at du i virkeligheten ikke er så alene som du føler deg?

Det finnes mennesker som bryr seg om deg. Du tenker kanskje straks på foreldrene dine, din ektefelle, barna dine og vennene dine. Men det finnes enda flere. I Jehovas vitners menighet vil du finne modne kristne som er interessert i deg, som vil høre på det du har å si, og som vil be sammen med deg og for deg. (Jakob 5: 14, 15) Og om så alle ufullkomne mennesker skulle svikte deg,  finnes det en som aldri vil forlate deg. Kong David sa: «Hvis min egen far og min egen mor forlot meg, ja, da ville Jehova selv ta meg opp.» (Salme 27: 10) Ja, Jehova ’har omsorg for deg’. (1. Peter 5: 7) Glem aldri at du er dyrebar i Jehovas øyne.

Livet er en gave fra Gud. Det er nok så at livet av og til kan virke mer som en byrde enn som en gave. Men kan du tenke deg hvordan du ville føle det hvis du gav noen en kostbar gave og vedkommende kastet gaven fra seg uten engang å ha tatt den skikkelig i bruk? Som ufullkomne mennesker har vi knapt nok begynt å ta i bruk den gave som livet er. Bibelen viser at det livet vi lever i dag, faktisk ikke er «det virkelige liv» sett fra Guds synspunkt. (1. Timoteus 6: 19) I nær framtid kommer livet vårt til å bli mye mer tilfredsstillende, innholdsrikt og lykkelig.

Bibelen sier: «[Gud] skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer; heller ikke sorg eller skrik eller smerte skal være mer. De ting som var før, er forsvunnet.» (Åpenbaringen 21: 3, 4) Prøv å forestille deg hvordan det blir å leve når disse ordene blir oppfylt. Ta deg god tid. Prøv å danne deg et helhetlig, fargerikt mentalt bilde. Dette bildet er ikke bare fri fantasi. Når du mediterer over hvordan Jehova handlet med sitt folk i fortiden, vil din tillit til ham etter hvert vokse, noe som vil gjøre dette bildet enda mer virkelig for deg. — Salme 136: 1—26.

Det kan ta litt tid før du fullt ut gjenvinner lysten til å leve. Be om og om igjen til «all trøsts Gud, som trøster oss i all vår trengsel». (2. Korinter 1: 3, 4; Romerne 12: 12; 1. Tessaloniker 5: 17) Jehova Gud vil gi deg den styrke du trenger. Han kommer til å lære deg at livet er verdt å leve. — Jesaja 40: 29.

[Ramme/bilde på side 9]

Hvordan kan du hjelpe en som synes å gå med selvmordstanker?

Hva bør du gjøre hvis noen betror seg til deg og sier at han tenker på å ta sitt eget liv? «Vær flink til å lytte,» heter det i veiledningen fra det amerikanske senter for sykdomskontroll og forebyggelse (CDC). La ham fortelle hvordan han føler det. Men en som går med selvmordstanker, vil ofte være innadvendt og lite meddelsom. Anerkjenn den smerte eller følelse av håpløshet som han kjemper med, som noe virkelig. Hvis du forsiktig nevner noen bestemte forandringer i hans måte å være på som du har merket deg, kan det være at du får ham til å åpne seg og betro seg til deg.

Vis empati når du lytter. «Det er viktig at du understreker at det betyr noe for deg og for andre at han lever,» sier CDC. La ham få vite om hvor knust du og andre ville bli hvis han skulle dø. Hjelp ham til å forstå at Skaperen bryr seg om ham. — 1. Peter 5: 7.

Noen sakkyndige anbefaler også at man fjerner alt som vedkommende kunne bruke for å begå selvmord — særlig skytevåpen. Hvis situasjonen virker alvorlig, vil du kanskje oppfordre ham til å søke legehjelp. I ekstreme tilfeller vil du kanskje ikke ha annet valg enn selv straks å tilkalle slik hjelp.

[Ramme på side 11]

«Vil Gud tilgi meg disse følelsene?»

Det å komme sammen med Jehovas vitner har hjulpet mange til å få bukt med selvmordstanker som de har hatt. I vår tid er det likevel ingen som er immun mot stress eller mot depresjon. Kristne som har vurdert å ta sitt eget liv, kjemper ofte med en sterk skyldfølelse fordi de har hatt slike tanker. Skyldfølelsen blir gjerne en ekstra byrde. Så hvordan kan man håndtere slike følelser?

Det er verdt å merke seg at noen trofaste menn og kvinner i bibelsk tid gav uttrykk for temmelig negative følelser angående livet. Rebekka, som var gift med patriarken Isak, ble en gang så fortvilt over et problem i familien at hun sa: «Jeg har begynt å avsky mitt liv.» (1. Mosebok 27: 46) Job, som mistet barna sine, sin velstand og sin sosiale posisjon og dessuten ble svært syk, sa: «Min sjel føler i sannhet vemmelse ved mitt liv.» (Job 10: 1) Moses ropte en gang til Gud: «Jeg [ber] deg heller drepe meg.» (4. Mosebok 11: 15) Elia, en av Guds profeter, sa en gang: «Det er nok! Ta nå min sjel bort, Jehova.» (1. Kongebok 19: 4) Og profeten Jona sa gang på gang: «Det er bedre at jeg dør, enn at jeg lever.» — Jona 4: 8.

Fordømte Jehova disse personene for at de følte det slik? Nei. Han lot til og med disse utsagnene bli bevart i Bibelen. Det er på den annen side svært viktig å merke seg at ingen av disse trofaste personene lot følelsene drive dem til selvmord. Jehova satte pris på dem; han ville at de skulle fortsette å leve. Faktum er at Gud til og med interesserer seg for de ondes liv. Han oppfordrer de onde til å vende om ’og virkelig bli i live’. (Esekiel 33: 11) Hvor mye mer ønsker han vel ikke da at de som er opptatt av å ha hans gunst, skal fortsette å leve!

Gud har tilveiebrakt sin Sønns gjenløsningsoffer, den kristne menighet, Bibelen og det dyrebare privilegium som bønn er. Bønn er en forbindelseslinje til Gud hvor du aldri vil få opptattsignal. Gud kan og vil lytte til alle som vender seg til ham med et ydmykt, oppriktig hjerte. «La oss derfor med frimodighet i tale tre fram for den ufortjente godhets trone, for at vi skal få barmhjertighet og finne ufortjent godhet til hjelp i rette tid.» — Hebreerne 4: 16.

[Ramme på side 12]

Har noen som stod deg nær, tatt sitt eget liv?

Når noen begår selvmord, får nærmeste familie og nære venner en stor følelsesmessig belastning. Mange klandrer seg selv for det som har skjedd. De vil ofte si: «Hvis jeg bare hadde brukt litt mer tid sammen med ham den dagen», «Hvis jeg bare ikke hadde sagt det jeg sa den gangen», «Hvis jeg bare hadde gjort litt mer for å hjelpe ham» og lignende. De tenker gjerne som så at «hvis jeg bare hadde gjort det eller det, hadde han fortsatt vært her». Men er det fornuftig å ta på seg skylden for at en annen person har begått selvmord?

Husk at det i ettertid er bare så altfor lett å se tegnene på selvmordsplaner. Det er noe annet i tiden før tragedien inntreffer. Bibelen sier: «Hjertet alene kjenner sin bitterhet, og ingen fremmed kan ta del i dets glede.» (Ordspråkene 14: 10, Tanakh) Noen ganger er det helt umulig å oppdage hva et annet menneske tenker eller føler. En som går med selvmordstanker, vil vanligvis rett og slett ikke klare å fortelle andre, ikke engang sine nærmeste, om sine innerste følelser.

Boken Giving Sorrow Words sier følgende vedrørende tegn på at en person tenker på å begå selvmord: «Det som er det faktiske forhold, er at det vanligvis ikke er så lett å oppdage slike tegn.» Boken sier også at man ikke nødvendigvis hadde greid å forhindre tragedien selv om man hadde oppdaget slike tegn. I stedet for å pine og plage deg selv kan du finne trøst i kong Salomos vise ord: «De levende vet at de skal dø; men de døde vet slett ingen ting.» (Forkynneren 9: 5) Den døde blir ikke pint i noe brennende helvete. Og den mentale og følelsesmessige fortvilelsen som fikk ham til å ta livet sitt, har tatt slutt. Han lider ikke; han har fått ro.

Det beste du nå kan gjøre, er nok å konsentrere deg om de levendes, deriblant ditt eget, ve og vel. Salomo sa videre: «Alt det din hånd finner å gjøre, gjør det med din kraft» — mens du lever. (Forkynneren 9: 10) Du kan gjøre dette i trygg forvissning om at utsiktene til framtidig liv for dem som har begått selvmord, ligger i Jehovas hender, hos ham som er «den inderlige barmhjertighets Far og all trøsts Gud». — 2. Korinter 1: 3. *

[Fotnote]

[Bilder på side 8]

Snakk med noen

[Bilde på side 10]

Du betyr noe for andre