De unge spør . . .

Hva er det som er så galt med å ta igjen?

«Han fornærmet meg.» — Conneel, 15 år gammel, fengslet for mord.

Den 14 år gamle Andrew, som drepte en lærer på en skoledans, sa at han hatet lærere og foreldrene sine, og at han var sint på jenter fordi de overså ham.

BLADET Time kaller det «en dødelig trend». En sint ungdom smugler et våpen inn på skolen og begynner å skyte mot klassekamerater og lærere. Det har i den senere tid vært flere slike tragiske hendelser i USA. Ja, en fjernsynskanal som formidler nyheter, sa at «volden har eksplodert».

Heldigvis er det fremdeles ikke så ofte det skjer slike skyteepisoder på skolen. Likevel viser slike forbrytelser som nylig er blitt begått på grunn av raseri, hvor sinte noen ungdommer i virkeligheten er. Hva kan utløse slike raserianfall? Noen av disse ungdommene var tydeligvis rasende fordi de mente at noen som hadde myndighet, hadde behandlet dem urettferdig eller misbrukt makten sin. Andre var blitt sinte fordi de hadde vært utsatt for vedvarende mobbing fra jevnaldrende. En gutt på tolv år som skjøt en klassekamerat og så seg selv, var blitt mobbet på grunn av overvekt.

Riktignok vil de fleste ungdommer aldri tenke alvorlig på å begå slike ekstreme voldshandlinger. Men det er ikke lett å kjempe mot såre og vonde følelser som du kan ha hvis du er et offer for rasisme, tyrannisering eller mobbing. Ben tenker tilbake på da han gikk på skolen, og sier: «Jeg var hele tiden kortere enn de fleste på min alder. De andre barna mobbet meg også hele tiden fordi jeg var glattbarbert på hodet, og de brukte å gi meg et klask der. Dette gjorde meg veldig sint. Og som om ikke det var nok: Da jeg gikk for å få hjelp fra dem som hadde myndighet, ignorerte de meg. Dette førte til at jeg ble enda mer sint.» Ben sier videre: «Det eneste som hindret meg i å ta et våpen og skyte disse menneskene, var at jeg ikke hadde tilgang til noe våpen.»

Hvordan bør du se på ungdommer som vil ta igjen overfor dem som har såret dem? Og hva kan du gjøre hvis du selv blir dårlig behandlet? Du kan få svar på dette ved å tenke over hva Guds Ord sier.

Selvkontroll — et tegn på styrke!

Det er ikke noe nytt at noen opplever å bli dårlig og urettferdig behandlet. En bibelskribent kom med dette rådet: «Avstå fra vrede og la voldsom harme fare; vær ikke opphisset,  bare for å gjøre det som er ondt.» (Salme 37: 8) Altfor ofte fører et raserianfall til at man mister selvkontrollen og ikke tenker på konsekvensene. Det å tillate seg selv å bli «opphisset» kan resultere i et vredesutbrudd. Hva kan da skje?

Tenk over Bibelens beretning om Kain og Abel. «Kain ble opptent av stor vrede» overfor sin bror, Abel. Det førte til at Kain «mens de var ute på marken . . . gikk løs på sin bror Abel og drepte ham». (1. Mosebok 4: 5, 8) En annen som fikk ukontrollerte raseriutbrudd, var kong Saul. Han var misunnelig på den unge Davids militære bedrifter, og han kastet faktisk mer enn én gang spyd, ikke bare etter David, men også etter sin egen sønn Jonatan. — 1. Samuelsbok 18: 11; 19: 10; 20: 30—34.

Det er sant at man noen ganger med rette kan være sint. Men selv rettferdig harme kan føre til onde ting hvis den ikke blir holdt under kontroll. For eksempel hadde Simeon og Levi god grunn til å være sinte på Sikem da de hørte at han hadde voldtatt søsteren deres, Dina. Men i stedet for å bevare roen ble de opptent av et voldsomt raseri, noe som framgår av følgende uttalelse som de kom med senere: «Skal noen få behandle vår søster som en prostituert?» (1. Mosebok 34: 31) Da sinnet deres kom i kok, «tok [de] hvert sitt sverd og gikk til byen uten at noen ante uråd, og de drepte enhver av mannkjønn» som bodde i Sikems by. Raseriet deres smittet, for «de andre sønnene til Jakob» var med på dette morderiske angrepet. (1. Mosebok 34: 25—27) Selv flere år senere forbannet Simeon og Levis far, Jakob, deres ukontrollerte sinne. — 1. Mosebok 49: 5—7.

Vi kan lære noe viktig av denne beretningen: Ukontrollert sinne er ikke et tegn på styrke, men på svakhet. Ordspråkene 16: 32 sier: «Den som er sen til vrede, er bedre enn en veldig mann, og den som behersker sin ånd, er bedre enn den som inntar en by.»

Hvorfor det er uklokt å ta igjen

Bibelen gir oss dette rådet: «Gjengjeld ikke noen ondt med ondt . . . Hevn dere ikke selv.» (Romerne 12: 17, 19) Det å ta igjen — enten ved å bruke fysisk vold eller bare ved å bruke harde ord — er en ugudelig handling. Det er dessuten ikke særlig lurt. For det første fører vold ofte til mer vold. (Matteus 26: 52) Og sårende ord vil ofte føre til flere sårende ord. Husk også på at sinne ofte kan være uberettiget. Kan du for eksempel vite med sikkerhet om den personen som har fornærmet deg, virkelig mente å såre deg? Kan det simpelthen være at han bare uttrykte seg tankeløst eller klosset? Og om det så var ondsinnethet som lå til grunn, er det da virkelig nødvendig å svare med samme mynt?

Tenk over det Bibelen sier i Forkynneren 7: 21, 22: «Fest heller ikke ditt hjerte ved alle de ord som folk kan tale, for at du ikke skal få høre din tjener nedkalle ondt over deg. For ditt eget hjerte vet godt at du, ja du, også mange ganger har nedkalt ondt over andre.» Det er ikke hyggelig at andre sier stygge ting om deg. Men Bibelen viser at dette er en del av livet. Har kanskje ikke også du sagt ting om andre som helst skulle ha vært usagt? Hvorfor skulle du så overreagere når noen sier noe lite pent om deg? Den beste måten å takle erting på er som regel å ignorere det hele.

Det er heller ikke lurt å overreagere når du føler at du er blitt dårlig behandlet. En tenåring som heter David, forteller hva som skjedde en gang han spilte basketball med noen medkristne. «En fra det andre laget kastet ballen på meg,» sier han. Raskt konkluderte David med at dette var gjort med overlegg, og han tok igjen ved å kaste ballen tilbake på den andre spilleren. «Jeg var virkelig sint,» innrømmer David. Men så bad han til Jehova før situasjonen ble verre. Han sa til seg selv: «Hva er det jeg gjør, siden jeg vil slåss med en kristen bror?» Senere bad de hverandre om unnskyldning.

I slike tilfeller er det fint å huske på Jesu Kristi eksempel. «Når han ble skjelt ut, begynte han ikke å skjelle igjen. Når han led, begynte han ikke å true.» (1. Peter 2: 23) I stedet  for å ta igjen når du blir satt under press, bør du be Gud om hjelp til å bevare selvkontrollen. Han vil gavmildt «gi hellig ånd til dem som ber ham». (Lukas 11: 13) I stedet for å ta igjen hvis noen fornærmer deg, kan du kanskje gå bort til ham og snakke med ham. (Matteus 5: 23, 24) Hvis du stadig blir utsatt for alvorlig sjikane, kanskje fra plageånder på skolen, bør du ikke søke en voldelig konfrontasjon. Du bør heller ta praktiske skritt for å beskytte deg. *

En ungdom som fikk bukt med sitt raseri

Mange ungdommer har fulgt disse bibelske prinsippene med godt resultat. Catrina ble som liten adoptert bort. Hun sier: «Jeg hadde problemer med å beherske raseriet mitt fordi jeg ikke forstod hvorfor min biologiske mor gav meg bort. Dette gikk ut over min adoptivmor. Av en eller annen dum grunn følte jeg at hvis jeg såret henne, hevnet jeg meg i virkeligheten på min biologiske mor. Så jeg gjorde alt mulig — jeg fornærmet henne, stampet i gulvet og skrek. Jeg likte særlig å slenge igjen dørene. Jeg brukte også å si ’Jeg hater deg!’ — alt sammen fordi jeg var så sint. Når jeg ser tilbake, kan jeg ikke forstå at jeg kunne gjøre disse tingene.»

Hva var det som hjalp Catrina til å få kontroll over sinnet sitt? Hun svarer: «Det å lese i Bibelen! Det er så viktig fordi Jehova vet hvordan vi har det.» Catrina fikk også trøst når hun og familien hennes leste Våkn opp!-artikler som tok for seg hennes bestemte familiesituasjon. * «Vi klarte å sette oss ned sammen og forstå hverandres følelser,» sier hun.

Du kan også lære å kontrollere sinnet ditt. Hvis du blir utsatt for erting, mobbing eller annen dårlig behandling, kan du huske på det som står i Bibelen i Salme 4: 4: «Bli opprørt, men synd ikke.» Disse ordene kan hjelpe deg til ikke å gi etter for et ødeleggende raseri.

[Fotnote]

[Bilde på side 15]

Ofte er den beste måten å takle mobbing på simpelthen å ignorere det hele